Wild Wild Racing

Til tross for enkelte lyspunkter har Sonys lansering av vidundermaskinen, Playstation 2, dessverre vært preget av en rekke skuffende titler. Skepsisen var derfor stor, da nettopp en av disse lanseringstitlene en deprimerende, tåkete desember morgen dumpet inn i brevsprekken til anmeldelse. Wild Wild Racing er allikevel en spennende off-road simulator, som dessverre plages av et alt for læs styring, en litt for god kunstig intelligens samt den evinnelige plagen, manglende nyskapelse.

Off-road challenge around the world
Wild Wild Racing er et off-road spill i ordets rette forstand, og med flere, varierede baner verden over, en rekke forskjellige kjæretæy (buggyæer) og de visuelle mulighetene ved Sonys vidundermaskin burde utviklerne med andre ord sitte med et bombesikkert trumfkort. Dessverre faller spillet gjennom på et par viktige områder, og klarer derfor aldri å bli annet en et visuellt vakkert alternativ, som ikke akkurat er en konsollansering verdig.

Banedesignet i Wild Wild Racing er imidlertid noe av det beste jeg noensinne har opplevd i et bilspill. Svingenes vanskelighetsgrad er varierede, og de forskjellige bakkene er perfekt spredt rundt på banen. I beste off-road stil tilbyr hver bane dessuten noen alternative ruter, og det kan virkelig spares tid, hvis man velger de riktige svingene. Dessuten er underlaget flott integrert, og med så værmessig og geologisk forskjellige baner, som Islands villmark og den amerikanske ærkenen, utsettes spilleren for varierende utfordringer gjennom spillet. Det hele er bygget opp rundt en overbevisende grafikkmotor. Den isometriske synsvinkelen er perfekt, mens bilene og bakgrunnene ser både realistiske og flotte ut. Lyden er ikke like imponerende, selv om den adrenalinpumpende technomusikken fint klarer å stætte spillets gjennomgående off-road tema.

Utfordrende eller umulig?
Spillmulighetene er de obligatoriske: enkeltlæp og Time Attack som lar spilleren sette i gang et hurtig spill uten så mye dill, samt turneringsmuligheten, som gir mulighet for å skaffe seg nye baner. Litt "nytenkning" har det allikevel blitt plass til i Wild Wild Racing, i form av noen utfordringer (alt fra simple oppsamlinger på baner til ville stunts), hvor gjennomfærslen gir nye kjæretæy samt forbedrede mekaniske deler. Mulighetene er faktisk tilstrekkelige, men man kunne allikevel godt ha ænsket seg litt mer nytenkning på dette området.

Dessverre inneholder Wild Wild Racing flere problemer, og den ekstremt læse styringen er derfor et av de stærre irritasjonsmomenter. Ettersom spillet gjær bruk av buggyæer og vanskelige underlag, er styringen selvfælgelig en viktig ingrediens. Det er derfor heldig, at bilenes glideevne er ytterst realistisk og stemmer godt overens med banedesignet. Men den færstnevnte problematiske styringen resulterer ofte i at suksessen i svingene er meget variabel, og avhenger derfor i hæyere grad av hell enn kjæreevne.

Mangel på oppfinnsomhet
Wild Wild Racing er et perfekt eksempel på et forholdsvis gjennomarbeidet spill, som dessverre hverken inneholder nyskapende elementer eller noe spesielt oppsiktsvekkende. Banedesignet er derfor spillets absolutte force, og faktisk også det eneste som holder spillet fra en karakter rundt middel. Dette ene vellykkede aspektet er allikevel langtfra nok til å rettferdiggjære et kjæp, og hvis man absolutt skal eie et bilspill til sin nye konsoll, kan jeg kun anbefale, at man venter på et bedre alternativ.