Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Tomodachi Life

Tomodachi Life

Slice-of-life-simulatorer har blitt en stor greie i Japan, men fungerer dette konseptet når vi putter det i hendene på en nordmann? Kenneth har testet Tomodachi Life...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Etter at spillet har solgt millioner i Japan har den sosiale Mii-simulatoren Tomodachi Life nå funnet veien til vesten. Tittelen kan røft oversettes til "venneliv", eller kanskje "venner for livet"(?), og spillet handler i grove trekk om Mii-figurene dine og deres sosialliv på en liten paradisøy. Her danner de vennskap, krangler, blir forelsket og sutrer over alle livets små realiteter. Et slags Big Brother altså, bare uten sex og banning. Dette er Nintendo tross alt, så at alt er søtt og rosenrødt kommer vel ikke som noen overraskelse på noen...

Sentralt i Tomodachi Life er de 16 personlighetstypene Mii-figurene får utdelt, som er basert på hvilken score du gir de i forskjellige personlighetskategoriene. Disse personlighetstypene styrer i stor grad hvordan Mii-figurene samhandler, og bestemmer ofte hvem som blir venner og kjærester, og hvem som konstant havner i krangler med hverandre.

Dybden i Mii-figurenes sosial- og følelsesliv går derimot ikke stort dypere enn 3DSens mikroskopiske 3D-effekt, og forholdene de skaper er ikke stort mer kompleks enn intrigene man finner i en gjennomsnittlig barnehage. Er en Mii dypt deprimert? Gi hun litt bacon og en ny hatt og hun er lykkelig igjen. Er en Mii forelsket? Gi hun råd om å be vedkommende ut på en date. Fikk hun ja? Flott! Fikk nei? Gi hun bacon og en ny hatt. Har hun hatt en krangel med naboen? You guessed it, bacon og hatt for å roe henne ned, pluss et velmenende råd om at hun skal si «unnskyld».

Tomodachi LifeTomodachi Life
Dette er en annonse:

Øyen Mii-figurene bor på inneholder severdigheter som butikker, parker, en kafé, en strand, og en fornøyelsespark som Mii-figurene bruker flittig. Midt på øya står en stor grå murblokk der Mii-figurene kan bo i bittesmå leiligheter, og like ved den er en bakketopp hvor små hus popper opp etter hvert som Mii-figurene blir gift og etaberer familier.

Man er i liten grad fri til å utforske disse områdene, da hver severdighet har et fastlåst kamera hvor spilleren bare kan observere hendelsene fra spesifikke vinkler. Stranden lar for eksempel spilleren bare passivt se på Mii-figurene som løper fram og tilbake langs vannet, og i kafeen spionerer man bare på dem fra et hjørne mens de drikker kaffen sin. Å kunne utforske severdighetene på øyea fritt hadde vært en stor forbedring, og hadde hjulpet med å øke innlevelsen.

Et annet stort ankepunkt er mangelen på muligheter til å faktisk bygge noe som helst. Man får velge temaet leilighetene til Mii-figurene skal ha, men man får på ingen måte muligheten til å forandre på romløsning, tapet, vegger eller plassering av møbler. Alle severdighetene på øya er dessuten like statiske. Man får ikke flyte på trær i parken eller omorganisere hvordan butikken ser ut. Dette er synd, da muligheten til å bygge og pusse opp leiligheter, kafeer, parker og lignende ville hevet spillbarheten betraktelig.

Tomodachi LifeTomodachi Life
Dette er en annonse:

Tomodachi Life kan være både avslappende og sjarmerende, og har en behagelig barnslig humor. Det er ingenting her som skaper "laugh out loud"-øyeblikk, selv for de yngste av oss, men alt tøyset og fjaset gir spillet en ekstremt uformell aura.

Spillet krever heller omtrent ingenting av spilleren i form av kunnskaper eller ferdigheter, på godt og vondt. Etter man har laget eller importert noen Mii-figurer er det bare å lene seg tilbake, og la de leve livene sine slik de selv ønsker. Spillerens interaksjon er redusert til å gi Mii-figurene gaver i form av mat, klær eller dingser, eksempelvis bacon og hatter, og ved å svare på spørsmål når de er i ferd med å ta større avgjørelser.

Disse spørsmålene løser dilemmaer for Mii-figurene, eller gir spilleren livsviktige oppgaver som kan være alt fra å hjelpe dem med å nyse eller å fri til kjæresten deres. Ved å løse problemer for Mii-figurene, og ved å tilfredsstille deres nær grenseløse appetitt for mat, klær og dingser, øker deres lykke.

Lykken til Mii-figurene fungerer slik som erfaringspoeng gjør i andre spill, og ved å samle nok lykke vil de gå opp i nivå. Hvert nivå gir spilleren muligheten til å gi Mii-figuren en gratis oppussing av rommet deres, lære de nye musikksjangre, lære de personlige ordtak, eller en ny dings som de kan leke med når du ikke er til stede. Går nok Mii-figurer opp i lykkenivå låses nye spillområder opp, som for eksempel den overnevnte kaféen eller fornøyelsesparken.

Tomodachi LifeTomodachi Life

Det å følge med på livene til Mii-figurene på denne måten blir fort vanedannende. Jeg tar meg selv i å sjekke 3DSen vesentlig oftere enn før jeg installerte spillet, bare for å finne ut om noen nye romanser har oppstått, eller hvilke gjenstander som selges på markedet i dag. Men det tok derimot ikke mer enn noen dager før dette føltes mer som en plikt enn som en morsom aktivitet.

Og her ligger kjernen i problemet med dette spillet. Dette er ikke et spill. Dette er ikke et regelbasert system som skal underholde og utfordre, eller en visuelt nydelig verden som forteller en fantastisk historie. Det er en tøysete minisimulator hvor tøysete Mii-figurer gjør akkurat de tøysete aktivitetene som passer dem, hvor spilleren av og til får komme med tøysete råd. Utover dette samler man bare på ting og klær til Mii-figurene, og sørger for at ingen går sultne. Også spiller man de latterlig enkle og kjedelige minispillene deres da. Det gjør man imidlertid ikke lenge, for disse er latterlig enkle, og kjedelige. Stol på meg...

Missforstå meg rett, jeg setter pris på gode sosiallivsimulatorer som The Sims og Animal Crossing, men da må de ha noe mer å tilby enn dette. Det må rett og slett ligge en tanke i bunn om at det skal være en viss spillbarhet og underholdning i tillegg til den sosiale simulatoren. Og det får vi ikke her.

Tomodachi LifeTomodachi Life

Kort fortalt er dette er et småsjarmerende spill som gir Mii-figurene et sosialt liv. Man spiller det bare noen minutter innimellom for å sørge for at Mii-figurene er mette og glade, og lar de ellers leve livene sine for seg selv. Det mangler derimot dybden som skal til for å gjøre det spennende eller interessant, og man har så liten påvirkningskraft over omgivelsene eller hendelsene i spillet at det sjeldent føles moro.

Tomodachi Life har rett og slett ikke taklet reisen fra japansk til norsk kultur særlig godt for mitt vedkommende. Folk og nasjonaliteter er forskjellige, og det er åpenbart spillinteressene og. Om det er nordmannen i meg som er for kravstor, eller japanerne som har forstått noe jeg ikke har, er umulig å si. Spillet gir ikke en vond opplevelse, og særlig yngre spillere vil nok like den fjasete humoren, men jeg tviler likevel veldig sterkt på at dette vil bli samme braksuksessen her som hos våre venner i øst. Men søtt og rosenrødt er det.

Tomodachi LifeTomodachi LifeTomodachi LifeTomodachi Life
Tomodachi LifeTomodachi LifeTomodachi LifeTomodachi Life
Tomodachi LifeTomodachi LifeTomodachi LifeTomodachi Life
05 Gamereactor Norge
5 / 10
+
Artig å la Miiene «leve». Tøysete og avbalansert stemning. Tekst til tale-generatoren er halvveis bra.
-
Føles fort som en plikthandling framfor en spillhandling. Repeterende. Få og kjedelige minispill. Ingen «byggemodus» hverken for øyene, severdighetene, leilighetene eller husene.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

6
Tomodachi LifeScore

Tomodachi Life

ANMELDELSE. Skrevet av Kenneth Flage

Slice-of-life-simulatorer har blitt en stor greie i Japan, men fungerer dette konseptet når vi putter det i hendene på en nordmann? Kenneth har testet Tomodachi Life...



Loading next content