Tiger Woods PGA Tour 11

Golfspill har bestandig solgt i norge, i motsetning til mange andre smale sportstitler (NFL, NHL, NASCAR, sumobryting). Selv har jeg brukt utallige timer med Mario Golf til N64 før jeg snuste borti Tiger Woods 09 for en stund siden og ble hekta. Og det er vel mye av greia med golfsimulatorer; enten synes man det er en dørgende trist sport i utgangspunktet og hater dermed golfspill, eller så forelsker man seg fullstendig i den avslappende, nesten terapeutiske verdenen. Selv tilhører jeg sistnevnte, og jeg var veldig motivert for å teste det nyeste skuddet på treet.

Der Tiger Woods 10 nesten var en ren reprise av året før, er det heldigvis litt mer variasjon å finne her. Foruten nye, lekre menyer og generelt forbedret grensesnitt, er også den prestisjetunge Ryder Cupen med i år. Her velger man seg amerikansk eller europeisk tilhørighet, og spiller på lag med proffene om seier gjennom forskjellige golfdisipliner. Her skal man være klar over at lagspill med den kunstige intelligensen medfører at du må se både motstanderens og medspillerens slag i sanntid, så sett av godt med tid eller spill online.

En gledelig overraskelse er det nye RPG-elementet med XP og nivåklatring, noe jeg merket ble faretruende avhengighetsskapende etter hvert. Alt i spillet kjøpes med erfaringspoeng som klær, golfkøller og ferdigheter. Det er en hylende flott oppgradering fra tidligere, for jeg aner ikke hvor mye jeg har revet meg i håret over den meget urettferdige og utilgivende modellen fra 09 hvor gjennomsnittet av alt du gjorde avgjorde ferdighetsnivået ditt.

Ett hull med 40 meter motvind og styrken til golferen din stupte merkbart. Nå er det blitt andre boller, og de fire grunnferdighetene har også fått underkategorier som gjør at du kan tilpasse fordelingen av XP etter din egen spillestil.

Videre har all overnaturlig påvirkning på golfingen begynt å koste "fokus", så hvis du skal slå ballen ekstra hardt, lage kunstig backspin, eller bruke den nye "accuracy boost" må du sørge for å ha nok saft igjen i fokus-måleren. Dette føles til å begynne med som et enormt steg tilbake, og gjorde alt veldig vrient for meg som hadde den gamle teknikken i fingerspissene. For selv om den tidligere hadde brakt meg til topp i verdenseliten med mine 19-under-par runder eller bedre, gjorde den nå at jeg brukte opp all focusen på de første slagene slik at jeg ikke fikk brukt putt forhåndsvisning på innspurten. Attpåtil ble hele puttesystemet byttet ut i fjor, slik at min gamle mesterteknikk ,som strengt tatt ikke trengte den juksete sniktitten, falt sammen som et korthus. Veldig frustrerende, men bringer serien et steg nærmere realisme. Spørsmålet er jo om det fører til at spillet blir morsommere eller ikke. Uansett må jeg nesten bare innrømme at det er fint at selv erfarne spillere blir tvunget til å starte fra bunnen av, og det bidrar absolutt til at Tiger Woods 11 føles som et gjennomarbeidet spill og ikke bare en polert versjon av tidligere utgivelser.

Men misforstå meg rett, det er fortsatt golf vi snakker om her. Det dreier seg fortsatt om å drive hardt og presist, lande ballen så nær putt-området som mulig, forsøke seg på en chip-in eller floppe/punche/pitche seg så nærme hullet man kan og så til sist putte ballen i mål. Hull etter hull, bane etter bane. Turnering etter turnering. Derfor blir det et poeng for meg å påpeke de forandringene og oppgraderingene som påvirker akkurat dette, og ikke all staffasjen som EA forsøker å blende deg med. De viktige forandringene er nettopp de jeg har nevnt nå, og ikke det "fantastiske nye TRUE AIM ™ systemet " eller de dynamiske værskiftene som oppdaterer seg via weather.com eller de nye lisensierte klærne man kan pynte golferen sin med. Grafikken er lekker, den, men det skulle i grunn bare mangle i og med at ting foregår i et veldig bedagelig tempo og det er ikke så mye annet som skjer på skjermen enn deg og ballen din. Dessuten er den veldig lik som tidligere, hovedforandringene ligger i oppløsningen og synsvidden. Havet er litt penere, og gresset litt mer idylisk.

Men publikum er plukket rett ut fra 09-utgaven, like stillestående og generiske som alltid og fjesene til golferne i nærbilde er ikke så livaktige som de burde vært i 2010. Skulle du velge å bruke "3-click-swing" istedenfor den vanlige måten vil du fortsatt bli notifisert om venner som logger på o.l rett over slagmeteret, en gammel feil som burde vært rettet opp. Bildeoppdateringen er heller ikke perfekt, og det kan en sjelden gang komme til å ødelegge et slag siden tommelen din avgjør absolutt alt. Det er ikke et perfekt spill, og det er helt greit, men et par av disse feilene har vært klare for fiksing i et par år nå.

Lydbiten av spillet er fortsatt et friskt pust og selv om de fleste lydeffektene er resirkulert er de fortsatt veldig fine og stemningsskapende. Frøken Kelly er fortsatt med på kommentatorsiden, men jeg savner han lakoniske skotten fra 09. Han er i stedet byttet ut med en støvsugerselger av sleskeste sort, og jeg endte opp med å skru dem av begge to. Musikksmaken til de ansvarlige er utsøkt, vel og merke hvis du liker kjølig og småsær elektronisk musikk.

Som partyspill er Tiger fortsatt en god stemningsskaper, forutsatt at du har golfglade venner. På onlinesiden er det nye RPG-systemet en ny kilde til interesse, og samspill og sammenligning er fortsatt en veldig integrert del av spillet, og det løfter spillet flere hakk bare det å ha ordentlige golfnyheter og oppdateringer rullende i bakgrunnen uansett om du spiller med deg selv eller en vilt fremmed. Man føler seg som en del av et stort miljø, og det føles veldig gjennomført.

Konklusjon:
Alt i alt vet man hva man får også i denne utgivelsen. Det er ingen voldsomme fremskritt her, men så er det jo også grenser for hva mer man får gjort med et golfspill. Likevel hadde jeg ønsket meg et litt mer selvkritisk blikk fra EA og at de perfeksjonerer kjernegameplayet før de spyr ut nye, valgfrie og som oftest unyttige funksjoner som skylapper for å dekke over ting de ikke gidder å fikse på. Vær også forberedt på en stadig brattere læringskurve, og tidligere erfaring med serien garanterer slett ikke suksess umiddelbart. Men er man interessert i sporten og vil ha med seg utviklingen og dessuten har et intenst ønske om å vinne Ryder Cup er ikke Tiger Woods 11 noen skuffelse. Den mer moderate golferen klarer seg nok imidlertid fint med både fjorårets spill og 09-modellen.