Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Vampyr

Vampyr

Suzanne har fått et noe ublidt møte med London anno 1918, og oppdaget hvor vanskelig det er å være godhjerta i en verden fylt av vampyrer og pest.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det er ikke sikkert dere vet dette, men jeg er en ihuga fan av alt som har med vampyrer å gjøre ...med noen unntak. Ja, jeg har sett alle Twilight-filmene på kino, og var på førpremiere med castet til den siste filmen, men det var fordi lillesøstra mi hadde å himla lyst til å se den første, og så ble det bare en tradisjon. Førpremieren fikk jeg gratisbilletter til, så den forklarer seg selv. Jeg har lest Dracula ørtenhundre ganger, et par bøker av Anne Rice (ga opp etter en stund fordi den dama er sprø), American Vampire, 30 Days of Night, Night Watch, you name it. Finnes det en film med vampyrer i har jeg garantert sett den (har en forkjærlighet for Underworld, Blade og Daybreakers). Samme med spill.

Jeg er også en rimelig stor fan av Dontnod, kanskje redaksjonens største fan til og med. Remember Me var ikke feilfritt, men fy fader så fascinerende tema den hadde og soundtracket var helt absurd bra. Life is Strange blåste nok ganske mange av banen, og ble fort en favoritt hos meg. Begge spillene var enorme emosjonelle berg- og dalbaner. Så da jeg fikk muligheten til å anmelde Vampyr var jeg ikke vond å be.

Like spent som en unge i en lekebutikk tok jeg på meg rollen som Dr. Jonathan Reid, lege og nyskapt vampyr, og dro ut i London anno 1918 for å redde byen og dens innbyggere fra pest og kolera, nærmere bestemt Spanskesyken. Lite visste jeg at influensaepidemien skjulte noe mye verre, og det å redde byen og dens innbyggere skulle vise seg å være mye vanskeligere enn jeg trodde. Ikke bare måtte jeg hanskes med mine egne untaurlige lyster og spørsmål om frelse og hva det vil si å være mennesklig, jeg måtte også ta stilling til hvor mye, eller hvor mange, man må ofre for «the greater good» og om man egentlig har reddet byen hvis alle innbyggerne er døde.

VampyrVampyr
Dette er en annonse:

Premisset er helt klart himla kult, og åpner opp for en del interessante moralske og etiske spørsmål, ikke bare på et personlig nivå, men også på samfunnsnivå. Settingen er også stilig, med Spanskesyken og første verdenskrig som bakteppe, lett krydret av kvinnekamp (kvinner fikk ikke full stemmerett i Storbritannia før i 1928), homofobi, rasisme og den store höjdaren; klassekampen mellom rik og fattig. Dontnod greier å balansere dette uten å være belærende, ved å ha gode og dårlig mennesker på begge sider. De fattige har gjengmedlemmer, tyver og sjarlataner, mens de rike kan skilte med hovmodige rikfanter uten empati for andre mennesker, som gjerne ofrer de fattige bydelene for å beskytte seg selv mot epidemien.

VampyrVampyr

I tillegg til et spennede premiss og en kul setting får man også et spennede fiendegalleri bestående av animalistiske Skals, sofistikerte Ekons, beistaktige Vulkods og vampyrjegerne Guard of Priwen, en haug med utfordrende bosser, et hendig mekkesystem, hvor man kan oppgradere våpen med en rekke kule funksjoner og stats, og mekke nyttige serumer og medisiner, flere kule angrep og ferdigheter man kan oppgradere etter hvert som man tjener seg opp XP og et interessant økosystem bestående av bydeler og innbyggere.

Så ja, Dontnod har lagt et veldig bra grunnlag i Vampyr, men hvordan står det egentlig til med gjennomførelsen? Vel, som med utviklerens tidligere spill er det en del feil og mangler, som man gjerne har kunnet se litt gjennom fingrene med grunnet sjarmen til spillet, de gode figurene eller hvor spennende historien er. Dessverre kan jeg ikke si det samme om Vampyr.

Dette er en annonse:

Foruten en rekke tekniske problemer, som at spillet fryser mens det laster inn, dropp i bildefrekvens, rar kameraføring i filmsekvenser hvor det kun fokuseres på en figur av gangen og så bruker kameratet undøvendig lang tid på å forflytte seg over til neste figur i en dialog, irriterende dårlig kameraføring i kamp, treg knapperespons, at du angriper i en helt annen retning enn den du kikker og at sideoppdrag ikke blir trigget/oppdatert ordentlig, sliter Vampyr også med flere andre, mer alvorlige problemer.

Stilistisk sett har spillet en del gående for seg - mørke, dystre omgivelser med kontraster i rødt og oransje, som regel blod og ild, er som seg hør og bør i et spill om blodtørstige nattgjengere. Men visuelt sett er det ikke mye å skrive hjem om, og det er vanskelig å se for seg at Vampyr hører hjemme i denne generasjonen med spill. Personlig synes jeg Remember Me var mye penere og mer imponerende å se på, og det kom ut til Xbox 360! Kanskje det var mer imponerende fordi det kom ut til Xbox 360? Uansett, Vampyr har et stykke å gå når det kommer til teksturer, kroppsbevegelser og ansiktsanimasjoner. Ansiktene til figurene er rimelig stive, og det er ikke helt ideelt når så mye av spillet blir brukt på samtaler.

VampyrVampyr

Ja, du må forberede deg på mange samtaler! Vampyr har nemlig et hint-system som går ut på at jo mer du snakker med en person, jo flere hint låser du opp, og jo flere hint du låser opp jo høyere blir blodkvaliteten deres. Høyere blodkvalitet, og generelt mer friske mennesker, øker stabiliteten til bydelen du befinner deg i. Jo mer stabil enn bydel er, jo lettere er det å bevege seg rundt i dem om natten. Ofte låser du opp hint om èn person ved å snakke med en annen person og vice versa, så det blir mye frem og tilbake for å låse opp alle dialogmulighetene. Da er det litt synd at de fleste figurene er ganske kjedelige å snakke med, og er omtrent like uttrykksfulle som en botox-fyllt husmor fra Hollywood. Du kan trøste deg med at de synes sikkert det er like fascinerende å snakke med deg.

Vampyr

For du, eller Dr. Jonathan Reid som hovedfiguren heter, er som du sikkert har skjønt, en lege. Men ikke bare det, han har også vært i krigen, hvor han var feltkirurg, altså lege, for de andre soldatene som var i krigen, ja den store krigen, som han nettopp kom tilbake fra, hvor han var lege, ja, og nå skal han fortsette å jobbe som lege, etter at han har avtjent sin plikt i krigen, ja, du vet krigen som har vart siden 1914, hvor han var feltkirurg...og sånn går nu dagan. Du tror kanskje ikke det kan være så ille? Han har seriøst startet en samtale med en vilt fremmed person med «Hello, I am a doctor. Dr. Jonathan Reid, a doctor.» I tillegg til å være like enspora som en person som er både veganer og driver med crossfit, er han, som mange andre menn i fiksjonens verden, motivert og drevet av dødsfallet til en kvinne som sto ham nær. Han knytter også romantiske bånd til den første dama som snakker med ham, og de starter en romanse som er like overbevisende som forholdet til Donald og Melania Trump.

Historien i spillet er interessant nok til at det holder meg gående gjennom de nærmere 30 timene det tar meg å «fullføre» det (mer om dette senere), men heller ikke den er fritt for klisjeer, plotthull og et tidsperspektiv som ikke henger helt på greip. For eksempel, to fattige personer som blir drept nesten en uke ut i spillet blir ferdig gravlagt med gress og gravstein, før begravelsen til en aristokrat som dør helt i begynnelsen av spillet i det hele tatt finner sted. I tillegg følger ikke Vampyr sine egne regler helt og holdent, og er litt iffy på hvor mye som skal til for å faktisk gjøre noen til vampyr. Historien er nok litt lengre og mer innvikla enn den hadde trengt å være, noe som fører til at mange oppdrag går ut på at du må dra til en plass og snakke med folkene der for å få hint om noe som skjer i en helt annen del av byen. Akkurat denne biten hadde ikke vært så problematisk hvis ikke spillet hadde hatt verdens mest innvikla og forvirrende kart, null fast travel, helt vilkårlig låste porter og blindveier og fiender som respawner hele tiden. Mye av tiden jeg har tilbrakt med spillet har blitt brukt på å finne ut av hvor i himmelens navn og rike det er jeg skal. Nå er ikke jeg verdens beste kartleser til å begynne med, men jeg nekter å tro at jeg er så inkomptent som dette kartet har fått meg til å føle at jeg er.

Heldigvis for Vampyr funker kampene ganske bra, de er krevende, og til tider underholdende, du har en rekke triks og kule angrep du kan velge mellom, og det er nok av nærkampsangrep og fjernkampsangrep til at du kan finne en spillestil som funker for deg. Som regel trenger du ikke å fjerne deg fra den stilen, eller bytte taktikk ut ifra hvilken fiende du slåss med, for du kan ta de fleste på nøyaktig samme viset. Men etter hvert som du går videre i historien blir fiendene mer og mer utfordrende, og etter hvert kommer du til å støte på vanlige fiender og bosser som er fire til syv nivåer høyere enn deg, og uansett hvor mange av dem du greier å bekjempe, greier du ikke å ta dem igjen. For du får nemlig en latterlig liten mengde XP ved å bekjempe vanskelige fiender, bosser og gjøre historieoppdrag. Er du heldig får du 300 XP for en bosskamp, men for vanlige fiender får du bare 10 XP, uansett hvor mange nivå over deg de er. Og hvor mye XP trenger du får å oppgradere angrepene og ferdighetene dine? Mellom 300 og 6000 per nivå...Virker litt fåfengt, gjør det ikke det? Litt ubalansert? Heldigvis har gjengen i Dontnod sørget for en måte å skaffe deg masse XP på - ved å drikke blodet til de sivile! De du har sverget å beskytte. De du har brukt tid og ressurser på å gjøre så friske som mulig, sånn at bydelene de bor i skal holde seg stabile og London ikke skal kollapse i fullstendig kaos.

Vampyr

Jeg begynte å spille Vampyr som jeg spiller alle rollespill - som «good guy». Jeg unngikk å drikke blodet til de sivile innbyggerne, til tross for at det var det spillet helt tydelig ville at jeg skulle gjøre, men fy fader, det lønnet seg virkelig ikke! Kampene ble for vanskelige, jeg kom ikke videre i historien, så jeg begynte å ta de jeg anså som slemme, de jeg ikke hadde snakket så mye med, ikke gitt medisin til. Men her er aberet - jo friskere en sivil innbygger er, jo flere dialoghint du har låst opp, jo mer XP får du. Og her snakker vi en forskjell på flere tusen! Etter flere bosskamper hvor jeg bare måtte løpe avgårde for å mekke mer serumer og skaffe mer ammo (for når du dør så respawner du med samme antall ammo og helsedrikker som da du «døde» - du er jo vampyr så du respawner bokstavelig talt), innså jeg at jeg måtte ta de med høyest blodkvalitet, eller rett og slett bare de som var i nærheten. Jeg gjør det uten anger, uten moralske kvaler, for bosskampene har gjort meg så frustrert at jeg ikke lnger bryr meg om dem. Etter å ha drukket nok blod til å være et par nivåer over alle jeg støtte på, bega jeg meg ut på det aller siste oppdraget. Det var på tide å konfrontere skurken bak det hele og stoppe komplottet deres for godt. Alle bydelene var i kritisk tilstand, de fleste innbyggerne var drukket tomme, drept eller savnet. Etter en lang og iherdig kamp beseirer jeg siste boss. Eller, det jeg tror er siste boss. For surprise, surprise jeg er ikke ferdig riktig ennå. Det gjenstår èn, men det viser seg at den er hele 14 nivåer over meg... Jeg innser at jeg har rotet det til noe så heidundranes. Det er ikke flere innbyggere å drikke blodet til for å få masse XP, alle kjøpmennene er borte så jeg får ikke kjøpt mer ammo. Jeg burde ha gjort som spillet sa...

Vampyr

Det er ikke til å stikke under en stol at jeg ikke har hatt verdens beste opplevelse med dette spillet, og en del av det har vært min feil fordi jeg har vært for godhjerta (moralen her er: Vær kaldhjerta, og du får nok en bedre spillopplevelse enn det jeg hadde). Men det som har plaget meg mest gjennom hele spillet er mangelen på valg. Spillet påstår at du har valget mellom å redde innbyggerne eller ofre dem, men det er bare tull. Du må ofre dem, og ofre dem så fort du får sjansen. Ellers gjennom spillet er det svært få situasjoner hvor du faktisk for lov til å styre historiens gang, det er stort sett den som styrer deg, og den ender opp med å kollapse i et hav av eksposisjon og ettertanker, og vitner om dårlig planlegging og lat historiefortelling. Det er synd å si det, men det er ikke første gang Dontnod har hatt dette problemet.

Dontnod prøver å gjøre og si veldig mye med Vampyr, og lykkes med noe av det. Det har en del interessante mekanikker og jeg liker at hvem, og hvor mange, du dreper har en innvirkning på forholdene i bydelen, og på typen og antall fiender du møter der. Til tider er det faktisk ganske gøy, spesielt når du får fiender til å eksplodere ved å koke blodet deres, eller du kapper dem i to med ett øksehugg. Men til syvende og siste er det så mange klisjeer, så mye uinspirert dialog, så mye som absolutt ikke funker optimalt, eller gir mening (hvorfor ser ingen at han er vampyr, jeg mener hallo? Likblekt ansikt fullt av blodårer, blodrøde øyne, hoggtenner... Og hvorfor har han alltid så lite penger? Han er jo både aristokrat og lege?), at det aldri greier å heve seg over middelmådig. Og det er synd, for det kunne vært et veldig kult spill.

05 Gamereactor Norge
5 / 10
+
Interessant premiss, kul setting, veldig bra lydspor, stilige vampyrevner, tidvis ganske underholdende.
-
Visuelt utdatert, kjedelig dialog, stive ansiktsanimasjoner, en del tekniske problemer, klisjeer, plotthull, valg og spørsmål om moral og etikk er lite tilstedeværende.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

VampyrScore

Vampyr

ANMELDELSE. Skrevet av Suzanne Berget

Suzanne har fått et noe ublidt møte med London anno 1918, og oppdaget hvor vanskelig det er å være godhjerta i en verden fylt av vampyrer og pest.

0
Få Vampyr gratis på PC

Få Vampyr gratis på PC

NYHET. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Som følge av den litt overraskende suksessen til Life is Strange var det forhåpninger til at Dontnod ville nå nye høyder med Vampyr, men på grunn av både sterk...

0
Vampyr blir til en TV-serie

Vampyr blir til en TV-serie

NYHET. Skrevet av Suzanne Berget

Selv om man kanskje ikke kan kalle Dontnod sitt Vampyr en AAA-utgivelse, så virker det som spillet har gjort det ganske greit (til tross for noe blandet mottakelse)....

4
Her er lanseringstraileren til Vampyr

Her er lanseringstraileren til Vampyr

NYHET. Skrevet av Suzanne Berget

Focus Home Interactive og Dontnods Vampyr kommer ut i morgen og for å feire dette har de sluppet en lanseringstrailer. Studioet kunngjorde også at de kommer til å ha en...

0
Ingen Denuvo for Vampyr

Ingen Denuvo for Vampyr

NYHET. Skrevet av Suzanne Berget

Hvis du spiller på PC er du nok godt kjent med Denuvo. Det er et sikkerhetstiltak som skal forhindre piratkopiering og som ofte inkluderes i PC-spill, men som ikke er...



Loading next content