Med fare for å gjenta meg selv. Trackmania-serien fanger i større grad enn noe annet racingspill den gode følelsen fra barndomsrommet. Fra den gangen jeg hadde fått bilbane i bursdagsgave. Med loop! I Trackmania-spillene kastes man inn i den ene spinnville banen etter den andre, og man har dessuten muligheten til å lage sine egne kreasjoner. To looper! Ti! Hundre! Så mange looper du måtte ønske.
Det er et kult konsept, det er ikke til å komme utenom. Høye hastigheter, heftige baner og et levende community av engasjerte om enn noe uortodokse trafikkingeniører. Fantasien kjenner få grenser, og det samme kan sies om banene. Konkurranseinstinktet vekkes dessuten til live til tusen, da kun de aller beste mestrer seriens hårfine balansegang. For å sikre plassen øverst på pallen må du finne den perfekte linjen fra A til B, samtidig som du tørr å være litt vågal. Kravet til nøyaktig presisjon kan være frustrerende, men pokker så digg det er når du endelig gjør et perfekt run.
Det siste tilskuddet i serien ivaretar alt fansen har elsket siden oppstarten i 2003. Trackmania-serien har en noe uvanlig struktur på spillene, da Nadeo hadde sluppet omlag ni titler før de la lanserte den vaskeekte oppfølgeren Trackmania 2: Canyon. På en annen side er strukturen forståelig da det har vært snakk må justeringer og nye miljøer i Trackmania-universet, fremfor tradisjonelle oppfølgere. Valley er på sin side den tredje lanseringen under Trackmania 2-navnet.
Nyhetene denne gangen er et nytt miljø kalt Valley, derav navnet, og et større fokus på offroadkjøring. Det er penere enn noensinne og minst like heftig som før. Særlig solnedgangen viser de nye omgivelsene fra deres beste side, idet behagelig varmt sollys bryter gjennom trær og busker, og reflekteres i både blanke skogsvann og nylagt asfalt. Det er langt fra noe Crysis 3, men det får jobben gjort. Den nye bilen er dessuten en snerten liten Rally-inspirert sak, som skiller seg ut fra Formel 1-bilene og de amerikanske muskelbilene som har preget serien tidligere.
Noe som derimot ikke fungerer så bra er offroadkjøringen. Veldig synd, ettersom dette er den største reelle nyheten i Valley. Utviklerne har åpenbart fokusert på å beholde det stramme kravet til presisjon som man kjenner fra asflaten. Problemet er bare at dette ikke fungerer på grusveier. Underlaget føles altfor glatt. Det er ikke noe motstand i grusen, og de små justeringene ender opp i voldsom overstyring uansett hvor forsiktig man er. Det er også lettere å styre med piltastene enn med en håndkontroller når man kjører i skogen, noe som ikke kan sies om de asfalterte strekningene. Jeg hadde håpet på en mer genuin rallyfølelse utenfor asfalten, men dessverre fikk jeg noe helt annet. Det tok ikke lang tid før jeg vegret meg for å kjøre offroadbanene og heller satset på de tradisjonelle banene. Heldigvis er disse i overtall.
Det er nemlig her styrken til Valley ligger. I banene. Akkurat som i seriens tidligere innskudd. Banene utviklerne har designet blir heftigere og heftigere i takt med vanskelighetsgraden, og spiller du online vil du finne nye brukerskapte mesterverk hver eneste dag. Banebyggeren er naturligvis på plass, og selv om den fungerer akkurat som før er den ikke mindre effektiv av den grunn. I løpet av en halvtimes tid hadde jeg laget en berg-og-dal-bane av en løype, fylt med tunneler, halfpipes, looper og sinnssyke hopp på hundrevis av meter. Trackmania er og blir det ultimate racingspillet for folk som ikke er helt riktig skrudd sammen, selv om de virkelig gode nyhetene uteblir. Herregud så vanedannende!
Trackmania 2: Valley kjøpes til PC via for eksempel Steam til ca. 150 kr.
Testsystem: Intel i5-760 @ 3GHz, 8 GB RAM. AMD Radeon HD7970 3GB.