Vi har spilt Amplitudes Humankind

Det kan virke som at vi er på vei inn i en ny gullalder for storslåtte, historiske strategispill. Paradox utga nylig Imperator: Rome, og Crusader Kings III er som du kanskje allerede vet underveis. Mohawk Games utga dessuten en Early Access-versjon av Old World, og Civilization VI holder seg bra takket være to store utvidelser, samt generell støtte gjennom tekniske oppdateringer. Og så er det Amplitude Studios, den franske utvikleren som for øyeblikket jobber hardt på Humankind, et nytt 4X-strategispill som godt kan bli det beste spillet i denne puljen. Spillet ble nylig utsatt til 2021, men det har ikke hindret oss i å prøve det.

Jeg fikk nylig muligheten til å prøve spillet i flere timer, og etter å ha avsluttet demonstrasjonen som løp over hele 60 turer i spillet, så var jeg mildt sagt imponert over hvordan spillet oppfordrer til en "bare én tur til"-mentalitet, som kun de beste strategispillene kan. Det er fortsatt langt ifra ferdig, som den nylige forsinkelsen beviser, men disse tidlige tegnene er utrolig positive, men det skyldes kanskje at demonstrasjonen primært handlet om den første "X" i 4X-sjangeren, nemlig "eXplore", som er min favorittdel av disse spillene.

Selve demonstrasjonen av Humankind peker på et spill som er konstruert rundt noen velkjente søyler, men det som så bygges på oppå der er mer unikt og innovativt. Den kanskje største innovasjonen her er hvordan Humankind blander forskjellige kulturer. I spillet inviteres spilleren til å adoptere diverse kulturelle kjennetegn og trekk, og etter hvert som man beveger seg gjennom historien, så ender det med å være over én million unike variasjoner av nettopp kjennetegn, gjøremåter, tradisjoner og skikker, som alle bidrar til din unike kultur. I stedet for å endre retningen på din nye sivilisasjon kan nye ideer tas opp, vendes og dreies, som gir deg nye muligheter med avansering av teknologien og skikker. Jeg fikk ikke sjansen til å utforske dette systemet så mye jeg ønsket, men mulighetene virker å være endeløse, nettopp fordi spillet handler om ideer og konsepter, snarere enn valget mellom "sivilisasjon A, eller sivilisasjon B".

Alle som fikk pressetilgang fikk som sagt 60 turer til å utforske verdenen, og å tjene opp så mange poeng som overhodet mulig, og jeg brukte tiden på å ekspandere og utvide hovedstaden så fort som mulig. Jeg bygde ny infrastruktur og økte produktiviteten, og til slutt ble det mulig å gå militærets vei og plyndre naboen, Babylonerne. Jeg spilte som gamle Egypt, og dedikerte mye tid til å forbedre Memphis. Denne strategien fungerte kun frem til en viss grense, og det ble etter hvert nødvendig å hyre hjelp utenfra for å plyndre naboene.

Du kan ekspandere dine egne grenser på en rekke forskjellige måter. Vi har allerede beskrevet en av dem, og det å innta territorier er nok den simpleste måten å gjøre det på, ved å sende tropper inn i fiendtlig territorium for å eliminere enhver motstand en støter på. Dog kan du også ta over nøytrale territorier, hvor kamp ikke er nødvendig. Du kan konstruere en billig utkikkspost på nøytral grunn, og når du har penger nok kan du forbinde posten med dine byer og påbegynne en ekspandering derfra. Det er akkurat det jeg gjorde med Babylon, og snek meg innpå ved å ta over territoriene i nærheten. Ved å gjøre dette fikk jeg nok penger til å ferdigstille avgjørende infrastrukturelle prosjekter i hjembyen, og det lot meg også hyre inn flere tropper.

Hele denne sekvensen var turbasert, men det er en form for dynamikk her, en flytende bevegelse som gjorde at verden føles mer levende. Å konstruere ditt imperium føles organisk og naturlig, og det føles ganske intuitivt å innta nærliggende land og utnytte de naturlige ressursene. Her trenger man ikke å bruke én spesifikk karakter for å konstruere en ny post, for enhver enhet kan legge fundamentet, som senere blir en del av storbyen din. Her handler det om balanse, og bruker du masse penger på ressurser langt hjemmefra, vil du ikke ha veldig god kontroll over dem - med mindre du utplasserer en garnison, og har råd til det.

Når to hærer møter hverandre kommer Amplitudes mildt sagt annerledes tilnærming til 4X mer frem. Det hele fremstår mer nyansert enn i andre, liknende spill, og det er selv om kampene fortsatt foregår på små heksagonale felt. Tidlig i kampanjen var det for det meste bare 1v1-kamper mellom mine får tropper og den mildt sagt skuffende motstanden vi støtte på, men mot slutten hadde jeg en hær bestående av fire enheter, samt støtte fra tre andre enheter, og også en liten stridsvogn som backup. Da fiendene begynte å kunne tilby samme militærstyrke som meg, så virket det som at kampene fikk mer dybde.

Akkurat som i Amplitudes andre spill kan du sjekke ut spillets kart så du lett kan se hvor diverse ressurser befinner seg (FIMS: Food, Industry, Money, Science) og ta mer informerte beslutninger om hvor du ønsker å ekspandere og hva slags sivilisasjon du vil skape. I slutten av demoen hadde jeg flere byer, og de var produktive nok til å gjøre forbedringer og trene opp nye tropper veldig raskt. Så snart jeg hadde jobbet meg gjennom det meste av den eldgamle æraens teknologi, fikk jeg en haug med muligheter til forbedringer, og det var ganske mye å ta inn her.

Mot slutten følte jeg at sivilisasjonen min hadde vokst seg større på organisk, naturlig vis, en følelse man ikke alltid sitter med når man spiller et 4X-spill. Jeg endte ikke med å få den høyeste scoren, men fikk dog en informativ illustrasjon av hva jeg kunne ha utrettet etter at demonstrasjonen var ferdig. Som du sikkert allerede har gjettet klarte Humankind virkelig å få et etablert og sterkt grep rundt meg i løpet av de timene jeg tilbragte med det. Det ser ut til at Amplitude ønsker å skape et tradisjonelt 4X-spill, hvor de både raffinerer eksisterende ideer og konsepter og introduserer nye løsninger til gamle problemer. Jeg håper virkelig at det hele ender med å bli som denne demonstrasjonen indikerer, for i så fall har vi snart en ny klassiker på banen.