Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Transistor

Transistor

En stemmeløs sangerinne og et snakkende sverd utgjør den uvanlige duoen man følger gjennom Transistor, det andre spillet fra skaperne av rollespillperlen Bastion...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Få spillselskaper har begynt karrieren like knallsterkt som det Supergiant Games gjorde da de lanserte indiespillet Bastion i 2011. Det post-apokalyptiske eventyret, der historien ble gradvis fortalt av en rufsete fortellerstemme som dunstet av whisky og leirbål-på-prærien lang vei, var rett og slett et av de mest minneverdige spillopplevelsene anno 2011.

Tre år senere kaster Supergiant Games seg igjen ut i bransjen, og Transistor er spillet som får den tøffe oppgaven å hoppe etter Wirkola. Det er opplagt at det er lett å miste balansen når man skal stå på kjempers skuldre, men heldigvis holder Transistor seg på beina. For det meste.

Der vi i Bastion fikk et post-apokalyptisk eventyr utenom det vanlige, tar Transistor oss med til cyberpunk-byen Cloudbank. Den er vakker og dyster på en og samme tid. Her følger vi historien til sangerinnen Red som har mistet stemmen sin. Til gjengjeld får hun følge av et uvanlig, snakkende sverd kalt Transistor, som huser sjelen til Reds elskede. Transistor har nemlig evnen til å absorbere sjeler. Eller, når sant skal sies er det ikke sikkert det er snakk om sjelen per se, da Transistor er et spill som tydeligvis mener at det ikke er nødvendig å forklare alt ned til minste detalj. Et av de store spørsmålene jeg sitter igjen med etterpå er derfor eksakt hvordan Transistor fungerer. Kopierer den folks sjeler, eller absorberer den? Er det bare snakk om et digitalt program som kopierer de viktigste trekkene ved folks personlighet, eller er det den faktiske personligheten som tas inn i Transistor? Kall meg gjerne detaljorientert, men jeg synes svar på slike spørsmål hører hjemme i en cyberpunk-setting.

Transistor
Dette er en annonse:

Uansett hvordan Transistor fungerer rent teknisk sett, kommer den godt til nytte på ferden gjennom Cloudbank. Byen er under angrep av mystiske skapninger kalt Process, som tydeligvis har en forbindelse til den mystiske kvartetten Camerada som organiserer og kontrollerer det meste av hendelsene i Cloudbank. At Red og hennes elskede har havnet i klammeri med Camerada gjør at det føles naturlig å ta opp kampen mot Process-skapningene som dukker opp på deres vei gjennom Cloudbank.

Transistor sørger ikke bare for å bidra med fortellerstemmen gjennom spillets gang (en rolle som Logan Cunningham, som også hadde fortellerstemmen i Bastion, gjennomfører mesterlig), han (det?) er også ditt fremste våpen. Sverdets evne til å absorbere sjeler/personligheter/whatever gir deg også tilgang til en rekke evner, og repertoaret økes gradvis gjennom spillets gang - delvis gjennom falne mennesker, og delvis gjennom å beseire fiender. Alle evner er knyttet til forskjellige personer i Cloudbank og gjenspeiler således også personligheten deres. Evnene kan brukes i tre forskjellige modi - aktivt, som støttefunksjon til en aktiv evne, eller passivt. Hvordan evnen fungerer avhenger av hvilken modus man tilegner den, og kombinasjonsmulighetene gir et kampsystem fullt av valgmuligheter.

Transistor

Idet en kamp starter åpnes muligheten for at Red kan bruke en funksjon kalt Turn(). Da fryses tiden, og man kan planlegge hvilke trekk man skal bruke i kampen mot fienden. Turn()-måleren er konstant, og angrepene koster ulike mengder Turn(). Man må med andre ord planlegge angrepene sine nøye, ettersom Transistor bruker noen sekunder på å lade seg opp igjen. Alternativt kan man bare løpe rundt på slagmarken og hamre løs uten å fryse tiden, men dette gir ikke samme grad av presisjon.

Dette er en annonse:

Kampsystemet er imidlertid ikke knirkefritt, selv om det er underholdende. Gjennom hele spillet sitter jeg med en irriterende følelse av at Reds bevegelser er seige og treige (med mindre jeg bruker teleporteringsevnen, vel å merke). Dette gjør ofte at jeg mottar mer skade i løpet av en kamp enn jeg liker, noe som er surt ikke minst med tanke på at aktive evner kan "kortslutte" om Red blir for mye skadet. Å spille med mus og tastatur blir heller aldri optimalt, og opplevelsen blir bare delvis bedre av en håndkontroller.

Transistor

Noe annet som heller ikke er knirkefritt er fortellerteknikken. Joda, jeg elsker grunnpremisset i spillet, nemlig dynamikken mellom den stemmeløse sangerinnen Red og det pratsomme sverdet. Jeg elsker kommunikasjonen mellom dem og mangelen på sådan, og hvordan nettopp kommunikasjon er et grunnleggende hovedtema som bærer hele spillet. Det setter virkelig stemningen for spillet, og er det noe Supergiant Games virkelig er gode på, så er det nettopp den helhetlige stemningen. Likevel er det mye som forblir uklart og usagt når spillet slutter, og kommunikasjonen til oss spillere er ikke alltid helt på topp. Spillet om kommunikasjon er ikke alltid like kommuniserende, ironisk nok.

Som tidligere sagt kan Supergiant Games lage stemningsfulle spill. Transistor er såvisst ett av dem, og det kan man takke den audiovisuelle stilen for. Animasjonene har en særegen stil og er nydelig utviklet, og både spillets stillbilder og in-game grafikk oser ganske enkelt av skjønnhet. I stil med det visuelle designet finner vi også musikken. Darren Korb gjør comeback fra sitt arbeid med lydsporet til Bastion, og kjøper du Transistor har jeg bare én befaling: kjøp lydsporet i samme slengen. Du vil virkelig ikke angre.

Transistors største styrke er også dets største svakhet. Mye av spillets salgsargument er stemningen, men dersom du ikke kjøper stemningen spørs det hvor mye du sitter igjen med etter de rundt åtte timene eventyret tar. Det er risikabelt å la så mye av spillets fundament hvile på nettopp dette ene punktet, og litt for ofte føler jeg at fundamentet vakler mer enn det burde.

Transistor

Av svakheter må det også nevnes hvordan spillet adopterer spillmekaniske element fra Bastion med blandet resultat. Med jevne mellomrom kan man besøke en slags hub - et hvilested - ikke helt ulikt The Bastion fra den åndelige forgjengeren. Hvor kommer det fra? Hvorfor dukker det opp? Hvilken tilknytning har hvilestedet til hovedpersonene? Ingen vet, og selv om den gir noen rolige avbrekk fra spillets øvrige del synes jeg ikke den ukritiske implementeringen utelukkende tjener til spillets fordel. Et annet eksempel er den isometriske kameravinkelen, som på grunn av Cloudbanks høye bygninger kan resultere i at man ikke alltid har oversikten man trenger. Småplukk for noen, større uromoment for andre.

Dermed blir den endelige konklusjonen at moroa du får ut av Transistor avhenger av litt for mange faktorer. Det avhenger av ditt forhold til Bastion (selv om spillet står på egne bein), det avhenger av hvorvidt stemningen fanger deg eller ikke, og den avhenger av hvor opphengt i detaljer man måtte være. Transistor tilbyr så absolutt en stemningsfull og minneverdig opplevelse, men spillet viser samtidig at Supergiant Games håndterer post-apokalypse-sjangeren bedre enn cyberpunk-sjangeren.

07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
En audiovisuell perle, stemningsfullt tvers gjennom, herlig kontrast mellom de to hovedrolleinnehaverne, våpenkombinasjonsmulighetene.
-
Tidvis ustø fortellerteknikk, litt mange uoppnøstede tråder på slutten, ikke de beste PC-kontrollene, litt for avhengig av at man faller for stemningen i spillet, ikke alle elementene fra studioets forgjenger passer like godt inn.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • Eirik Hyldbakk Furu
    Lever det opp til Bastion? Utvikleren Supergiant Games ble verdenskjent i 2011 med sitt kritikerroste Bastion-spill. Spillet fikk generelt mye skryt... 8/10

Relaterte tekster

2
TransistorScore

Transistor

ANMELDELSE. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

En stemmeløs sangerinne og et snakkende sverd utgjør den uvanlige duoen man følger gjennom Transistor, det andre spillet fra skaperne av rollespillperlen Bastion...

1
Transistor passerer millionen

Transistor passerer millionen

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Supergiant Games kan fortelle at deres underholdende rollespill Transistor endelig har passert en million solgte siden lanseringen i mai 2014. Det betyr at begge deres to...

0
Gamereactor Live spiller Transistor

Gamereactor Live spiller Transistor

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Transistor er det andre spillet fra skaperen av rollespillperlen Bastion, og her følger vi en stemmeløs sangerinne og et snakkende sverd. Høres det merkelig ut? For å...

2
Transistor slippes neste måned

Transistor slippes neste måned

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Super Giant Games har tidligere levert spillperlen Bastion, og nå er det endelig klare med sitt neste spill, Transistor. Spillet slippes til både PC og Playstation 4...



Loading next content