Vi har spilt Scarlet Nexus

Bandai Namco ga oss nylig muligheten til å spille de to første kapitlene av Scarlet Nexus. Det kommende japanske rollespillet har to hovedrollefigurer som man må velge mellom i starten av spillet. Dette valget vil deretter påvirke hvilken side av den sentrale historien du får oppleve. Selv om skjebnene til Yuito Sumeragi og Kasane Randall til en viss grad er knyttet sammen, har de to historiene også noen vesensforskjeller.

Yuito begynte sin militærtrening hos OSF (Other Suppression Force) som en beskjeden rekrutt med et godt lynne som gjorde at han raskt fikk seg venner. Kasane er på sin side så fiksert på storesøsteren sin at det er et slit for henne å ha med andre mennesker å gjøre. Hennes perspektiv virker trangsynt og noen ganger litt hardt, klønete og til og med morsomt. Til tross for sine særegenheter er begge to temmelig pålitelige og begavede med noen usedvanlige evner.

Når det gjelder innhold ser de to gjennomspillingene ut til å bli ganske forskjellige fra hverandre, men det er også likhetstrekk mellom dem, særlig i spillets tidlige fase. Hvis du velger å spille som Yuito vil du for eksempel gå til et nærliggende tempel med bestekompisen din, mens Kasane bare er der tilfeldigvis fordi søsteren dro henne med. Yuitos tropp utforsker et visst område som en del av hans historie, mens Kasane har muligheten til å dra dit senere i form av et sideoppdrag. Hvis du vil oppleve begge sidene av historien i Scarlet Nexus må du gjennom de samme nøkkeløyeblikkene, men repetisjonen av kjente hendelser er noe begrenset (i hvert fall i spillets to første kapitler). Fra et narrativt perspektiv opplevde jeg de forskjellige innfallsvinklene som berikende og varierte da jeg spilte gjennom forhåndstitten for andre gang.

Spillmekanisk sett deler de to hovedrollefigurene på de spesielle telekinetiske evnene, men de benytter seg også av forskjellige spillestiler. Yuito er utrustet med et gammeldags sverd som han bruker med enorm fart. Kasane er væpnet med små kniver som hun surrer rundt seg ved hjelp av tankekraft. Stormen av knivblad har en lengre rekkevidde og høyere angrepsradius, noe som også forklarer hvorfor vi støter på flyvende fiender i de første oppdragene hennes.

Jeg vil gjerne rette søkelyset mot en liten konfrontasjon som skjer tidlig i historien. Kasane og Yuito vil konkurrere mot hverandre som en del av et treningsoppdrag, og historien reagerer på hvem som kommer seirende ut av duellen. Dette sammenstøtet er ett av de bedre øyeblikkene jeg har hatt med spillet så langt, ettersom kampen var både utfordrende og veldig stilfull. Dette viser også at vi ikke bare kjemper mot merkelige skapninger, men kanskje også kommer til å støte sammen med andre folk.

Kampsystemet i Scarlet Nexus er bygget rundt en akrobatisk veksling mellom nærkamp og langdistanseangrep. Hvis man bruker telekinese etter å ha brukt sverd- eller knivkomboen, vil rollefiguren trekke seg tilbake til en trykk avstand for å lade opp konsentrasjonen som trengs for kommende angrep. Hvis dette angrepet slår til kan man utvide komboen med en hurtig sprint mot fienden og veksle tilbake til nærkamp. Mange av konfrontasjonene vil være veldig overkommelige hvis du får inn denne actionfylte kampteknikken, selv i møte med de mer utfordrende fiendene. Hvis man derimot ikke får inn timingen skikkelig vil flyten i kampen fort snu, ettersom man er svært sårbar mot fiendens angrep uten de rette evnene på plass.

Hvis man har følge av en medsoldat, noe som ofte er tilfelle, kan man låne deres spesialegenskaper for en kort periode. Ved å gjøre dette kan usynlige fiender bli synlige, angrepene gjøre mer skade eller forårsake statusendringer, eller bli immune mot at fienden ødelegger flyten i angrepene dine. På beste japanske rollespill-vis vil vi få et nærmere bånd til kompanjongene våre gjennom valgfrie sideoppdrag som kan gjøre disse støtteangrepene enda sterkere. Yuito og Kasane utvikler seg også i løpet av spillets gang, og vi får dermed muligheten til å låse opp evnene deres i et lite evnetre.

Et sentralt tema i Scarlet Nexus er å gi form til sine egne tanker, og derfor spiller denne maktfantasien en stor rolle i kampene også. Hvis du treffer visse tidsvindu vil Kasane og Yuito bruke telekinesen til å dra fordel av visse gjenstander som kan gjøre stor skade på omgivelsene. For eksempel kan man få fart på en havarert togvogn i en undergrunnstunnel eller kaste parkerte kjøretøy på en byggeplass mot monstre slik at de faller over ende.

Dette knyttes ofte sammen med klassiske quick-time events (QTE) som Bandai Namco liker å bruke i kampene sine. Angrepene vil ta sikte på å tømme både helsemåleren og utholdenheten til de farlige fiendene vi møter. Hvis utholdenheten deres blir tømt kan vi gjøre kål på fienden med en avslutningsmanøver (litt avhengig av fiendetypen). Animasjonene får Yuito og Kasane til å se utrolig kule ut, men med normale fiender kan jeg se for meg at moroa fort går over til å bli repetitiv. Det skal også nevnes at QTE noen ganger trigges av å bruke telekinese på små gjenstander også.

Scarlet Nexus er delt mellom store episoder og små pauser. Nå og da får man litt fritid mellom hendene. I løpet av disse periodene kan du utforske de mange områdene i brainpunk-metropolen, takke ja til henteoppdrag eller prate med vennene dine. Begge rollefigurene har tilgang på et (identisk) skjulested som kompanjongene dine raskt overtar så snart de avslører hvor det befinner seg. Her henger gjengen mellom viktige oppdrag, og det er også her du kan forbedre forholdet til den enkelte av dem. Denne delen virker å være frivillig og baserer seg i stor grad på å løpe frem og tilbake i kjente områder, men til gjengjeld får du noen verdifulle erfaringspoeng, gjenstander og bakgrunnshistorier i retur. Noen av dem er ganske søte ettersom det er ganske mange forskjellige rollefigurer involvert.

Fantasien rundt det å sette fyr på eller flytte gjenstander med ren tankekraft har et stort potensial i seg, og jeg gleder meg til å se hvordan spillet vil utforske iden ytterligere i løpet av historiens gang. Scarlet Nexus kombinerer fantasien med moderne sci-fi-standarder som også kommer til syne i den høyteknologiske verdenen, som på noen områder virker både spennende og vågal (skjønt jeg kan ikke si det om alle områdene jeg har sett så langt). Det motsetningsfylte designet på skapningene man kjemper mot er også særegen og lett gjenkjennelig, og for være ærlig er de ganske fascinerende å se på.

Ettersom RPG-systemene virker enkle og funksjonelle frem til nå, har mesteparten av erfaringene så langt vært basert på kampene. Disse tar litt tid å bli vant til, og når sant skal sies lurer på hvordan utviklerne har tenkt å videreutvikle dette grunnlaget. Vi har allerede sett en form for berserkmodus som får oss til å bli enda sterkere, og selv om den ser tøff ut (på samme måte som avslutningsangrepene) forandrer de egentlig ikke på flyten i kampene i det hele tatt. Jeg har også kjent på en manglende kontroll over hvorvidt kampene vil ende i seier eller tap, men det kan også skyldes streaming-utstyret jeg hadde koblet til i forbindelse med denne forhåndstitten.

Jeg kan kanskje virke litt kritisk her mot slutten, men til syvende og sist har jeg hatt det mye moro med Scarlet Nexus så langt. De første få timene er spennende og underholdende, og jeg skulle gjerne fortsatt spilleøkten. Dessverre må jeg vente til spillet lanseres på gamle og nye konsoller (og PC) i slutten av juni.