Mutantene er fortsatt blant oss, og de holder seg ennå i det skjulte. De vet nemlig godt, at vanlige mennesker som oss ikke har mye til overs for dem. Allikevel er det mutantene, som beskytter oss mot de onde kreftene, og derfor fortsetter de å trene opp deres ferdigheder under kyndig veiledning av Professor Xavier. Det gjorde de også forrige gang vi så dem, men denne gangen gjør de det mye bedre.
Vold avler vold
X-Men: Mutant Academy II forsetter der forgjengeren slapp og tilbyr samme muligheter for få utløp for aggressive tendenser. Man kan velge Arcade Mode og slåss mod en rekke X-Men - skurker såvel som helter. Kommer man helskinnet gjennom, belønnes man med forskjellige bonuser, blant annet nye figurer.
I Versus Mode kan man utfordre en kompis til kamp, mens Survival er for folk som vil teste hvor slagferdige de egentlig er. Her kastes man ut i en kamp for overlevelse, hvor man må beseire så mange motstandere som mulig, før man selv bukker under.
Som rosinen i pølsa er det så Academy Mode. Velger man denne, fraktes man til Professor Xaviers hemmelige trenings-center, hvor man kan pusse på kampteknikken sin, mot harmløse hologram-motstandere. Når man starter spillet for første gang, er det derfor en god idé å ta et par omganger i Academy Mode, så man kan lære å kjenne de forskjellige X-Men og deres forskjellige kampteknikker.
Ny i klassen
Cyclops, Storm, Toad og Gambit var bare noen av de 10 figurene, som befolket forgjengeren og de er alle tilbake på skolebenken i Mutant Academy II. Utvalget har også blitt utvidet siden sist, med 6 nye mutanter, blant annet Nightcrawler, som er en vever liten fyr med en skarp kårde og evnen til å hoppe inn og ut av dimensjoner til stor forvirring for motstanderen, Rogue er en annen nykommer, og med hennes evne til å kopiere motstanderens krefter og spesielle egenskaper, er hun en motstander man skal frykte.
Nå er det alltid gøy å møte nye ansikter, men det beste av alt er nok de nye superkreftene, som alle X-Men er i besittelse av. De nye superkreftene kommer i 3 styrker - svak, middel og kraftig. I bunnen av skjermen har man 3 kasser, som fylles opp en etter en, når man banker løs på motstanderen. Når de er fylt opp, kan man aktivere dem ved hjelp av en rask taste-kombinasjon på controlleren, og deretter se hvordan motstanderen blir maltraktert. En anne lekker detalj er, at man kan dirigere kraften fra den ene kassen til den andre, hvis man må få samlet opp krefter til et raskt angrep.
Opp og ned og fra side til side
Kampene foregår som alltid i en fargerik verden, men stikk motsatt hva som er god skikk og bruk, er ikke dette spillet i full 3D, som vi kjenner det fra blant annet Tekken-serien. Det betyr, at man bare kan bevege seg frem og tilbake og opp og ned, så trikset med å bare ta en rask rulling til siden går ikke. Det er altså vanskelig å komme seg vekk fra motstanderens angrep, hvilket gjør kampene intense som bare f***, da man hele tiden må være på tåhev og på offansiven.
Derfor er det også gøy, at styringen er så let og enkel, og at styrkeforholdet mellom de forskjellige figurene er blitt mye mer avbalansert enn sist. Det krever ikke den råeste finger-gymnastikken å aktivere en av de altødeleggende superkreftene - og en stor og mektig kar som Magneto er heller ikke helt umulig å få ned i knestående, selv om det krever litt beinarbeid. Dette gjør X-Men Mutant Academy II til et spill, hvor alle kan være med.
Regnestykket går opp
Av utseende hører ikke spillet til blant de beste, hvilket først og fremst skyldes den litt daterte grafikken. Allikevel har det blitt plass til flotte detaljer og et pluss er også den flytende figuranimasjonen. Legger man sammen alt dette, får man en solid omgang beat’em-up, som puster litt ekstra liv i den aldrende PSOne'en. Teknisk sett er det ikke mye å hvie etter, men digger man beat’em-up - eller har man bare en svakhet for X-Men’s univers- er X-Men Mutant Academy II et spill, som er verdt å prøve.