Vi spiller EA Sports MMA

Med det hoppet THQ på toget, og et par år senere fikk vi UFC Undisputed 2009. Foruten å mangle flere viktige spillmoduser var det også flere irritasjonsmomenter å spore, og noe av det vi fikk servert var rett og slett pinlig. Likevel solgte det over fire millioner kopier, og Dana White var ikke knipen med superlativene da han forbannet EA. "Vet du hva? EA Sports er idioter. De kan dra til helvete, alle som en."

Enda mindre knipen var han da jeg etterlyste hans tanker rundt det kommende EA Sports MMA, og hvorvidt det kunne måle seg med UFC Undisputed 2010. Svaret vi fikk var iskaldt. "Nei. De har ikke sjans. EA Sports kan holde seg til ishockey", svarte den gretne UFC-presidenten. Men nå har dagen kommet - dagen for å teste det sagnomsuste MMA-spillet

Jeg vet ikke om det var Dana Whites harde ord eller bildene fra spillet som gjorde det, men av en eller annen grunn har jeg stilt meg skeptisk til EA Sports MMA siden annonseringen. Men etter cirka fire timer med forhåndsversjonen ser jeg at skepsisen var unødvendig. EA Sports MMA føles allerede som et dypt, avansert, utfordrende og utrolig følsomt fightingspill, og EA utviser faktisk større forståelse for sporten her enn THQ gjorde i UFC: Undisputed 2010.

Det første som slår meg idet jeg trer inn i ringen er hvor utrolig godt animert EA Sports MMA faktisk er. K1-mesteren Alistair Overeem beveger seg som han gjør i virkeligheten, mens Pride-bøddelen Fedor Emelianenko svøper føttene over matta som den gigantiske plattfoten han er. Det er bare å slenge spesialtriksene fra UFC-spillet i glemmeboka - EA har fanget essensen av å være slåsskjempe i EA Sports MMA, og de fleste figurene beveger seg med med mer følsomhet enn i UFC Undisputed 2010. Du skal jobbe deg mot kroppen på motstanderen din ved å rulle, dukke og finte deg fremover. På stående fot er EA faktisk langt bedre enn sin konkurrent. De er til og med bedre på Sprawl-delen, ettersom det er mye morsommere å klinke en i bakken og lykkes i EA Sports MMA. Samme lykkerus får du idet situasjonen snus ved å blokkere en nedtagning.

Spørsmålene oppstår på bakkenivå. Når du kjemper for posisjonen din og går ned i halvguard eller mount fremstår det mer tilfeldig enn noe annet, da man må trykke på samme knapp hundre ganger før noe skjer. Det samme gjelder motstanderen når han prøver å reise seg opp eller låse den andre slåsskjempen i sin guard. Her ville jeg foretrukket en eliminering av det sjansebaserte spillsystemet til fordel for et par mer taktiske funksjoner. Det blir riktignok bedre om man sikrer en submission for så å automatisk aktivere Focus-meteret. Dette får du høre mer om i den fete anmeldelsen neste måned.