Norsk
Gamereactor
forspill
Watch Dogs 2

Watch Dogs 2 er alt originalen skulle være!

Originalspillet er nesten mest kjent for å skuffe forventningsfulle fans. Med oppfølgeren har Ubisoft lyttet til disse stemmene, og skapt spillet vi trodde vi skulle få forrige gang...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Ubisoft lytter til fansen sin, det skal være sikkert. Det første Assassin's Creed-spillet var fullt av gode ideer, men ble holdt tilbake av en hovedperson uten dybde og kjedelige "sitt ned og hør på denne samtalen"-oppdrag. Etter feedback fra fansen kom oppfølgeren, og Assassin's Creed II maktet å ta vare på de gode sidene samtidig som hovedpersonen Ezio fremstod som langt mer spennende og naturlig.

Mange år senere kom Watch Dogs, som var et nytt spill med drøssevis av gode ideer. Samtidig hadde også dette spillet en lite karismatisk hovedperson som holdt igjen opplevelsen. Man kan derfor argumentere for at Ubisoft gikk i den samme fella én gang til, men samtidig retter de etter alt å dømme opp i feilene også denne gangen.

HQ

Det første Watch Dogs endte som et offer for sin egen markedsføring. Spillet var den store overraskelsen på E3 i 2012, men det kom ikke ut før i 2014. I mellomtiden hadde forventningene vokst, og det hjalp heller ikke at det ferdige produktet ikke på langt nær hadde det samme visuelle nivået som den opprinnelige demoen. Samtidig solgte spillet nokså bra, og anmeldere delte på ingen måte ut bunnkarakterer. I lys av dette kunne Ubisoft fint ha kjørt på med en oppfølger i samme spor, men i stedet valgte de altså ACII-metoden. De trakk seg tilbake, samlet sammen alle tilbakemeldingene og bestemte seg for å lage en oppfølger som ville levere varene fansen forventet forrige gang.

Dette er en annonse:

Nå står lanseringen av denne oppfølgeren snart for døren (slippes 15. november) og jeg ble invitert til to timer med uavbrutt, uforstyrret prøvespilling. Det er alltid et godt tegn når utviklere føler seg trygge nok på sitt eget produkt til å slippe løs pressen med frie tøyler på denne måten. Representantene fra Ubisoft brøt aldri inn for å "hjelpe" meg, men lot meg heller lære av mine egne feil der jeg satt med kontrolleren i hendene.

Watch Dogs 2Watch Dogs 2
HQ

Den første jeg møter er Marcus, altså den nye hovedpersonen. Han er en ungdommelig hacker som med lave skuldre overtar stafettpinnen etter Aiden Pearce fra originalspillet. Sammenlignet med Pearce fremstår han som en lagt mer karismatisk og ekte person. Han er et friskt pust som skiller seg ut, mens Aiden var nok en voksen, hvit mann i frakk. I forkant fryktet jeg at dette ville bety tilsvarende "ungdommelig" språk i dialogene, på samme måte som vi så Life is Strange. Der var manuset åpenbart skrevet av folk som forsøkte hardt å virke unge og hippe, og for meg var resultatet nærmere "hella bad" enn "hella good". I Watch Dogs 2 derimot er ikke dette tilfelle, selv om mye av persongalleriet er viet til unge mennesker. Faktisk er dialogen skarp og til tider såpass underholdene at jeg ble sittende i bilen for å la karakterene snakke ferdig.

Dette er en annonse:

Samtidig er det ikke bare manuset som er strammet opp siden forgjengeren. Det samme kan også sies om det nye free run-systemet, som sikrer at Marcus ruller og hopper seg flytende forbi de fleste hindringer. På samme måte som Ezio enkelt kunne hoppe mellom hustakene i Roma, kan Marcus lett navigere seg gjennom San Fransisco til fots. Han viser også litt "attitude" i måten han beveger seg på, da hans rebelske personlighet ikke tillater ham å finne seg i ting han mener er feil. Han har alltid en langfinger klar for de onde korporasjonene som styrer verden.

Watch Dogs 2

Dette fører til et samsvar mellom Marcus du ser i mellomsekvensene og Marcus du styrer selv. Med Aiden kunne realiteten fort være at man hadde meid ned 17 fotgjengere på ferden mot et oppdrag, før man så en mellomsekevens der han forsøkte å overbevise om at han ikke var en morder. Slik er det ikke med Marcus. Jeg mener ikke at han er en morbid seriemorder, men at han elsker å være skaperen av kaos. Han hacker biler og sender dem i alle mulige retninger, og ber aldri om unnskyldning for handlingene sine.

Og forskjellene mellom Marcus og Aiden stopper ikke der heller. Vår nye, unge rebell er også utstyrt med flere verktøy enn hans gravalvorlige forgjenger. Marcus har leker som en drone og en fjernstyrt liten robot. Dronen passer ypperlig til å skaffe seg oversikten over et område, slik at du vet hva du har i vente før du sniker deg inn. Ved å fly høyt eller kanskje gjennom et åpent vindu, kan du markere fiender og til og med slippe bomber ned mot dem. Deretter kan du sende inn det rullende kjøretøyet, som får plass i ventilasjonssjakter og ofte kan hacke ting mens du selv står trygt plassert et annet sted. Jeg er av typen som like å snike i skyggene så mye som mulig i spill, og sjelden har jeg følt meg mer "stealthy" enn i Watch Dogs 2.

Det er faktisk et lite paradoks for meg. Jeg elsker stealth, men i de fleste spill har jeg ikke tålmodighet til det. Jeg blir alltid oppdaget, og da ender ting som regel opp i et blodbad. På dette punktet blir ofte folk grinete i andre spill. I Dishonored for eksempel, blir alle sure på deg hvis du drar ut på oppdrag for å drepe noen og endre opp med ta med noen andre i dragsuget. Ikke for å høres kynisk ut, men de sender faktisk en snikmorder avgårde for å gjøre det jobbtittelen hans hinter til.

HQ

I Watch Dogs 2 dømte ingen meg på denne måte. Jeg ble selvsagt oppdaget her også, men det var aldri noe problem. Jeg byttet bare våpen, eller hacket noe eksplosivt i nærheten. Spillet lot meg endre spillestilen underveis, slik at den var tilpasset situasjonen jeg hadde rotet meg opp i.

Det var deilig å ha denne friheten, men samtidig likte jeg ikke absolutt alt jeg var med på i San Fransisco. Å sitte bak styret til en motorsykkel ga for eksempel ikke noen god følelse. Bilene har vekten man forventer, men motorsyklene føles unaturlig lette ut. Hvis jeg kjørte over et hopp fløy jeg så høy og langt at jeg begynte å mistenke at tyngdekraften hadde tatt seg en pause. Resten av kjøretøyene hadde mer finesse, men ikke forvent den samme kontrollen man har i GTA V. Bilene får deg fra punkt a til punkt B, men spillet skinner ikke før man tar beina fatt.

Det er tvilsomt om noen kommer til huske Marcus på samme måte som Ezio om ti år, men vi kan være rimelig sikre på at han vil en vesentlig høyere stjerne enn Aiden Pearce. På klassisk Ubisoft-vis er spillverden i Watch Dogs 2 full av ulike aktiviteter å ta del i, men dette er ikke et spill der late utviklere har tatt snarveier og kopiert oppskriften de vet fungerer. Stealth-delen er overraskende god, dialogen er morsom og Marcus har massevis av nye leketøy. På samme måte som med Assassin's Creed II har Ubisoft beholdt det gode og forkastet det dårlige, basert på feedback fra fansen. Sånt blir det gode spill av!

Watch Dogs 2Watch Dogs 2Watch Dogs 2

Relaterte tekster

5
Watch Dogs 2Score

Watch Dogs 2

ANMELDELSE. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

San Francisco er uten tvil bedre enn Chicago, men ikke så bra som vi hadde drømt om. Vi har hacket kystbyen på kryss og tvers i jakten på en karakter...

0
Få Watch Dogs 2 gratis på PC

Få Watch Dogs 2 gratis på PC

NYHET. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Klokken 21 på søndag starter Ubisofts store Ubisoft Forward-konferanse hvor vi blant annet skal få se mer av Assassin's Creed Valhalla, Hyper Scape og Watch Dogs: Legion,...

0
Vi tester PvP i Watch Dogs 2

Vi tester PvP i Watch Dogs 2

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Watch Dogs 2 skal straks oppdateres med blant annet Showdown. Dette er en PvP-modus hvor du altså skal få testet dine ferdigheter mot andre spillere, og er en...



Loading next content