Tiny Tina's Wonderlands - Siste forhåndstitt

Jeg er en av de som tror at forutsatt at Gearbox ikke gjør noe katastrofalt med kjerneopplevelsen av plyndring og skyting i Borderlands, kan utvikleren lage nye titler i franchisen som de vil, og de vil alltid være morsomme å spille. Loopen med å plukke opp et latterlig kraftig skytevåpen fra bakken for å pumpe vanvittige skadetall inn en rekke tåpelige og unike bosser er et system som er og har vært morsomt å synke utallige timer ned i siden det originale spillet debuterte for over et tiår siden. Tiny Tia's Wonderlands er et interessant og opplysende case-studie i denne forbindelsen, siden dette spillet er likt, men også forskjellig på mange områder, og det ble enda mer tydelig etter timene jeg fikk tilbringe med spillet i forbindelse med en nylig forhåndsvisning av spillets fjerden kapittel

Først og fremst vil jeg gjøre det klart at Borderlands' identitet fortsatt er fremtredende i denne tittelen. Gunplayet er like høykvalitets, flytende og ganske likt det som ble levert i 2019s Borderlands 3; plyndringssystemet, mens det inneholder nye våpen som helautomatiske armbrøster og modifiserte produsenter å venne seg til (dvs. Dahlia i stedet for Dahl, eller Blackpowder i stedet for Jakobs) er grunnleggende kjent; og den generelle humoristiske tonen i serien er nok en gang et av hovedpunktene. Men siden dette er en tittel som ser ut til å dele mye av inspirasjonene fra Borderlands 2s Tiny Tina's Assault on Dragon Keep-utvidelse, er gameplayet satt i en fantasiverden, og med det kommer alle slags nye allierte, fiender, lokasjoner, klassetyper og til og med spillmekanikker.

Det jeg mener med dette er at du har våpen, unike klasser med varierte evner (som jeg skal snakke mer om om et øyeblikk), skjold og ferdighetspoengsystemer for å bygge alle slags intrikate karakterer: de vanlige tropene av det som gjør et Borderlands-spill til et Borderlands-spill. Tiny Tina's Wonderlands bygger på dette ved å ta med seg magiske evner å bruke i dine karakteroppsett, der granater og granatmodifikasjoner vanligvis er. I hovedsak betyr dette at de ikke er stort mer enn en annen måte å ganske enkelt tygge gjennom alt som står i veien for deg, og gir spilleren en annen knapp å trykke på for å slippe løs et ødeleggende angrep eller hjelpe til med å gjøre deg til en mer dødelig og effektiv kriger. Fra min tid med forhåndsvisningsversjonen har jeg kastet ildkuler, målrettet isprosjektiler, lyn, you name it, det er sannsynligvis en trylleformel med litt bisarr og fargerik animasjon.

Magi er et interessant tillegg i spillet, men heller ikke så veldig viktig ut fra det jeg har sett. Borderlands' skytegameplay er det primære aspektet, magi er mer som en ekstra porsjon som bidrar til å bringe fantasien til selve spillet. Og dette strekker seg til noen få andre områder som tilpasningsprosessen, som nå inkluderer nærkampvåpen (økser, sverd, klubber), og til og med ringer du kan ha på hver hånd for å gi noen andre mindre bonuser til karakteren din. For eksempel kan de øke helsen med 2% og bevegelseshastigheten med 3%. Disse er alle nye tillegg til spillet som egentlig føles mindre som en Wonderlands-spesifikk funksjon og mer som en teaser av hvordan tilpasningsmulighetene vil se ut i fremtidige spill.

Til en viss grad er dette et liknende tilfelle med klassetypene, i hvert fall de jeg har hatt muligheten til å teste. Graveborn er en typisk følgesvenn-type karakter, noe som betyr at den har en haug med ferdigheter som gjør den til en mer dødelig kriger, men den er i stor grad identifisert av den flytende hodeskalle-liknende Demi-Lich-entiteten som følger den rundt og angriper fiender. Legg til Stabbomancer, som som navnet antyder er basert på knivstikking, for det meste. Denne karakteren kan kaste en gigantisk spektral spinnende dolk for å hakke bort fiender, eller kan i stedet favorisere en snikende cloaking-evne som vil sikre at ethvert angrep Stabbomancer lander er et kritisk treff, om enn for litt mindre skade enn et vanlig kritisk treff. For noen som har klokket inn et ugudelig antall timer i Borderlands 2, og en del tid i Borderlands 3, er det vanskelig å ikke se likhetene som Graveborn og Stabbomancer deler med henholdsvis FL4K og Zer0.

Mens det også er kjennskap til fiendene selv (for eksempel er Wyverns tydelig inspirert av Rakks), er det en haug med nye fiender å kjempe mot, inkludert landhaiene Hammerheads og de forskjellige typene goblins. Du kan se at Gearbox har fjernet alle gjenværende begrensninger på hva slags monstrøsiteter de kan bringe inn i Borderlands-verdenen, og i Tiny Tina' Wonderlands kan du forvente alle slags nye utfordringer, selv om Assault on Dragon Keep-spillere allerede vil være bevandret i å takle de forskjellige typene skjeletter som også dukker opp.

For meg er dette det generelle teamet i Tiny Tina's Wonderlands: gjenkjennelighet. Dette er et spill som ut fra det jeg har spilt føles som om det hører hjemme i franchisen, og som også gir en svært hyggelig, gjenspillbar og morsom opplevelse. Jeg kan ikke snakke for oververdenen, de andre karakterklassene, eller hvordan resten av historien vil endre denne oppfatningen akkurat nå, men hvis du er fan av Borderlands-spillene, er Tiny Tina's Wonderlands i ferd med å forme seg til å være nok en tåpelig og grundig underholdende looter-shooter fullpakket med intrikat karakterutvikling og trollbindende gameplay, og av den grunn klarer jeg nesten ikke vente til lanseringen.