Trenger Final Fantasy: Crystal Chronicles en remaster?

I disse dager skal alle gamle klassikere lages på nytt. Denne trenden får tydeligvis ikke folk nok av, og alt skal gis ut i nypolert og moderne drakt. Undertegnede er av de som egentlig heller vil ha fokus på nye spill, men så ender jeg opp med å kjøpe remasterne likevel. Nå er det ikke lenge til Final Fantasy: Crystal Chronicles dukker opp i en versjon der vegg-til-vegg-teppene og blomstertapetet er byttet ut med klikkparkett og ferdigmalt veggpanel. Men er det virkelig nødvendig å rippe opp i gamle sår?

Originalt sluppet i 2003 i Japan (2004 her) eksklusivt til Nintendo GameCube. Crystal Chronicles var et annerledes Final Fantasy som tok i bruk én av Nintendos mange gimmicker på den tiden; skulle man spille med flere spillere måtte man ha hver sin GameBoy Advance og tilhørende kabel til konsollens kontrollport. Og der lå spillets virkelige ankepunkt. Det var for mye styr å spille sammen med andre.

Når man lager et spill hvor man hele tiden har samarbeid og lagspill i bakhodet, er det dumt å gjøre det vanskelig å kunne spille sammen med andre. Jada, det gikk fint an å spille alene, men det ble absolutt ikke den samme opplevelsen. På den tiden var det å spille GameCube sammen over internett nærmest som en våt drøm å regne.

Crystal Chronicles gikk bort fra det tradisjonelle, turbaserte systemet i serien og gikk over til et slags action-RPG-format kombinert med en dungeon crawler. Sammen med opptil tre andre skal man slå seg gjennom alle hulene, spekkfulle av monstre og små puzzles. Med seg har man en krystall som beskytter følget mot den giftige lufta, og denne må man bytte på å bære hele veien. Lagspillet står sterkt. Jeg har hatt gleden av å spille 4-player og for meg er dette blant generasjonens desidert beste titler. Et egentlig monotont gameplay klarte å gripe tak i meg og presse ut utallige timer på higende jakt etter å bli enda sterkere.

Spillet fikk stort sett kritikk for å være veldig repeterende, all den tid man måtte spille gjennom de samme hulene flere ganger for å komme gjennom spillet. Dette har Square Enix tilsynelatende forsøkt å fikse ved å legge til flere brett. Positivt. For meg var det derimot noen andre smådetaljer som trakk dette spillet kraftig ned.

Ved å beseire monstre, åpne kister og som belønning etter å ha fullført et brett, kan man få forskjellige manualer med instrukser for hvordan man kan oppgradere utstyret. Man må oppsøke rett person for å kunne lese og lage disse, og samtidig må man ha med seg de rette materialene. Disse har man selvfølgelig aldri, og dermed bærer det ut for å banke udyr og finne det man trenger. Og siden man bærer rundt på ørten slike manualer samtidig, går man lett i surr for hvilke som behøver hva. Det finnes ingen enkel meny for å hjelpe deg, neida, da må man nok en gang reise mellom alle byene for å finne rett menneske for å friske opp minnet. Forrige gang jeg spilte gjennom originalen, så jeg meg nødt til å ha et notatark foran meg for å slippe alle de meningsløse bomturene.

Som om ikke det var nok, er det også en begrensning for hvor mye skrammel man kan bære med seg, og mot slutten av spillet blir det et dilemma hver gang man finner noe sjeldent. Har man noe i baggen man kan ofre? Er det sannsynlig at man kan finne akkurat den ingrediensen igjen? Det gjør spillet unødvendig slitsomt, og jeg håper virkelig at de har gjort noe med dette.

Vi har fått et knippe trailere, og det bekymrer meg at de gjentatte gangerer reklamerer med nyinnspilt introlåt, stemmeskuespill og flere valgmuligheter for å egendefinere figurene. Dette er sikkert flotte steg på vei inn i den moderne spillverden, men det har strengt tatt ikke noe å si for selve gameplayet. De har fremdeles ikke klart å adressere en av originalverkets største fundamentale svakheter. Jeg er litt redd for at Square Enix går rett i baret og feilprioriterer. Det føles riktig å legge til at ingen av de andre spillene i Crystal Chronicles-serien var spesielt gode, og de har absolutt alt å tape på å rive i stykker ettermælet til denne tittelen også.

Når dét er sagt, har de i det minste klart å sørge for at vi kan spille online. Kun online, riktignok, men det er både crossplay samt en gratisløsning som tillater at alle som ikke har spillet, fremdeles kan spille noen av brettene sammen med deg. Dette er positivt.

For å svare på mitt eget spørsmål. Ja, Final Fantasy: Crystal Chronicles fortjener en polering og en ny sjanse. Og jeg håper at Square Enix ikke har rotet det til for seg selv. Vi må håpe at de forstår at det hjelper lite med stemmeskuespill og skins om man ikke retter opp i smådetaljene som virkelig plager dette spillet. Jeg ser ikke på dette som en remaster som skal introdusere et litt sært spill til et nytt publikum, men som en mulighet til å rette opp i det som var feil med originalen. Slik kan Crystal Chronicles bli det spillet det fortjener å være, og jeg håper virkelig at muligheten blir ivaretatt på ordentlig vis.