Norsk
Gamereactor
forspill
Octopath Traveler

Vi har spilt Project Octopath Traveler-demoen

Utviklerne bak Bravely Default jobber for tiden med et rollespill til Switch, og vi har tatt et nærmere kikk på demoen som nylig ble tilgjengelig.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Da Nintendo Switch fikk sin første ordentlige presentasjon januar var det flere små og store titler som ble annonsert sammen med detaljene rundt konsollen. Ett av disse var Project Octopath Traveler. Utenom en svulstig tittel fikk vi ikke vite så mye annet enn at spillet utvikles av samme team som serverte oss 3DS-rollespillet Bravely Default, og at spillet ville benytte seg av en unik grafisk stil og spillestil. Etter Nintendo Direct-presentasjonen tidligere denne måneden, og med en demo som nå ligger åpent tilgjengelig for alle, vet vi nå derimot en hel del mer.

Navnet på spillet kan kanskje virke ganske så pompøst, men er samtidig ganske så informativt. Spillet gir deg muligheten til å følge historien til åtte forskjellige hovedrollefigurer, hvis veier og historier til slutt vil veves sammen til én sammenhengende helhet. De åtte forskjellige rollefigurene har også sitt særpreg når det kommer til hvilke evner de har og hvordan du bruker dem.

Octopath Traveler

I demoen får vi se eksempler på dette gjennom to av de hovedrollefigurene. Olberic tilhører en rimelig klassisk og grei kriger-klasse med klare fordeler i fysisk kamp, mens danseren Primrose er en rollefigur som bruker mer sjarm og dobbeltspill for å nå sine mål. Det som gjør Project Octopath Traveler spennende, er hvordan de forskjellige rollefigurene kan samhandle med NPCer de møter på sin vei. Ved å trykke på Y-knappen kan hver rollefigur utføre en handling som er særegen for dem. I Olberic sitt tilfelle kan han gå til tilfeldige mennesker og utfordre dem til kamp, mens Primrose på sin side kan bruke sin sjarm til å få mennesker til å følge etter henne. I demoen får man eksempelvis se hvordan Primrose bruker denne egenskapen både for å lokke med seg kunder til vertshuset hun slaver for, eller hvordan hun med sin sjarm kan få folk til å kjempe for henne i kamper. Det er lett å ane hvilke muligheter spillet vil ha for fremgangsmetoder og gåteløsning når man til slutt sitter igjen med åtte forskjellige rollefigurer og egenskaper. Jeg gleder meg til å se hva slags andre egenskaper vi får leke oss med i sluttproduktet.

Dette er en annonse:

Ulike egenskaper er imidlertid ikke det eneste særpreget Project Octopath Traveler har å skimte med. Spillet har også en særegen grafisk stil, som utviklerne har valgt å promotere som «2D-HD»-grafikk. Ved første øyekast kan spillet se ut som nok et indie-spill med 16-bitaktig grafikk som imiterer Super Nintendo-dagene, og vurderingen ville nok ikke vært helt bak mål. Det er lett å få assosiasjoner til spill som Tactics Ogre, Final Fantasy Tactics, Saga Frontier, Secret of Mana og Chrono Trigger når man ser de første bildene fra spillet. Samtidig bærer stilarten og grafikken i spillet preg av noe mer. For det første er kameraet plassert noe lavere enn det man normalt er vant med fra eventyr- og rollespill fra Super Nintendo-epoken, noe som gir en større grad av dybde i bildet. For det andre er klarheten i bildet skarp og solid, som blant annet sørger for at spillet har noen fantastiske lys- og skyggeeffekter når man tusler rundt i grotter og katakomber. Det er en grafisk stil det er lett å bli forelsket i, og en to timers demonstrasjon gjør deg fort sulten etter mer.

Octopath Traveler

Project Octopath Traveler har det til felles med japanske rollespill fra 90-tallet at man kan dele spillet inn i to deler, hvor den ene delen er utforsking og den andre delen er turbaserte kamper. Samtidig har begge deler mer enn nok særpreg til å føles moderne. Den engelske oversettelsen er frisk og frimodig, og særlig Primrose sin historie legger ikke fingrene imellom når hun eksempelvis får nok av sin skitne gris av en slavedriver og ber ham «Go pleasure yourself» (når hørte du noe slikt sist i et japansk rollespill?). Det skorter ikke på mørke undertoner når man leser mellom linjene i historien, og det er gjort tydelig flid med oversettelsen. Stemmeskuespillet er også overraskende godt.

Hva kampene angår, får du servert turbaserte kamper med en liten tvist som gir lettere assosiasjoner til Bravely Default. Hver fiende har et skjold-meter og en eller flere svakheter, og angriper man fienden nok ganger med våpenet de er svake mot vil man ødelegge skjoldet deres og svimeslå dem midlertidig. Det er i disse svake øyeblikkene man bør angripe så mye som mulig, og det er her spillets Boost Points (BP) kommer inn i bildet. For hver gang det er din rollefigurs trekk får man ett ekstra BP, med fire BP som maks. For hvert BP man bruker får man slå fienden én ekstra gang per trekk. Systemet er enkelt nok å lære seg, men begge bosskampene i demoen viser at man må tenke taktisk når det gjelder hvilken fiende man skal angripe først og hvor mange BP man skal bruke når.

Dette er en annonse:
Octopath Traveler

Med en unik grafisk stil, et spennende kampsystem og noe som tyder på å bli en spennende historie med mange forgreninger som veves sammen til en større helhet, er det lett å bli nysgjerrig på Project Octopath Traveler. Rollespillene har foreløpig vært i mindretall til Switch, og dette ser ut til å bli et interessant tilskudd når det kommer ut neste år.

Octopath Traveler

Relaterte tekster

0
Octopath TravelerScore

Octopath Traveler

ANMELDELSE. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

Skaperne bak 3DS-spillet Bravely Default er nå klare med Octopath Traveler, et rollespill med årets kanskje mest unike visuelle stil. Men har spillet mer å by på?



Loading next content