Untitled Goose Game

House House, et lite australsk indiespill-selskap, tidligere kun kjent for Push Me Pull You til PS4 (et spill jeg aldri har hørt om før jeg skrev denne teksten), har kommet på banen med et nytt spill. Du har sikkert allerede lest overskriften, og vet at det dreier seg om det etterlengtede Untitled Goose Game. Spillet som forener gjess og ugagn på skjønneste vis.

Konseptet er like enkelt som det er teit. Man styrer en gås. Meningen med livet til denne gåsa er tilsynelatende å lage kaos, plage og drive folk til vanvidd. Mange vil kanskje tenke at dette er som en fattigmanns semi-pikselversjon av Goat Simulator, men det er det virkelig ikke.

Der hvor Goat Simulator er en diger lekeplass hvor absolutt alt kan skje, er Untitled Goose Game litt mer inngjerdet, kompakt og konsist. Spillet lar deg bare utforske et sted av gangen, og når du har strøket nok ting av listen du har fått utdelt, så åpner det seg en ny vei videre.

Denne håndskrevne smørbrødlista får du utlevert i hvert område, og er en rekke med hyss og dævelskap som du skal utføre i ditt lokale nabolag. Det første området er hagen til en gartner som forsøker å jobbe i fred med kål og gulrøtter. Det vil si at det var dét han forsøkte å gjøre, fram til denne mindre sympatiske gåsa dukket opp og terroriserte ham. Et av målene dine er f.eks. å sprute ham ned med vannsprederen, mens et annet er å knabbe nøklene han har hengende på buksa.

Når stakkaren har fått nok, så åpner han porten slik at du kan traske videre og plage noen andre. Du får herved en ny liste med misantropiske gjøremål, og syklusen gjentar seg. Det er like forbasket enkelt som det er morsomt og det er noe ved dette spillet som virkelig treffer meg.

Humor er et tungt virkemiddel, og det er mye slapstick som jeg både fniser og knegger av. Det finnes ingen måte å tape på i Goose Game. Det aller verste som kan skje er at man blir jaget bort og at de tar fra deg hva enn det er du har stjålet. Og jeg klarer aldri å dy meg, og ender opp med å "honke" tilbake som protest når de tar meg på fersk gjerning og tar fra meg alt tjuvgodset. For det er jo selvfølgelig en egen knapp som du kan tute og bære deg med. Det er også en egen knapp for å flakse med vingene, hvilket ikke har noen spesiell funksjon utover at du trekker til deg litt oppmerksomhet.

Jeg klarer ikke å uttrykke hvor mye jeg elsker animasjonene i dette spillet. Den ondsinnede gåsa er nydelig animert og alt er så fantastisk gjennomført. Alt fra den vraltende traskingen med tilhørende tasselyder, til den fjollete og karikerte bruken av nebb. Grafikken er simpel, effektiv og ryddig. Alle menneskene er uten fjes, men du skjønner likevel godt hva de tenker om situasjonen.

I det store og det hele så dreier Untitled Goose Game seg om å snike seg rundt, observere og finne ut hva du kan bruke alle gjenstandene rundt deg til. Når menneskene tror at de er alene, pusler de rundt for seg selv, og du får muligheten til å pønske ut hvordan du skal utføre den neste rampestreken din. Det er faktisk ganske morsomt i seg selv å se hva de driver med, og jeg lot meg lenge underholde av ei dame som sniktittet på naboen sin gjennom gjerdet.

Mange av pøbelstrekene er faktisk rimelig utfordrende puzzles, og det er en del hjernekraft, prøving og feiling som skal til om du skal blåse deg gjennom alle listene.

All musikken i spillet består av kun ett pianospor som klimprer i takt med det du driver med. Når det er rolig og lite som skjer, så er det noen enkle taffeltoner som akkompagnerer udådene dine, mens andre ganger er det helt stille. I mer pressede situasjoner, i øyeblikk hvor noen f.eks. tar fra deg noe, blir det nærmest fri-jazz - det tar helt av, og det minner meg om musikken som dukker opp når man blir oppdaget av Guardians i Breath of the Wild. Lyddesignet er like teit gjennomført som resten av spillet, og det sitter faktisk som en kule hele veien.

Historie er nærmest ikke-eksisterende og det er faktisk helt greit. Untitled Goose Game har virkelig ikke behov for noen dyptgående forhistorie. Alt du trenger å vite blir fortalt visuelt gjennom spillet. Kontrollen er så simpel at det er komedie i seg selv, og jeg ser ingen grunn til å klage på dette.

Om du liker eventyr- skråstrek point and click-spill er jeg sikker på at Goose Game er innafor, og selv om det ikke er så langt så synes jeg at det er akkurat langt nok til at man ikke blir lei. House House leverer et humoristisk spill i pen innpakning, og jeg lover at dette er et spill jeg kommer til å spille igjen.