Warface

Den tyske spillutvikleren Crytek er nok mest kjent for Crysis, potensielt det mest visuelt grensesprengende spillet noensinne. Crysis fra 2007 setter fortsatt den grafiske og tekniske gullstandarden som alle andre spill må måle seg mot, en posisjon som ikke engang påfølgende spill i serien kunne utfordre.

Hva er så den nyeste satsingen til Crytek? Et gratis onlineskytespill som spilles i nettleseren. I forkant av lanseringen har Crytek skrytt kvaliteten på grafikken i spillet opp i skyene, med påstander om at det skal være målbart med såkalte AAA-spill. Med andre ord, det skal kunne måle seg med Crysis.

Warface, som Crytek har i sin visdom valgte å kalle spillet, finner sted i en slags fremtidsvisjon av Midtøsten-konflikten. Et privat sikkerhetsselskap ved navn Blackwood har vokst seg for stort og mektig, og truer med å ta over verden med onde virkemidler. De eneste som kan stoppe dem er elitesoldatene i Warface. Opplegget minner meg om tegneserien G.I. Joe, og er omtrent like banalt. De lyskledde snille slåss mot de svartkledde slemme.

Warface byr på førstepersons skyting i arkadestil. Du beveger deg ned lineære korridorer mens fiender kaster seg mot deg og dine kompanjonger. Den som skyter først, mest og fortest vinner. Ved første øyenkast henger Warface seg på konseptet om moderne krigføring, men spillet er så overdådig at det minner mer om en tegneserie enn krig. Man kan ta springfart og skli flere meter over ulent terreng, i oppoverbakke, mens man skyter mot fiendene. Man kan treffe hodeskudd mot fiender gjennom kroppene til sine egne lagkamerater. Man kan få en rakett i fjeset uten problem, men en mann med skuddsikkert skjold dreper deg på et slag. Realisme er altså ikke å finne.

De lineære banene er designet for å kreve lagarbeid og mange fiender man møter må man være minimum to personer for å drepe, for eksempel den overnevnte fienden med skjold. Noen må ofre seg for å lokke ham ut, mens de andre skyter han i ryggen. Jeg har forsåvidt ingenting mot lagbaserte spill, men det er kjedelig å sette seg ned for å spille og møte tomme servere, som dessverre skjedde veldig ofte i Warface. En enspillerdel hvor man har kunstige lagkamerater hadde ikke vært dumt.

Jeg må innrømme at grafikken er ganske imponerende for et spill som kjøres gjennom nettleseren, men er ikke banebrytende på noen som helst måte. Hvis vi tar Crysis-sammenligningen lander Warface ganske mange hakk under på skalaen. Det ser ut som Crysis på de aller laveste grafikkinnstillingene. I tillegg er gameplayet repeterende, der er få baner og de fleste utfordringene er kunstig konstruert. Likevel tar jeg meg selv i å ha det gøy.

I ene øyeblikket kan jeg sitte og ergre meg over en teit sekvens hvor man må skyte ned et helikopter med raketter, samtidig som snikskyttere dukker opp og lagkameratene mine løper rundt som høns og blir meid ned. Men så klarer vi oppdraget på hengende håret og på impuls blir jeg med videre til neste oppdrag. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg bare er en håndfull erfaringspoeng unna å låse opp lyddemper til riflen min.

Jeg fristes til å dra parallell til Farmville. Det er en drøy sammenligning, men konseptet er det samme. Du spiller repeterende gameplay for å oppnå progresjon i sneglefart, med tilbud om å betale for å låse opp nytt utstyr i stedet for å måtte slite for det. Erfaringspoeng og penger samler man ved å spille det samme knippe oppdrag om og om igjen, til man blir gal.

Warface er et uinspirert spill som jeg ville forventet av alle andre enn Crytek. Det er et skamløst forsøk på å melke penger, med konstante påminnelser om hvor mye lettere og bedre spillet blir om man bare betaler litt. For eksempel låser man av og til opp våpen som kun varer i 24 timer, med mindre man betaler for å få dem permanent.

Samtidig så er det gøy. Der er stort fokus på lagarbeid, baner som gir de fleste muligheten til å være nyttig med sin valgte klasse og et vidt spektrum av våpen og utstyr som kan låses opp. Det er laget for å få deg til å spille et oppdrag til, og det fungerer veldig godt i den forstand. Selv når jeg setter meg ned for å spille små runder blir jeg hektet og får lyst til å spille mer. Men om det er fordi det er et bra spill, eller om det er fordi jeg blir manipulert med små drypp av belønninger og achievments, det tør jeg ikke si noe om.

Warface er gratis, så det er egentlig ingen grunn til å ikke gi det et forsøk. Om du ikke liker det kan du gå vekk uten å ha tapt noe. Det skal hvertfall jeg gjøre, må bare spille en runde til først.