Yooka-Laylee imponerer på alle områder!

Suksessen lot ikke vente på seg da spillet ble lagt ut på Kickstarter. Som en slags spirituell oppfølger til klassiske Banjo-Kazooie, begynte plattformeventyret Yooka-Laylee å bygge seg opp en trofast fanskare helt fra begynnelsen av. I etterkant har utviklerne hos Playtonic tatt seg tiden de trenger, men de har jevnlig levert oppdateringer og rapporter fra arbeidet sitt. Nå har de dessuten satt sammen en spillbar demo med ett av nivåene i sin helhet, som vi i Gamereactor ble invitert til å teste ut. Vi takket ja, og det var et valg vi definitivt ikke angret på.

At dette spillet følger i fotsporene til Banjo-Kazooie var tydelig umiddelbart, og det er ikke så rart. Det har hele tiden vært hensikten å fange magien til det opprinnelige eventyret, og deler av teamet hos Playtonic var faktisk med da Rare lagde klassikeren sin. Inspirasjonen fra denne tiden er gjennomgående for Yooka-Laylee, og man ser det i alt fra den visuelle stilen til humoren. Alt sammen skriker Rare, samtidig som det har et snev av plattformspillene fra Nintendo 64-æraen i seg. Men det føles slett ikke gammeldags!

Bamjo-Kazooie og liknende spill hadde nemlig nokså stive og klønete kontroller etter dagens standard, og en del av å bringe denne typen spill over i den moderne tidsalder går ut på å rette opp i den slags. Man må gi spilleren noe moderne å forholde seg til, samtidig som de nostalgiske følelsene får fritt utløp.

Og når det gjelder kontrollene klarer Yooka-Laylee seg veldig bra. Bevegelsene følets myke og naturlige gjennom hele demoen, enten man løp rundt eller slåss mot fiender. Samtidig kunne vi fort konstatere at stresset forbundet med å nå avsatser et stykke unna, eller rettere sagt å ikke nå dem, er en ting av fortiden. Her har man hele tiden full kontroll over det som foregår på skjermen.

Å manøvrere seg rundt i omgivelsene er sjarmerende på egenhånd, og i tillegg kommer humoren. Der spillet fokuserer på myke bevegelser på den tekniske siden, er personligheten knyttet til komedie. Den første figuren vi møtte i demoen var slangen Trowzers, som fremstod som en artig karakter. Han satte effektivt tonen for et humør som skulle vedvare gjennom hele demoen. Her snakker vi nemlig ordspill og vitser hver gang anledningen byr seg, akkurat som i Banjo-Kazooie. Takket være et godt manus føltes vitsene dessuten friske og underholdende, og man tenkte aldri at utviklerne prøver for hardt å være morsomme. Hvis de klarer å holde samme nivået gjennom hele spillet har vi definitivt et morsomt eventyr å se frem til, det skal være sikkert og visst.

Ellers imponerte også demoen med sin størrelse. Den hadde "bare" av ett nivå fra fullversjonen, men det var likevel så mye å utforske at vi ikke på langt nær hadde nok tid til å oppleve alt. Nivået bestod av et romslig område å utforske, der diverse utfordringer slåss om oppmerksomheten. Det var figurer å snakke med, hemmeligheter å avdekke og plattformseksjoner å jobbe seg gjennom. Å velge hvilken del av spillet sitt man skal presentere i en demo er alltid vrient, men her traff Playtonic virkelig blink. Vi måtte faktisk tvinge oss selv til å legge fra oss kontrolleren da tiden var ute, og dét er alltid et meget godt tegn.

På den visuelle siden er også nivået høyt. De fargerike røttene til inspirasjonskildene har ikke blitt glemt, men teknikken har fått en real ansiktsløftning. Resultatet er det klassiske uttrykket til en 3D-plattformer fra gammelt av, kombinert med moderne teksturer og teknikker. Vi fleiper ikke når vi sier at det ser utrolig bra ut. Området vi fikk besøke hadde et skogstema, med levende, grønne farger overalt. Lysstyrken er dessuten skudd opp til 11, slik at alt fremstår lysende og lekkert.

Selve oppdragene i demoen så ikke ut til å være lenket opp til den sentrale historien, ettersom denne ikke var fokuset til demoen. Samtidig ga de oss et inntrykk av hva vi kan forvente. Det finnes en rekke utfordringer å ta del i, som gir deg belønninger i form av såkalte pagies. Dette er spillets valuta, som du trenger nok av for å jobbe deg videre. Utfordringene er varierte, og dekker alt fra å beskytte venner fra monstre til å kjøre i en gruvevogn mens samler inn diamanter. Vi så ikke så mye banebrytende innovasjon, men alt sammen var helhetlig og solid satt sammen.

I det hele tatt fremstår Yooka-Laylle som et helstøpt spill så langt. Det fremstår som en verdig og moderne åndelig oppfølger til Banjo-Kazooie, som også klarer å stå på sine egne ben. Spillet tar alt som gjorde klassikerne i sjangeren så gode, samtidig som elementene forbedres og moderniseres. Dermed er ikke Yooka-Laylee en sjelløs kopi, men tvert imot sitt eget spill med sin egen sjarm og identitet. Vi fikk definitivt mersmak av demoen, og vi gleder oss til fullversjonen. Denne ankommer PC, Playstation 4, Xbox One og Wii U til neste år.