Vi har prøvespilt Cliff Bleszinskis Lawbreakers!

Opp gjennom årene har mange spill lekt med lav eller ingen tyngdekraft. Vi har for eksempler titler som Dead Space. Super Mario Galaxy og Borderlands: The Pre-Sequel, og du husker kanskje oppdraget i Call of Duty: Ghosts som tok deg til en romstasjon ute i bane rundt jorda? I tillegg har vi Gravity Rush som gjorde det bedre enn de fleste, mens Unreal hadde sine antigrav-støvler der Quake hadde en ekstrabanene hvor man nesten var vektløs. Ja, også har vi jo Zealot-, Anchor 9- og Condemned-kartene i Halo: Reach da.

I dag, etter mange år med 1G i fokus, plukker Cliff Bleszinski og hans nye studio Boss Key Productions opp arven med Lawbreakers.

Når man ser tilbake er det lett å se at Halo: Reach var forut for sin tid. Det introduserte nyvinninger som jetpack, armor lock og active camo, og selv om Reach kanskje ikke var først ute med alt sammen, etterlot spillet seg en tung arv. Det var utvilsomt et spill som var med på inspirere nye titler som Overwatch, Evolve og Black Ops 3, ved siden av Destiny så klart. Denne rekken strekker seg dessuten videre til Lawbreakers.

Det tok litt tid før Cliffy B og kollegaene var klare for å vise frem det nye spillet sitt, og vi var gjennom mange måneder med diffuse bilder og Twitter-meldinger før prosjektet ble skikkelig presentert. Deretter kom en lukket beta-test der kun spesielt innvidde fikk anledning til å delta, men nå, nå har vi omsider fått teste spillet litt skikkelig. Vi hadde høye forventinger, og ble heldigvis møtt av et polert, klassebasert skytespill der lav tyngdekraft brukes på snedig vis. De ulike bestanddelene til spillet blir blandet sammen, og det gjøres godt.

Inntil videre har vi fått prøve fire forskjellige roller fordelt over åtte figurer, på to ulike baner i modusen Overcharge. Oppdelingen er mellom politi og røver, en inndeling vi har sett før, men det spiller i grunnen ikke noen rolle. Dette er et konkurransebasert multiplayer-spill der du stiller med like forutsetninger på begge sider av loven. I begge tilfeller trer du inn på slagmarken med et spesifikt sett med evner basert på hvilken figur du har valgt, og de føles alle unike og distinkte.

Vi liker spesielt godt Titan-soldatene med deres rakettkastere, samt Vanguard-krigerne som har miniguns. Den mer skrøpelige Assassins-gjengen har vi derimot ikke helt falt for ennå, men vi kan se for oss at de er effektive soldater i de rette hender, hender som vet å spille snikete og klare seg med lav helse. Når det er sagt gir brukergrensesnittet til Lawbreakers inntrykk av at det vil være fem klasser, selv om vi bare har sett fire så langt. Vi mistenker derfor at en ny klasse skal avsløres innen spillet når den fortsatt uvisse lanseringsdatoen.

Viktigere er imidlertid hvordan gameplay fungerer totalt sett, og i demoen var altså to kart tilgjengelige. Disse var Promenade og Grandview, som begge byr på en fin blanding av "vanlig" skyting og kriging i løse luften, bokstavelig talt, i sonene der tyngdekraften har sluttet å virke. I Promenade ligger sonen med lav tyngdekraft helt i midten av karten, i et område som strekker seg rundt en stor globus. Naturlig nok er det her det er mest action.

Statuen formet som en planet inneholder nemlig batteriet man slåss om i Overcharge-modusen. Prinsippet er enkelt. Kom først frem til batteriet, og frakt det tilbake til basen din. Samtidig må du forhindre at motstanderen gjør det samme, og forhåpentligvis ikke dø så mye. Hjemme i basen din må nemlig batteriet lades opp før man får poeng, og i dette ligger twisten som skiller Overcharge fra brorparten av de andre Capture the Flag-lignende modusene fra utallige spill. Du risikerer nemlig å forsvare batteriet helt fra 0 til 99 prosent lading, kun for å se fienden snappe det opp helt på tampen. Hvis de når frem til sin egen base med batteriet trenger de ikke starte ladingen på nytt, og på denne måten kan de høste belønningen fra det som i praksis var ditt lags arbeid. Til gjengjeld kan dere selvsagt prøve på det samme.

Det er en god modus, men den er ikke banebrytende. Derfor vil vi heller snakke om det Lawbreakers gjør best. For det første har vi muligheten til å skyte over sin egen skulder mot folk som måtte befinne seg bak deg. Vi skal ikke påstå at vi rakk å mestre denne muligheten noe særlig selv, men vi føler oss sikre på at dette er noe dyktigere spillere vil få mye ut av, ikke minst i kombinasjon med zero g-sonene. For det andre har vi spesialangrepene, som ikke er så nyskapende isolert sett, men som er utrolig kule og forseggjorte. Man skal være rimelig kald i hjertet vis man ikke nyter å fyre av "Force Lightning" fra fingrene, eller å smadre en motstander ovenfra med et nådestøt fra stor høyde.

På toppen av dette er altså lek med tyngdekraften sentral her. Det er disse mekanikkene som spiller førstefiolin i Lawbreakers. Low gravity-områdene er plassert i midten av banen, der de utgjør naturlige møtepunkter omgitt av både tunneler, korridorer og mer åpne plasser. Man dukker ut og inn av kampen etter eget ønske, gjerne over eller under hodet til motstanderen man jakter på, og bruker vertikale bevegelser for å lure fiendene. Det er hektisk og intenst, og takket være spesialegenskapene vi snakket om tidligere oppstår det til tider et totalt kaos. Av den gode sorten, altså. Områdene med lav tyngdekraft er store nok til å gjøre en forskjell, men ikke så store at de dominerer hele kartet. Samtidig kunne vi godt tenke oss å se et kart der tyngdekraften har tatt seg ferie overalt.

Det er altså den lave tyngdekraften som preger opplevelsen, og det er vel derfor nettopp Lawbreakers er navnet. Man bryter tross alt med den meste sentrale fysiske loven vi kjenner fra livet her på jorda. Ellers er spillet en god blanding av en arenaskyter med esport-potensiale, og et klassebasert skytespill man spiller med lave skuldre. Det er vanskeligere enn noensinne å skille finne seg en plass blant FPS-spillene, men vi tror Lawbreakers har en god mulighet.