Too Human

Jeg har aldri helt hatt grepet på hva slags spill Too Human var, jeg har hørt beskrivelser om et massivt flerspillerspill, et actionrollespill, et ambisiøst slåssespill og så videre opp gjennom årene, uten at jeg helt har klart å skjønne hva Silicon Knights har forsøkt å lage.

Etter å ha spilt spillet i flere timer nå, er jeg litt klokere.

I Too Human spiller du Baldur, i en absurd versjon av vår egen norrøne mytologi. Se for deg Mass Effect blandet med Halo, og sleng inn Tor og Odin, så har du utseendet til Too Human. Som Baldur er du opptatt av å hjelpe menneskene mot en trussel utenfra, som er i ferd med å vokse seg veldig stor.

Spillmessig er dette en slags konsollversjon av Diablo. Man styrer Baldur som utforsker forskjellige nivåer fulle av fiender. Slåss gjør man ved å dytte høyre spake i en retning, resultatet er at Baldur angriper av seg selv. Skytevåpen kan aktiveres med skulderknappene. Målet er å oppnå komboer, slå fiendene opp i lufta med en øks for så å fylle de med bly, for eksempel.

Det er et relativt enkelt kampsystem som på papiret minner om spill som God of War og Ninja Gaiden, men i praksis beveger Baldur seg altfor tregt og stivt til å gi deg en tilfredsstillende actionopplevelse. Spillet mangler smidighet, og det ser rett og slett ikke pent ut når Baldur hopper opp og blir stående i løse lufta mens han banker en fiende som flyr.

Kamp er nøkkelen i Too Human, og belønningen kommer i form av skatter som fiendene slipper. Og her kommer et av spillets største ankepunkter, man bruker nemlig altfor mye tid i knøvlete menyer. Etter hver kamp har man som regel fått et nytt våpen eller en ny del til rustningen, og da er det å trykke seg gjennom skjerm etter skjerm for å finne ut om man skal bruke den nye gjenstanden. Menyene er både uoversiktlige og langsomme, og tar fokus vekk fra å spille spillet.

For det er ingen tvil om at det skjuler seg et ambisiøst actionrollespill her. Det lille jeg har sett av historien så langt lover godt, men man kunne med fordel ha valgt en ren science fiction-setting enn å basere det på norrøn mytologi. Dette er nemlig en slags tekno-visvass-versjon av mytologien, med navn og steder og figurer vi kjenner, satt i en fjåsete superheltsetting. Tor roper og brøler som en tilbakestående fribryter, og det er nesten så man blir fornærmet når man ser hvordan Silicon Knights har behandlet kildematerialet til tider.

Too Human er et vestlig rollespill opp av dage, det dreier seg nesten utelukkende om å bygge opp figuren sin til å bli sterkest mulig, det vil si ha høyest mulig tall på alle mulige ferdigheter. Men så langt virker det som om dette ikke har noe å si, ettersom monstrene blir sterkere sammen med deg. Dermed spiller det ingen rolle at man har fått en superhammer, man må denge monstrene like mye uansett. Mange spill har en slik balanse, men akkurat i Too Human føles det veldig urettferdig, ettersom så mye fokus er på å skaffe bedre gjenstander hele tiden.

Online kan man spille med en venn, og her er også noe jeg stusser på. En venn? Det virker veldig bortkastet å dele ut fem forskjellige klasser når bare to kan spille samtidig. Spillet minner på mange måter om Phantasy Star Online på Dreamcast, der fire spillere kunne samarbeide, og alt i Too Human er lagt opp til at man skal spille sammen flere stykker og bekjempe nivåer og bosser sammen for å få best mulig skatter. At man da bare kan spille to samtidig vil gjøre flerspillerdelen mye fattigere enn den burde vært.

Det er kun en måned igjen til spillet kommer, så det spørs om Silicon Knights rekker å fikse så mye før lanseringen. For det skjuler seg et fasinerende spill et sted her. Om menyene blir kjappere og enklere er mye gjort. Inntil da ser vi frem til å teste spillet med en kamerat.