Tirsdag den 23. oktober ble Nintendo Wii vist frem i Stavanger for første gang.
Over 30 personer i alderen 15-30 år hadde møtt opp til den lille, men spennende visningen. De fleste var til stede fra visningen startet kl. 14.30 til den var slutt kl. 18, for å kunne prøve spillene mest mulig. Selv fikk jeg dessverre bare en fattig time før jeg måtte tilbake på jobb, men fikk i løpet av den tiden prøvd to av spillene og snakket med en del av de ivrige deltakerne. På tre store skjermer, med den nye konsollen plassert i en nisje nedenfor, ble tre ulike spill vist frem:

Wii Sports
Her kunne man spille både tennis, golf og bowling, samt prøve seg i bokseringen. Når spilleren hevet den store, fjernkontrollignende Wii kontrolleren, svingte golfkølla seg på skjermen. Dermed var det bare å svinge kontrolleren mot skjermen på samme måte som man ville gjort med en golfkølle, for å få ballen til å suse av gårde. Utfordringen var å få til rett hurtighet og retning på bevegelsene for å få ball/bowlingkuler til å gå dit man ønsket.
Sensoren i konsollen så utrolig nok ut til å kunne oppfatte signaler fra kontrolleren, selv når kontrolleren ble holdt i motsatt retning av konsollen.

Wario Ware
Wario Ware besto av en rekke minispill som mest av alt minnet om spill til EyeToy. Man fikk en kort instruksjon vha. små ikoner på hva man skulle gjøre i det aktuelle minispillet, og så var det bare å bevege kontrolleren som vist. Her holdt man kontrolleren på de mest utrolige måter, for eksempel vannrett med kortsiden mot konsollen, vannrett med langsiden mot konsollen, loddrett med baksiden av kontrolleren vendt mot konsollen, og vannrett med baksiden vendt mot konsollen. Et sted skulle man sette kontrolleren på sitt eget hode mens man gjorde knebøyninger, et annet sted fikk man plassere kontrolleren på hoftene, idet en rockering dukket opp på skjermen. Denne samlingen minispill fikk virkelig vist hvor følsom og bra sensoren på konsollen er. Man måtte bare passe på å ikke stå for nær konsollen mens man spilte. Da kunne markøren forsvinne fra skjermen.

Legend of Zelda: Twilight Princess
Dette var vel spillet de fleste hadde sett mest frem til. Her holdt man den store kontrolleren i høyre hånd for å svinge med sverdet eller skyte med pil og bue, og den lille kontrolleren i venstre hånd for å styre kameraet. Her måtte man også bruke knappene på kontrollerne, både den store A-knappen på toppen av den store kontrolleren og B-knappen på undersiden, samt analogspaken på den lille kontrolleren. Det så ut til å kreve litt trening for å komme inn i bevegelsene, men når det først var gjort, var det ingenting å utsette på følsomheten av sensoren i konsollen, eller følelsen av interaktivitet man fikk ved å spille med denne typen kontroller. Har man drømt om å svinge sverdet for Link, får man bokstavelig talt sjansen til å gjøre det nå. Jeg testet fiskingen i Zelda, og det fungerte som en drøm! Man styrte båten og kamera med analogspaken og kastet snøret ut vha. den store kontrolleren. Igjen klarte sensoren å registrere bevegelse som foregikk høyt over konsollen. Etterpå dro man inn lina ved å snurre med den lille kontrolleren, noe som føltes veldig fremmed, men også helt unikt. Kontrollerne har små høyttalere, og dermed ble det gjengitt skikkelig fiskesnørelyd under hele fiskingen. Fantastisk morsomt og interaktivt! Dette blir en stor julegave for Zelda-fansen!

Andre spillere hadde også prøvd Trauma Center, men mente at å skjære i løse luften mens man prøver å være så lett på hånden som mulig og ikke kutte virtuelle arterier som ligger under, var ganske vanskelig. Der savnet man noe som kunne gi motstand til hånden.
Nintendos representant kunne også fortelle meg at det ble vist frem et eget Resident Evil spill spesiallaget for Wii på E3. Blir Resident Evil for Wii like interaktivt som det nye Zelda- spillet, kan dette bli skikkelig bra og skummelt!

Jeg har prøvd virtual reality spill, samt sverdkontrolleren som ble gitt ut til Onimusha 3. Wii kontrollerne er mye lettere enn noen av disse og gir en meget bra følelse av interaktivitet. Det å kunne holde på objekter "inne i" spillet, i stedet for å bare å trykke på dem, eller peke på dem, ga faktisk spillopplevelsen en helt ny dimensjon. I tillegg er en kontroller som er både lett og har et bredt bevegelsesmønster, en god nyhet for oss som har en tendens til å få stive håndledd og skuldre når vi spiller.

Det eneste jeg har å utsette på spillene som vi fikk se, var grafikken. Både Warioware og Wii Sports hadde enkel grafikk. Visuelt sett så det nye Zelda spillet meget vakkert ut, med sterke klare farger, bra lyseffekter og et superb kamera, men det manglet de svimlende detaljene og fantastiske fargene som vi har sett på screenshots til andre konsoller.

Men alt i alt var det meget spennende, og ikke minst morsomt, å få oppleve Wii på nært hold. Wiis utvidede interaktivitet fungerer i aller høyeste grad.