Tiger Woods PGA Tour 2004 (GBA)

Golf på Gameboy ja! Disse har det ikke vært mange godkjente utgivelser av enda. Med litt smått av research har jeg funnet ut at det faktisk har kommet ut bare 2 smågolfere før dette spillet. Det ene av dem også i Tiger Woods serien. Det er også det av de to jeg tidligere så vidt har testet ut. Elendig, er et ord som er dekkende for det spillet. Jada, det hadde hoved golf-mekanikken med, man kunne slå en "ball" avgårde bortover noe grønt, og da er det liksom greit og godkjent å kalle det golf. Heh. Jaggu. Det som gjør golf til golf er jo selvfølgelig banene, og også alle de små detaljene som virker inn på den lille ballen i dens ferd mot hullet. Det forrige Tiger-spillet hadde ingen av disse beregningene inntakt, når sant skal sies kunne det liksågodt å ha vært et curling-spill med grønn is. Uhu. Okei. Kanskje ikke. Men hva med 2004 versjonen?

Joda, svarte han. 2004-versjonen den ser bra ut den. Her er det landskap og pixel-prakt i stor skala, iallefall i stor GBA-skala. Med Destination Software's voxel-motor stående for produksjonen av brettene så ser det faktisk veldig bra ut, det man får servert på den lille skjermen. Voxler er jo selvfølgelig ikke noe som den stakkars prosessoren til GBA'en ville klare å beregne i sanntid så hver gang man skal foreta retnings-skifte i spillet går man først over til et oversiktskart plotter inn retningen og det tar noen sekunder før man får opp igjen voxel-beregningene i form av grafikk på skjermen. Det får nå så være, men er spillet bra?

Tja. Hva skal man si. Tiger Woods 2004 kan by på 5 forskjellige baner. Høres kanskje ikke så mye ut, men av disse er 3 av dem modelert med omhu etter virkelige baner, og selvfølgelig er da de to siste rene fantasi-baner. Hvert av brettene har ting som skiftende vindretninger, værtyper og forskjellige underlag som virker inn på hvordan ballen beveger seg etter den har landet. Men det er mer å finne på enn å bare spille disse brettene i fint oppstilt rekkefølge og deretter ta raskt farvel. Ja, det stemmer. Først så har man jo karriere-modusen da, der man kan bygge opp sin spiller fra bunnen opp ved å vinne turneringer og kjøpe seg oppgradering i form av flere og bedre golf-egenskaper. I alt er det 8 forskjellige turneringer å bryne seg på, 12 forskjellige scenarioer, og haugevis av statistikk og annen grensesprengende informasjon. Heh. Men ja, det er veldig mye å finne på her selv om man ser på tallet og tenker, "5 baner? Aaahahahaha", så varer det veldig mye lenger enn man skulle trodd. Det finnes også en fler-spiller del, men den har jeg ikke hatt anledning til å teste ut da den forutsetter 2 spill-kassetter. Det er også saker man kan unlocke ved å koble spillet opp mot Gamecube versjonen, men bortsett fra en ekstra spill-figur, så angår denne oppkoblingen som vanlig ikke GBA-versjonen til stor grad, så det er ikke vært å gå nærmere inn på. Jaja. Det var nå ikke helt det her jeg mente når jeg lurte på om det var bra. Hvordan er det å spille?!

Ah, ok. Skjønner. Utviklerne har prøvd å dra den samme kontrollen som i konsoll-versjonene over til GBA-spillet. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, fordi denne "Total Precision" kontrollen støtter seg veldig på bruken av analog-kontroll... og... GBA'en har jo ikke en slik analog spak. For de som ikke vet hva det gamle akronymet "TP" her ikke innebærer (CORNOLIO!!) så kan jeg prøve å forklare. Vanligvis i golf-spill, iallefall på de jeg har spilt, så får man opp et meter på siden, eller under, når man skal slå. Dette går opp og ned og man må trykke 2-3 ganger for å få pilene til å korrespondere med punkter på meteret der det er optimalt å slå for f.eks å skyte hardest mulig og rett fram. Med TP så er meteret tatt vekk og man styrer frem og tilbake bevegelsen av kølla direkte med kontrollen - tilbake for å lade opp armen, og fram igjen til riktig tidspunkt fulgt av noe knappetrykking på slutten for maksimal slagkraft eller hva du vil ha. På konsollene har denne kontrollen fungert meget bra og den analoge spaken gir deg mulighet til å legge inn litt skru til sidene og slikt, eller ja, det er ikke så lett å slå helt rette slag fordi den analoge stikka ikke så velvillig gir deg en rett linje. Derimot på denne tilnærmede kontrollen på GBA så er det utrolig lett å slå helt rette slag, fordi det digitale krysset mer enn gjerne går dit du vil (selv om det er veldig lite!). For all del det fungerer jo, men jeg må si at jeg ikke liker det noe særlig. Med et meter i stedet er jeg sikker på at jeg ville ha likt spillet mye bedre. Og så dette med puttingen må jeg ikke glemme. Utviklerne har mildt sagt tatt en alt for kjapp vei i spill-mekanikken etter at skjermen går fra banen og til over-hodet-og-hullet for å sette ballen i graven. Eh. For å si det sånn, man kan skyte så hardt man bare har lyst, samme hvor nær hullet man er, og enda så går ballen rett oppi. Heh. Jau. Det er sånn ca. umulig å ikke treffe med putteren.. om du da ikke skyter for kort selvfølgelig. Jeg kunne kortsluttet av mindre. Hm.

Så der har du det. Kort fortalt så er det så langt det eneste golf-spillet som er verdt å bry seg med til GBA'en, men det som er galt med det er for meg litt, ja, vel ødeleggende for gleden ved å spille. Det blir faktisk, kanskje ikke utrolig, men iallefall veldig irriterende å vente på at voxel-landskapet skal rendere etterhvert også. Men er du innstilt på at disse tingene ikke skal slå deg overende så er det mer enn nok å sette fingrene i for en bærbar golf-spiller. Spillet holder rede på veldig mange fakta på en gang, og en flott ting er at det siste slaget i en turnering alltid går rett i boken (batteriminnet), slik at om du slår av spillet kan du fortsette igjen akkurat der du var. Inntill Mario Golf kommer ut senere i år så har man iallefall noe som ligner på golf til GBA'en, og det er jo ikke så verst .. nesten 3 år etter at den bærbare ble lansert...