Spenningen var absolutt på topp da tredje episode av The Wolf Among Us - Telltale Games' spill basert på den kritikerroste tegneserien Fables om eventyrskikkelser i eksil i vår verden - sluttet med et ordentlig smell i mars. Og selv om avslutningen i fjerde episode så absolutt slutter på et spennende tidspunkt, kunne den knapt vært mer kontrastfylt enn slutten på forrige episode.
Veien dit er imidlertid ikke uten sine problemer, og helhetlig sett snakker vi nok om den svakeste episoden i serien så langt. Ikke at det nødvendigvis utgjør noen stor krise: Telltale Games serverer oss fortsatt et mesterlig noir-mysterium med den evig rufsete Bigby Wolf (aka. Den store stygge ulven) i hovedrollen. Sakte men sikkert må han nøste opp i de første mordene en av eventyrskikkelsene har begått, etter at de alle flyktet til vår verden.
I den fjerde av totalt fem episoder begynner Bigby å skjønne at dette stikker langt dypere enn tidligere antatt. Mordene har forbindelser til langt ned i Fabeltowns underverden, og involverer langt flere av samfunnets innbyggere enn det en gjerne ville likt å innrømme. Det todelte spørsmålet som har ledsaget oss helt fra starten av, forblir likevel intakt: hvem står bak selve mordene, og hva er motivene for dem?
I etterforskningsarbeidet får vi stadig grave dypere i Fabletowns største mysterium, og det er nettopp når en graver at man innser hvor godt fortalt historien i The Wolf Among Us egentlig er. Til stadighet må egne teorier revideres, endres eller nyanseres, og det er neimen ikke lett å vite hvem en kan stole på lenger. Til tross for at serien har et forholdsvis lavt nivå av aktiv spilling fra spillerens side, fører dette til at man ikke kjeder seg av den grunn. Fokuset ligger først og fremst på mysteriet og de involverte, ikke i hvor mye action man kan presse ut per minutt. Og dette er et mysterium jeg merker engasjerer meg mer og mer, uavhengig av medium.
Det hjelper selvsagt at presentasjonen fremdeles er utsøkt. Den levende tegneseriestilen kler både spilllet, settingen og historien ypperlig. Det er fremdeles like underholdende å se hvordan kjente og mindre kjente skikkelser fra Fables-universet får slik en levende og naturtro presentasjon. Det samme gjelder stemmeskuespillet, som fortsatt skaper et godt driv i dette allerede godt drevne pek-og-klikkspillet. Telltale Games har gjort en god jobb med å håndplukke stemmeskuespillere til hver av rollefigurene, og selv om Bigby litt for ofte gir meg assosiasjoner til Hugh Jackmans tolkning av Wolverine er det i det store og det hele en eventyrlig opplevelse.
At fjerde episode til syvende og sist likevel faller noe til kort, skyldes at episoden slettes ikke føles som det store klimaks like før den endelige finalen. Selv om historien er velfortalt, mangler de helt store aha-øyeblikkene, i det minste sammenlignet med de tre første episodene.
Det er heller ikke helt uproblematisk at fjerde episode nesten kun består av dialog og valg av hvilken retning man skal føre denne videre. Seriens svakhet har til enhver tid vært lite aktivt spilling, men i fjerde episode er dette redusert til et absolutt minimum. Selv etterforskningsdelene hvor man kan gå fritt omkring i et rom og lete etter relevante spor er ytterst få, og de få man får servert føles ikke særlig relevante. Dermed blir episode fire redusert til en interaktivt film hvor man i to timer sitter og velger hvilken vei samtalen skal gå videre. Om dette ikke engasjerer alle og enhver er jeg ikke akkurat overrasket.
Det blir spennende å se hvordan Telltale Games velger å avslutte dette spennende mysteriet om et par måneders tid. Inntil da håper jeg at vi nå har lagt bak oss det hittil svakeste kapittelet i historien.