Mange av dere kjenner kanskje allerede til Team 17, og forbinder de mest med drapslystne små makk og flyvende sauebomber. Det er der jeg óg ble kjent med de, men i det siste har de virkelig spredt vingene sine og omfavnet mange andre spilltyper også, som Yooka-Laylee, The Escapists, og det stressgøye Overcooked.
Nå kommer imidlertid deres nyeste prosjekt ut, utviklet av Villa Gorilla, som er et sjumilsskritt i retningen sjarmerende og koselig.
Du styrer gjødselsbillen Yoku på hans første dag som postmester på øya Mokumana. Når du endelig kommer frem til øya blir du tatt imot av den avtroppende pterodactyl-postmesteren, eller posterodactylen, som før han blir pensjonist på fulltid ønsker deg lykke til og gir deg retningen til postkontoret - og så er det bare å rocke og rulle!
Og her, etter en lynkjapp introduksjon, starter spillet. Eller, det ville det gjort hadde jeg ikke blitt så oppslukt i musikken at jeg bare sonet ut og koste meg med den i fem minutter, før jeg husket at jeg faktisk hadde et spill og spille! For så fornøyelig og oppløftende er lydsporet at jeg lurer på om utviklerne har ofret et fabeldyr for å oppnå et slikt nivå med glede.
(Og bare SE så pokkers glad den billen ser ut!)
Etter å ha summet meg begynner eventyret! Jeg hadde ikke hørt om spillet overhodet før jeg begynte på det, så jeg tenkte å dele noen av stikkordene for hva jeg tenkte og følte de første par minuttene:
Som du kan skjønne av det siste punktet er undertegnede heller glad i flipperspill, og som et resultat av at det var særs få av dem i bygda hvor jeg vokste opp, så spilte jeg hovedsakelig flipperspill på familiens PC eller på Amigaen min - derfor er det pussig nok de digitale representasjonene av flipperbrettene som får nostalgihjertet mitt til å banke hardest.
Siden Yoku er en gjødselsbille har han en ball som han ruller med seg overalt på øya, og selv om du kontrollerer Yoku direkte er det likevel denne ballen du oftest bruker til å bevege deg rundt i omgivelsene - og den som fungerer som selve pinballen. Mokumana er fylt med flippere som brukes til å manøvrere seg rundt omkring på øya ved at du slenger Yoku og ballen hans veggimellom. Det er i og for seg en god idé, men det er utførelsen som virkelig skinner her - for øya er bygd opp som en rekke, mer eller mindre, sammenhengende flipperspill, med tilhørende flipperspill-mekanikk og teknikker du må bruke for å utføre oppgaver og oppnå mål: Bumpere, telllere, loops, presisjonsmål og så videre. Spesielt fornøyelig er det derfor at Villa Gorilla har fått flipperene til å føles veldig autentiske, med en passende lydeffekt som prikken over i-en.
Når du har kommet deg et stykke innover møter du etter hvert beboerne på øya, som selvfølgelig har forespørsler og problemer du kan hjelpe dem med. Dette er nok noe utenfor arbeidsbeskrivelsen til en postmester, men om det å bistå naboen din med å rydde huset for sot-ånder i det virkelige liv betød å klare et flipper-brett, så hadde vi nok sett en betydelig økning i hjelpevillighet og samhold rundt om i landet.
Alt er ikke solskinn og regnbuer i spillet dog (eller, jo, det er det på en måte, men fra et historieperspektiv iallefall!), for du finner etter hvert ut at den eldgamle øy-guden som har slått seg til ro her lider av en forbannelse som har kastet den inn i en urolig søvn. Men posten skal frem! Så Yoku trekker posthatten ned i ansiktet og gjør seg klar til å levere rettferdighet såvel som brev.
Det er kanskje ikke en veldig dyp historie, men den gjør jobben - for du må være særdeles kaldhjertet for å si nei til å hjelpe de søte øyboerne. Du kan også få oppgraderinger til Yoku som takk for jobben, disse oppgraderingene kan være ting som muligheten til å bære med deg mer frukt (som brukes som valuta på øya). For rundt omkring finner du låste flippere du kan betale frukt for å få låst opp, og dermed får tilgang til deler av øya du ikke kunne nå tidligere. Så de får hjelp, og du får lekt deg med flere flipperbrett. Win-win!
Og for å forhindre at ting føles for repetitivt har de forskjellige delene av øya unike utfordringer og hindre du må klarere - ett segment under bakken, for eksempel, er infisert med snegler som eksploderer om du kommer i kontakt med dem. Dette bidrar til et mer variert spill, og musikken endres selvfølgelig etter hvilken del av øya du spiller på.
Villa Gorilla har med andre ord klart å lage et enormt sjarmerende sammenhengende flipperspill, hvor du sømløst beveger deg mellom brett og løser små puslespill for å komme deg videre, som virkelig gir deg følelsen av å spille flipper.
Det mangler småting som high scores, men om det er rene skrytetall du er ute etter er nok kanskje et faktisk flipperspill å foretrekke. For meg så er denne avslappende kombinasjonen av autentisk flipper og koselig setting helt perfekt, og det passer veldig bra å plukke opp om du må søke ly fra solen i denne sinnsyke hetebølgen vi nå opplever.