The Walking Dead: Season Two - Episode 1

Den første sesongen i Telltale sin The Walking Dead-serie fokuserte på forholdet mellom figurene Lee og Clementine, og Lees forsøk på å beskytte Clementine og samtidig lære henne opp til å ta vare på seg selv, vel vitende om at han ikke alltid ville være til stede.

Over et år har passert siden Clementine såvidt unnslapp Savannah, og hun har mistet nesten alle som stod henne nær. Hun er fortsatt en liten jente, men hun er ikke et barn lenger. Clementine og hennes kompanjong er på vei nordover. De har besluttet at de ikke vil kunne overleve i sør, og deres eneste håp er å komme seg så langt nord som mulig. Som ofte skjer i Walking Dead-universet blir dårlige situasjoner verre og de blir separert. Kald, sulten og alene må Clementine klare seg selv i en ukjent skog, langt fra alt hun kjenner. Men dette er ikke den samme Clementine vi husker fra første sesong. Hun er blitt preget av alt hun har opplevd og hun er ikke så hjelpeløs som vi tror.

Gameplay, grafikk og stil følger den samme modellen vi kjenner fra første sesong. Det er et forenklet pek og klikk-actionspill hvor man bedriver en form for jakt for å finne gjenstander man kan plukke opp eller bruke. Gåtene er sjeldent kompliserte og eksisterer kun for å drive historien videre. Som i alle episodene i første sesong handler alt om kontekst, og man løser ikke gåter for sin egen del men som en del av et historiedrevet mål, for eksempel å finne mat eller bandasjere et sår. Spillet gjeter oss tålmodig videre og ingen valg man tar er feil, selv om de ofte har konsekvenser.

Dialogene og stemmeskuespillet er fortsatt helt på topp. The Walking Dead serverte oss en av de mest gripende spillhistoriene i fjor, og det var vanskelig å ikke bli litt glad i Lee og Clementine. I andre sesong bærer Clementine historien alene. Det fungerer bra, men jeg fikk ikke noe sterkt inntrykk av noen av de andre figurene man møter i første episode. Mange potensielle fiender blir introdusert men ingen skiller seg ut som en ny farsfigur for Clementine. Jeg opplever det heller slik at hun ikke lenger trenger det. Det kan bli interessant å se hvordan Clementine vil reagere om noen forsøker å ta en rolle som beskytter, eller (enda verre) om noen forsøker å holde henne tilbake for hennes eget beste.

Første sesongen var krydret med veldig mørke tema, og andre sesong tar det et steg videre. Det blir lagt opp til en del smertefulle konfrontasjoner i fremtiden som ikke blir direkte omtalt i første episode. For eksempel er figuren Christa gravid i første sesong, men ett år senere er der ingen baby i armene hennes, uten at figurene diskuterer hva som har skjedd. Andre tema som blir berørt i første episode er maktmisbruk, utroskap, tap av medmenneskelighet og virkelighetsoppfattelsen til folk i forhold til zombieapokalypsen. Clementine vet hvordan verden fungerer nå fordi hun har sett og opplevd hvordan ting er. Det er nødvendigvis ikke noe alle barn på hennes alder som har.

Førsteinntrykket jeg satt igjen med etter å ha rundet første episode av seong to var at Clementine har blitt en utrolig heftig figur som jeg gjerne vil se mer av. Samme inntrykk som jeg sorgmodig satt igjen med av Lee etter siste episode av forrige sesong. Jeg gleder meg derfor til å se hvordan Clementine vil utvikle seg fremover, og hvordan hun vil forme historien. Samtidig opplevde jeg første episode av sesong to som mye kortere enn det jeg er vant til, med mye større konsentrasjon av innhold. Mindre prating med forskjellige figurer og mer bevisst bevegelse i historien. Jeg er usikker på om dette er en positiv eller negativ endring. Det får vise seg i senere episoder om Telltale fortsetter trenden.

Telltale kan sine saker, og jeg er spent på hva de har planlagt for andre sesong. Første episode overbeviste ikke meg på alle punkter, men pirret meg nok til å ville ha mer. Andre episode kommer forhåpentligvis en gang tidlig i år på samtlige plattformer.