Warcraft III: Reign of Chaos

Det ville være feil å si at det ikke har vært store forventninger til det nye Warcraft, så la meg si det med en gang; du blir ikke skuffet. Fra første åndedrag blir du betatt. En utrolig flott intro legger grunnlaget for den videre historien. Orkene og menneskene kjemper fortsatt mot hverandre, men midt i deres utrettelige kamp regner ildkuler fra himmelen - noe ondt er på vei.

Du kan spille deg gjennom en kampanje, enkelte scenarioer eller gå online og spille mot andre spillere. Den truende ondskapen er i første omgang representert gjennom de vandøde, som sammen med Mørk-alvene - er de nye tilgjengelige rasene. Utover de to har du nok engang muligheten til å styre henholdvis orker og mennesker - samt disses allierte.

Det optimale er å ta utganspunkt i kampanjen. Etter en valgfri prolog som lærer deg kontrollen, stifter du bekjentskap med de forskjellige rasene. Hver kampanje er oppbygd av mellom syv og ni varierende oppdrag. De enkelte oppdragene lar deg styre en eller flere helter. Hver side har tre spesifike heltegrupper, som alle er varianter av magiker, kriger og en mellomting. Heltene er viktige for deg, ettersom de har en lang rekke unike ferdigheter som kan brukes i kamp. Når de vellykket er med i et angrep, får de erfaring. Dette får de på sikt til å gå opp i ferdighets-nivå og gir dem nye evner.

De fire forskjellige rasene har en del til felles, men samtidig er de totalt unike. Hos alle rasene må man samle tre og gull for å bygge opp sin base. Noe som gjøres på gamle-måten, henholdsvis med øks og gruve-virksomhet. Det er dog noen forskjeller. Mens menneskene sender folk ned i gruvene, må de vandøde først gjøre gruven hjemsøkt, for så å plassere okkultister rundt gruven. Enhetene er også veldig forskjellige. Mørkalvene er utrolig dyktige på langdistanse-angrep og benytter seg mye av magi og buer. Orkene er derimot sterke i nærkamp, selv deres svakeste fotsoldat er veldig hardfør. Alle rasene har sin styrke og svakheter, noe som overordnet sett virker utrolig avbalansert.

Oppdragene du blir sendt ut på, er mer varierende enn hva som er vanlig for RTS-spill. Selvfølgelig er det en del oppdrag hvor hovedmålet er å bygge en base og utradere fienden, men det finnes også mange mer unike oppgaver. Et eksempel er hvor man skal ri rundt i en by og verve nye okkultister til de vandøde. Ettersom dine styrker er meget svake og fienden har mange soldater, blir du nødt til å snike deg rundt og angripe taktisk. Utover dette er det ikke nødvendigvis en fordel bare å bygge seg opp. Når du har et visst antall soldater og bygninger, må man betale Upkeep. Dette betyr i praksis at du ikke ikke får like mye gull som du henter i gruven. I tillegg kan man kun ha tolv enheter om gangen i gruppen man styrer. Disse to tingene gjør at man bruker mer tid og energi på å sette sammen og utvikle de beste enhetene. Dessuten blir helten din desto mer betydningsfull.

Når du har spilt ferdig kampanjen og har lært alt som er å vite om de forskjellige rasene, så er det på tide å logge inn på battle.net og ta opp kampen mot andre likesinnede. Her er det bygget opp et fremragende, gratis system, så dine seire og tap som bruker blir lagret. Dermen kan du bare trykke start for å bli koblet med spillere med tilsvarende styrke.

Teknisk sett er Warcraft III litt av en perle. Spillet har klart overgangen til den tredje dimensjonen med glans. Enheten er detaljerte, og fylt med individualitet og sjarm. De forskjellige scenarioene er veldig difrensiert og består av klare og gjenkjennelige teksturer. Selv med store slag på gang, kjører alt glidende og bærer preg av god programmering. Lyden er tilsvarende med på å understreke stemningen. Overordnet sett er WarCraft III et produkt av soldig og gjennomført håndverk. Alt virker gjennomarbeidet ned til minste detalk. Det er sjeldent det dukker titler av dette kaliberet opp, men når det først gjør det så er det vår plikt å støtte utviklerene ved å hente oss et eksemplar.