Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Transformers: Revenge of the Fallen

Transformers: Revenge of the Fallen

Transformers. For en serie, for et konsept. Og for en gjenfødelse det har fått gjennom de siste to filmene. Derfor blir skuffelsen også enda større når spillet rett og slett ikke leverer nok.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Jeg har så lenge jeg kan huske vært en stor fan av Transformers. Jeg satt klistret som liten pjokk da G1-episodene gikk i reprise på TV3, og jeg hadde en haug med leker som er, vel, lekt opp. Sitringen i kroppen var derfor total når den første filmen kom i 2007, og jeg ble slett ikke skuffet. Jeg så nylig Rise of The Fallen, og ble ikke skuffet denne gangen heller. Kombinasjonen av store, fotorealistiske robototer i dødelig skarp HD som banker og skyter hverandre, med innslag av Megan Fox lent over bilpansre og motorsykler er så og si uslåelig. Selv Shia LaBoef funker i Transformers.

Men så over til den dystre delen av historien. Som vi vet, er det en selvfølge at alle blockbusterfilmer med et minimum av action og/eller hype får ett eller flere spill oppkalt etter seg. Vi vet også at disse spillene bare selger til håpløse fanboys som er fornøyde bare de får høre tittelmusikken, og små barn som ikke kan bedømme kvalitet uansett. Den slette kvaliteten skyldes deadlinepresset som gjør at utviklerne, med grovt kaliber mot tinningen, slurver og gjør hastverksarbeid for at den samlede kampanjen av film/spill/merch skal generere mest mulig penger. Dette gjelder i 9,9/10 tilfeller, og er fryktelig synd.

I Transformers` tilfelle er det ekstra synd. Bare tenk på potensialet som ligger i konseptet - hele universet er nesten skreddersydd for spillmediet. Og det er nettopp det som gjør at Transformers 2: Rise of The Fallen går ekstra hardt på trynet. Spillet i seg selv er nemlig ikke så hakkendes ille, men det er når man tenker på hva det kunne ha vært at gråten tar meg. Rise of The Fallen-filmen har nesten tre timer med konstant heseblesende action, og det er plenty av materiale til å lage et spill som slavisk følger filmen. Hadde det vært gjort skikkelig, kunne vi fort sittet med en actionperle og et flott supplement til filmen. Jeg snakker spesialangrep, slow-motion og gjennomført hit-detection, ødeleggbare vegger og bygninger, kanskje til og med avtakbare kroppsdeler og en litt avansert fysikk.

Alt dette vet jeg er fullt mulig å lage i våre dager, for jeg har sett det før. Det er bare å gjøre det. Men nei, Luxoflux skulle absolutt tenke sjæl og lagde isteden en slags parallell historie som tidvis streifer innom nøkkelscener i filmen, men stort sett holder seg til standard plaffing av generiske Decepticons og beskyttelse av militære konvoier. Vent nå litt. "Generiske Decepticons"? Jepp, tydeligvis eksisterer det en gjeng på tre-fire forskjellige navnløse Decepticons som kommer mot deg igjen, og igjen, og igjen. Men det kan i det minste forklares halvveis med at Allspark lager Decepticons av alt maskineri den kommer i kontakt med, ifølge filmen. Da er det verre når man spiller som slemmingene, og akkurat det samme er tilfellet; med unntak av noen få velkjente bosser består motstanden av en hittil ukjent armè av Autobots, alle med den samme stemmen, våpen og utseende. Har ikke utviklerne sett filmen? Der er det nemlig et friskt utvalg av nye figurer på begge sider, som alle hadde vært spennende å få spille med. Hvor er han med rulleskøytene? Eller han med sverd som armer? Eller den sinnssykt kule motorsykkeltrioen? Ingen av dem rakk Luxoflux` deadline. Devastator? Ja, men han er ikke spillbar. Uten friskt blod virker det bare som om man har tatt Transformers: The Game og laget nye oppdrag, og enda mer mistenkelig blir når man ser filmen spillet liksom er basert på, og merker seg at utenom den helt grove skisseringen av plottet er det ikke mye som samsvarer.

Dette er en annonse:

Greit nok å lage et spinoff-spill som går ut fra en parallell handling, som i Enter The Matrix, som jo var et nesten viktig kapittel i Matrix-sagaen. Men skal man gjøre noe sånt, må det gå tydelig frem, og være gjennomført. Det er et pluss at Decepticon har sin egen kampanje med en alternativ slutt, men det blir bare et prinsippielt pluss i og med at den slutten man får varer et knapt minutt og har lite med noe å gjøre. Det gjør hvertfall veldig liten forskjell på totalopplevelsen. Det blir bare halvveis, og når spillet iblant bruker scener fra filmen som oppdrag er alt merkelig simplifisert. Alle detaljer og nyanser som gjør at historien gir mening i filmen, er borte vekk her og gir oss kun de mest aktuelle hovedpersonene. Det blir veldig forvirrende og føles totalt gjennomsiktig. Det hjelper litt at alle skuespillerne har lest inn nye replikker til spillet med helt godkjent innlevelse, men det er på langt nær nok til å skape en solid atmosfære.

De som har spilt det første spillet, vil merke at hele pakka er påfallende lik denne gangen. Konseptet er mer eller mindre det samme, bortsett fra at den smått interessante åpne sandkassesettingen er byttet ut med ganske små arenaer som prøver å jukse seg til et inntrykk av frihet og valgmuligheter, noe som varer helt man støter på de stygge blå "usynlige" veggene som kaster skam på et spill laget i 2009. Innenfor disse fire veggene er det som oftest en by, og her foregår brorparten av handlingen. Til spillets fordel skal det sies at det hele faktisk fungerer fint. Som regel handler det om å finne noe eller noen, reparere satelittantenner eller beskytte en bygning, alt mens du konstant angripes av fienden. Disse bekjemper du ved å skyte mot skallen med ett av to forskjellige våpen, som stemmer fint overens med det vi ser på lerretet. Vi skjemmes bort med en finfint balansert autoaim, som ikke gjør mer enn å dytte deg i riktig retning når roboter skal vrakes. Dermed blir eventuelle hodeskudd og andre fortreffeligheter nesten ene og alene ferdighetsbasert, noe som gjør onlinekampene ekstra interessante.

Alle oppdragene går på tid, og sammen med nøye logistikk over hva du foretar deg på slagmarken avgjør tiden om du får en gjev gull eller platinamedalje, som slenges rett ut på rangeringslister til heder og ære. Akkurat dette konkurranseelementet redder på mange måter Transformers fra mange argusøyne som blir distrahert med å klare kravet for gullmedalje og dermed stresser seg gjennom spillet. Og siden de siste gullmedaljene henger rimelig høyt, er det ganske digg å få dem etter noen forsøk. Man kommer seg fortest fra A til B ved å tranformere seg til den aktuelle mechens kjøretøyform, og denne animasjonen er kanskje det eneste grafikkmessige gullkornet i hele spillet. Ikke dermed sagt at spillet er stygt, det ser faktisk helt ok ut, mange av områdene er fargerike og har en trivelig aura over seg, og selv om synsvidden (draw distance) er litt i korteste laget er den hvertfall lengre enn Prototype.

Det blir urettferdig å ikke nevne den gjennomførte onlinedelen, hvor deltakelsen og gjennomføringen var overraskende bra. Det lille som er morsomt i enspillerdelen blir mye morsommere mot andre folk, og man kan fort ende opp med å bli ganske underholdt, faktisk. Spillet tilbyr et utvalg av moduser som alle er velprøvde klassikere, og de fungerer smertefritt og uten lag, selv under transformeringene til kjøretøy og utføringen av spesialangrep. Jeg kom meg fort i gang nesten hver runde, og må innrømme at Luxoflux hvertfall gjorde noe riktig.

Dette er en annonse:

Men det er nå bare slik at i filmene ser vi ikke Optimus Prime som sneier en fiende mens han gjentatte ganger avfyrer de tunge kanonene sine før han skifter til lastebilen og kjører til neste område, og gjør det samme der. Vi ser Optimus Prime som flyr gjennom luften i en horisontal piruett mens han skyter det robotiserte hodet av noen samtidig som han vrir seg unna fem raketter før han skyter seg selv opp i luften igjen, og splitter en stakkar i to med sverdet sitt etter en nydelig saltomortale. Etterpå kommer det en herlig barsk og erkeamerikansk oneliner. Hvor er alt dette blitt av? Trodde ikke Luxoflux at noen kom til å like å spille gjennom en sånn scene? Trodde de at vi heller ville ha et hvilket som helst annet middelmådig tredjeperson skytespill bare med robotheltene våre istedenfor en vanlig helt? Det blir for mye som skurrer her, for mye tapt potensiale som sløses bort på billig fjas.

Det verste er at det faktisk er mer begrenset enn forgjengeren, som bare huskes i dag fordi det var selve symbolet på middelmådighet. Der kunne man i det minste gå litt amok i en by med brukbar størrelse som faktisk kunne ødelegges, og fokuset på kampene var på melee, som var en smule gjennomført og kunne virke litt cinematisk til tider. Det ville Luxoflux gjøre noe med, og har strippet byene for skikkelig interaktivitet annet enn strømledninger og gjerder, og en og annen bil som ikke skjønte at Shanghai kanskje ikke var helt "the place to be" når enorme roboter kjemper for livet der.

Håndkampsystemet er begrenset til èn knapp, samt et par spesialangrep som er pussig plassert på styrekrysset. De bruker du kanskje et par ganger til sammen i løpet av spillet, og det er når de er kriterier for å klare ekstraoppdrag sånn at du får mer Energon å bruke på oppgraderinger. Når du så oppdager at oppgraderingene spiller liten eller ingen rolle på gameplayet, gidder du heller ikke kaste bort gullmedaljehåpet på å utføre ti "ground pound"-angrep eller gjøre et spesialhopp fem ganger i løpet av oppdraget. Oppdragene er forresten uinteressant oppbygd, og gir nesten aldri særlig mening fordi de sjelden er ankret i filmen. Dermed koker de ofte ned til å bli unnskyldinger for å skyte mange fiender. Og det skal de ha, det er forsåvidt ganske moro. Bare ikke moro nok.

Transformers, fantastisk som det er, fortjener et skikkelig spill. Det har enda til gode å komme. Kanskje må vi komme oss over finanskrisen, men så lenge noe er laget som et hundre prosent sleipt kommersialisert produkt, vil kvaliteten alltid være lavmål. Med andre ord, folk må slutte å lage spill av filmer, og heller fokusere på noe som er konseptet verdig.

Transformers: Revenge of the FallenTransformers: Revenge of the FallenTransformers: Revenge of the FallenTransformers: Revenge of the Fallen
05 Gamereactor Norge
5 / 10
+
Ikke ødelagt spillmekanikk, brukbar grafikk, alternativ Decepticon-historie, stemmene fra filmen, gjennomført onlinedel.
-
Resirkulert gameplay, ekstremt lite samsvar med filmen, minimal troverdighet, små baner med usynlige vegger anno 1996, alt potensialet som går til spille.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • battlecount
    Transformers the revange of the fallen the game er laget av Luxoflux, og er basert på den populære storfilmen Transformers2. jeg har hat det moro... 8/10
  • kanon40
    synsykt darlig, darlig kjop, ensformig, dritt spill med andre ord!!!! skal selge det paa game... 2/10
  • Eddie Riggs
    Jeg setter meg ned på sengen bli og fornøyd med mitt nye PSP spill transformers revenge of the fallen, ventede på at det skal starte. Spillet... 3/10
  • evilmaster11
    Når jeg så Transformers 2 Revenge of the fallen(premieren)tenkte jeg at"jeg må bare ha spillet".Så tre dager etter gikk jeg til... 8/10

Relaterte tekster



Loading next content