Vi har testet Samsung Galaxy S21 Ultra

Vi kan like godt begynne med å slå fast at det ikke har vært mulig å få fingrene i den nye S-Pen, som Samsung selger til S21 Ultra, ei heller det dedikerte dekselet som den kan oppbevares i. Er det forespørsel om å dekke dette, så skal vi vurdere det i fremtiden.
</strong>

Som tidligere nevnt i min omfattende anmeldelse av den mindre S21, så er det ikke store teknologiske hopp som definerer denne nye serien fra Samsung-flaggskipet. Noe som gir mening, vi kommer tross alt til et punkt hvor den nåværende formfaktoren simpelthen ikke tillater produsenten å gjøre slikt. Dette vet Samsung bedre enn de fleste, da de eksperimenterer med sammenleggbare konsepter nettopp av den grunn.

Det betyr dog ikke at de ikke har overrasket, for nok en gang skal vi starte med prissettingen. Jeg poengterte i min andre anmeldelse at den store nyheten her er at Samsung faktisk går direkte mot strømmen, og har betydelig senket prisen på årets modell. Nedgangen i pris forklares blant annet med at Samsung, i likhet med Apple, ikke inkluderer den ene halvdelen av laderen (du får fremdeles kabelen), men som du sikkert kan se er besparelsene større enn som så.

Så, er det spart på noe i forhold til årets Ultra? Det korte svaret er nei. Ikke nok med det, for selv om jeg personlig elsket fjorårets toppmodell, så må jeg nok erkjenne at denne nye modellen gjør skam på den.

Så hvordan gjør den det? La oss starte med det ytre. I likhet med S20 Ultra har ikke Samsung introdusert merkbare fargekombinasjoner, selv om kamerahusets mer "innsatte" design i selve ryggen av enheten tillater en mer dobbelttonet finish, og testenheten er, som Marques Brownlee uten tvil vil godkjenne, "matte black everything". Både kamerahus og ryggen er i frostbehandlet glass, med en stor aluminiumsramme og et lett, kurvet display. Det er en utrolig subtil telefon, som nesten er slående i sin mangel på farge. Den er absolutt pen, og der S20 Ultra kanskje for noen fremstår en anelse kjedelig, så ligner dette en både rask og profesjonell telefon. Nettopp fordi det er en Ultra så skal den uten tvil ha hele pakken, og det har den også - nesten. Vi snakker om en vekt på 227 gram, IP68-sertifisering mot vann og støv, glimrende stereohøyttalere, 5G-antenner, trådløs Powershare og oppladning på opptil 25 watt. Alle småting er her, utenom muligheten til å oppgradere lagringskapasiteten med et SD-kort. På den mindre S21 er det lettere å tilgi, men en Ultra bør ha alt, så det er ikke akkurat godt nok.

Så den er penere, og har kanskje et mer tidløst design? Ja. Så hva med displayet? S21 Ultra er utstyrt med 6,8 tommers Edge QHD+ Dynamic AMOLED 2X-display, som er utført etter Samsungs Infinity-O-standard. QHD+ betyr at du har tilgang til 3200x1440p, som nå kan aktiveres sammen med den adaptive 120Hz oppdateringshastigheten. Dessuten har du HDR10+ og en pikseldensitet som strekker seg helt opp til 515ppi. Den adaptive refresh-raten er en idé som stammer fra Note20 Ultra, men her kan den komme helt ned på 10Hz for å spare batteri, da den skreddersyr frekvensen til det du bruker den til.

Jeg har lenge sagt at selv om Samsungs display ikke alltid er på topp når det kommer til pikseldensitet, og noen uten tvil foretrekker Apples Retina Display, så har Samsung skutt gullfuglen, og lager fremdeles de beste smartphone-panelene i verden. Dette skyldes primært god fargesammensetting og rimelige mengder lys, hele 1500 NITS. Fjorårets S20 Ultras display var nok det mest lyssterke, allsidige og nydelige panel jeg har sett i en mobiltelefon, og i år setter S21 ny rekord. Når den i tillegg har Gorilla Glass Victus og er, som sagt, lettere kurvet, så er det en veldig subtil effekt, og du kan mer eller mindre betrakte den som en flat skjerm.

Hvor jeg så vidt dyppet borti ytelsesforskjellene mellom nye Exynos 2100, som er i S21 Ultra her hjemme, og Snapdragon 888-varianten de får i USA, så har vi her kanskje råd til å gå lenger i dybden. Selv om gapet mellom de to variantene tidligere har plaget forbrukerne, forståelig nok, er Samsungs nye 5nm-prosess mer effektiv, og forskjellen mellom de to er ganske subtil. Her kan du se litt testresultater, som beviser dette.

GeekBench 5 single-core:
Exynos 2100: 1101
Snapdragon 888: 1125

GeekBench 5 multi-core:
Exynos 2100: 3729
Snapdragon 888: 3699

AnTuTu 8:
Exynos 2100: 678955
Snapdragon 888: 701343

Joda, Snapdragon-varianten er fremdeles en kjenning de fleste steder, og i prinsippet er det fortsatt irriterende å måtte sitte igjen med den teoretisk dårligere versjonen. Når det er sagt, så er det lett å se at Samsung har viet mange hestekrefter til å forbedre Exynos-prosessen, og dette merkes. Kjernene er klokket høyere, frekvensen er høyere, og dette til tross for at TDP forblir den samme for begge. I tillegg får du minst 12 GB LPDDR5 RAM, men du kan også oppgradere til den "Big Daddy"-utgaven med 16 GB RAM. Er det nødvendig? Nei, selvfølgelig er det ikke det, og til og med 12 GB RAM er helt klart overkill, men der har du det. Imidlertid er det ganske Ultra. At vi starter på 128 GB er, igjen, ikke veldig Ultra, og jeg hadde nok ønsket at Samsung hadde skrudd dette litt opp, og bevist at dette er telefonen som bare har alt.

Så har vi det siste årets problematikker som ble skapt av forskjellen mellom de to SoC-ene, Batteriet er nok en gang 5000mAh, og min test-enhet oppnådde ikke bare én dag med intens bruk, men to. Da jeg la den på den trådløse laderen på dag nummer to var det fremdeles 11% å gå på, og det med både 1440p og 120Hz aktivert. En rimelig imponerende prestasjon. Dessuten tillater den nye SoCen også en større ultrasonisk fingeravtrykksleser, og den fungerer bedre enn noensinne. Den er ikke like rask som andre optiske av sitt slag, men den kombinerer forbedret sikkerhet med økt hastighet, og det er vanskelig å klage på.

Da har vi kommet til kameraet, som forblir den primære grunnen til at man hopper elegant over standarden S21, og sådan S21+, og kjøper en ultra-modell. Modellen er utstyrt med en oppdatert 108 megapiksel f/1.8 26 millimeter wide med det som denne gang er en optisk stabilisering på hele to telefotolinser som består av en 10 megapiksel f/4.9 240 millimeter periskoplinse i 10x zoom og en standard 10 megapiksel f/2.4 70 millimeter linse. Til sist er det videre en 12 megapiksel f/2.2 13 millimeter 120 grader ultrawide. Videre tillater S21 Ultra videoopptak i henholdsvis 8K/24fps, 4K/30/60fps, 1080/30/60/240fps eller 720p/960fps. Selfie-kameraet er dessuten på 40 megapiksler. Det har også en laser-basert autofokus-sensor i denne omgang.

I likhet med S21-anmeldelsen må jeg nok en gang erkjenne at selv om Piksel 5 vil lettere fange et bilde i bevegelse, og derfor passe bedre i en hektisk hverdag, og at en iPhone mest sannsynlig vil ta opp bedre videoer, så er telefonen som er best på "the in-between" fremdeles Samsung. Farger, lys, dynamisk rekkevidde og skarphet er bare et knippe av forbedringer hvert eneste år, og selv om jeg personlig ikke opplevde de fokusproblemene som var med S20 Ultra, så kan jeg med trygghet fastslå at her er det både sterkt og effektivt takket være autofokuslinsen.

Videre gir telefotolinsene litt mer rom i hele zoom-delen av kameraopplevelsen. Du kan, optisk sett, zoome inn opptil 10x, noe som simpelthen gir skarpere bilder i mange situasjoner. Naturligvis har telefonen "Space Zoom", og kan derfor zoome inntil 100x, hvor ny software heldigvis er bedre på å låse fast motivet ditt, slik at risting reduseres til et minimum. Det er dog ikke videre brukbart, men takket være ultrawides stabilitet så er dette det mest allsidige settet med kameralinser i noen som helst smarttelefon tilgjengelig. Det er flere software-tiltak her, som forbedret Single-take, Directors View, forbedret Night Mode og mye, mye mer.

Så hva sitter vi igjen med? Om du forventet en telefon som pryder seg med Ultra-navnet fordi den kan lage kaffe, eller beregne trekkprosenten din, så blir du nok skuffet. I stedet så representerer Ultra det ypperste av hva Samsung kan prestere, og i brede trekk klarer de igjen å lage den mest helstøpte Android-baserte telefonen på markedet. Det er noen få frustrerende elementer her, men manglende batteritid er ikke en av de, dog fraværet av en microSD-kortinngang og at vi fremdeles starter på 128 GB, skulle jeg ønske ikke var tilfellet. Det endrer likevel ikke på det faktum at den beste "dyre" telefonen på markedet er S21 Ultra, og at det nå er vanskelig å anbefale noe annet. Altså, utenom den mer alminnelige S21.
Som du virkelig bør prioritere først.