Xenon Racer

Året er 2030, og elektriske biler har inntatt bilsporten for fullt. 3DClouds.it prøver å gi oss en forsmak på hvordan det vil se ut i fremtiden, men ut fra hva jeg har sett de siste timene håper jeg virkelig ikke de er klarsynte.

Bare så det er sagt med en gang er Xenon Racer en arkaderacer og på ingen måte en simulator. Den første tanken som slår meg ved oppstart av spillet er det første Ridge Racer 7 til PlayStation 3, og sammenligningen med nettopp det spillet er gjennomgående i opplevelsen med Xenon Racer. Problemet med det er at i 2011 kunne Ridge Racer 7 regnes som et bra spill, men i 2019 trenger vi helt andre egenskaper for å bli tilfredsstilt på spillfronten.

Kjørefysikken i Xenon Racer er som nevnt alt annet enn realistisk. Svinge kan jeg kun gjøre ved å legge inn drifting ettersom bilen beveger seg marginalt til siden ved kun rattutslag. Dette gjør det hele litt vanskelig i starten, men det går rimelig kjapt å tilpasse seg, og mestringsfølelsen forsvinner derfor etter kort tid.

Spillet kunne reddet seg inn ved bruk av god grafikk og et godt lydspor, men også på dette området kommer 3DClouds.it til kort dessverre. Omgivelsene er firkantet, og selv om de prøver å gjøre steder som Dubai noe gjenkjennelig blir det hele litt halvveis, og det ser rett og slett ikke bra ut. Jeg skal være snill nok til å ikke kritisere lyden fra bilene for mye ettersom vi ikke vet hvordan fremtidens elbiler i bilsporten kommer til å låte, men musikksporene de har valgt til spillet er ensformig og blir fort byttet ut med en Spotify-liste som passer langt bedre.

Alt er derimot ikke helt mørkt i dette spillet. Det flyter nemlig ekstremt godt uansett hvilken hastighet jeg får opp i min ferd rundt om i Tokyo og London ved bruk av Xenon-gass for å få ekstra boost. Dette er selvsagt en svært viktig del av et spill som er bygd på fart, men jeg sitter uansett ikke helt med en fartsfølelse som forventet.

Å kjøre mot datastyrte motstandere er alltid en varierende opplevelse i bilspill, og det er det også i Xenon Racer. I de fleste andre spill starter motstanderne lett, for så å øke gradvis. Det ble derfor en litt annerledes opplevelse for undertegnede da det viste seg at vanskelighetsgraden på motstanderne gikk opp og ned som en jo-jo nærmest mellom hvert løp. Dette gjør det hele litt mer uforutsigbart noe som jeg vil regne som positivt.

Dessverre fikk jeg ikke prøvd flerspillerdelen av spillet ettersom det ikke var noen lobbyer å finne, men heldigvis har 3DClouds.it inkludert splitscreen flerspiller som kan forlenge tiden dette spillet faktisk er verdt å spille.

Innholdet i Xenon Racer er ikke direkte imponerende. En kort karrieremodus, og begrenset med utfordringer utover dette gjør at det fort blir kjedelig. På den positive siden kan bilene tilpasses på en rekke områder, noe som forlenger levetiden til spillet noe dersom jeg hadde hatt tålmodigheten til å låse opp nye deler, og leke meg med denne delen. For min del blir det dessverre litt for lite.