The Swords of Ditto

The Swords of Ditto er et herlig kompakt, simplifisert og underholdende rollespill hvor den viktigste figuren ikke er deg som spiller eller de andre menneskene i Dittos sjarmerende verden, men et sverd. Vi har brukt de siste dagene på å farte rundt i spillet på jakt etter gullmynter, klistremerker, leker og en måte å bekjempe den onde Mormo på. Det har vært en særdeles fornøyelig opplevelse!

Vi blir vekket av en gjødeselsbille som forteller oss at sverdet har falt til oss, og det er vår oppgave å bekjempe den onde Mormo som har gjenoppstått, og akter å kaste en forbannelse på verden, og vil mørklegge den for evig og alltid. Du vet, ganske standard bad guy-greier. Aberet her er at vi bare har 5 dager på oss. Bare fem ynkelige dager på å bli et fullverdig Sword som de før oss, fem dager til den endelige kampen med Mormo.

Gjødselsbillen Puku, derimot har andre planer, og vil ha oss til å overraske Mormo med et frontalangrep! Vi gjør som vi blir fortalt, og tar oss inn i palasset hennes, hvor vi klarer med et nødskrik å bekjempe alle vaktene hennes. Endelig er vi her, vi skal oppfylle vår skjebne og redde Dittos folk! Døren blir revet opp, vi kaster oss inn - og blir drept så lett at det nesten er pinlig. En illevarslende tekst dukker opp på skjermen:

"And lo did the Sword fall to the ground, dulled in light and blade.
Like so many before, and so many to come...
With her resurrection unopposed, Mormo spread her tendrils of darkness across the land.
The people bowed their heads in fear, praying that the sword may one day be reborn to them..."

Vi blir vekket av en gjødeselsbille som forteller oss at det er 100 år siden de forrige sverdbærerne falt og at det er nå vår tur til å bekjempe den onde Mormo som har kastet en forbannelse på verden, og vil mørklegge den for evig og alltid. Du vet, ganske standard bad guy-greier. Men... Siden siste forsøk ikke gikk så bra, så får vi heldigvis de fem dagene vi ble lovet tidligere. Fem dager på å bli badass-krigere med masse klistremerker som øker statsene våre og gir oss kule evner, og leker som er oppgradert til den store gullmedaljen. Vi hiver oss naturlig nok ut av døra i all hui og hast, henter The Sword of Ditto fra kirkegården der den forrige sverdbæreren ligger begravet, og gir oss i kast med å hakke løs på alt av gress, busker, fiender og alt annet som måtte skjule gullmynter, utforske dungeons og løse puzzles for loot, gjøre sideoppdrag for de folka som bor i den sjarmerende lille landsbyen Dittoville for XP og ødelegge gjenstander som gir Mormo kraft.

Vi dør på dag 3 i en dungeon med en litt for vanskelig boss. Vi går tom for snacks som gir oss mer helse. Suzanne faller først, men Odd Karsten klemmer liv i henne igjen. Eneste problemet er at ved å gjenopplive partneren sin gir man fra seg halvparten av livet sitt til den som gjenopplives. Så vi løper rundt og klemmer hverandre tilbake til livet til vi rett og slett går tom for liv og et litt strengt blikk fra en fiende sender oss lukt i døden. En illevarslende tekst dukker opp på skjermen:

"And lo did the Sword fall to the ground, dulled in light and blade.
Like so many before, and so many to come...
Their one glimmer of hope extinguished, the people bowed their heads as Mormo, re-energized, tightened her grasp over Ditto.
In secret, they prayed for the one thing that might deliver them from this evil...
The next coming of the Sword..."

Vi blir vekket av en gjødeselsbille som forteller oss at det er 100 år siden de forrige sverdbærerne falt og at det er nå vår tur til å bekjempe den onde Mormo som har kastet en forbannelse på verden, og vil mørklegge den for evig og alltid. Du vet, ganske standard bad guy-greier. Der vi forrige gang spilte som en gutt og en jente, er vi nå plutselig en robot og en flaggermusmann, uten klistremerker, sverd, XP eller penger og med bare fem dager på oss før vi må bekjempe den store skurken.Vi hiver oss naturlig nok ut av døra i all hui og hast, henter The Sword of Ditto fra kirkegården, får all XPen og pengene til de forrige utgavene av oss og gir oss i kast med å hakke løs på alt av gress, busker, fiender og alt annet som måtte skjule gullmynter, utforske dungeons og løse puzzles for loot, gjøre sideoppdrag for de folka som bor i den sjarmerende lille landsbyen Dittopolis for XP og ødelegge gjenstander som gir Mormo kraft. Denne gangen får vi ødelagt et av Mormos "kraftanker" og kommer oss inn til det innerste kammeret i palasset hennes, før vi dør og en illevarslende tekst dukker opp på skjermen...

Som du sikkert har skjønt er The Swords of Ditto et roguelite, som har mye til felles med All You Need is Kill (eller Edge of Tomorrow som filmen heter), hvor du må begynne helt på nytt når du dør. Eller ikke helt på nytt, for nivåer og XP videreføres i sverdet, noe som gjør det til den egentlige helten i spillet. I tillegg til at du som spiller begynner på nytt, begynner også verden helt på nytt. Ny landsby, nye figurer, nye fiender og nye hindre som følge av at Mormo har blitt mektigere siden sist - på et helt nytt kart. Her nytter det ikke å memorere hvor forskjellige ting er for så å spille gjennom brettet raskere neste gang. Å nei, det kan du bare glemme!

Det kan nok virke litt langtekkelig og kjedelig å hele tiden måtte starte på nytt, heldigvis er The Swords of Ditto såpass sjarmerende og underholdene å spille at man ikke tenker så mye over det. Forandringene i verdenen er spennende å følge, og en legger sakte merke til at den blir mer avansert som århundrene går. Du har også en teller som viser hvor mange epoker som har gått, eller en dødsteller på godt norsk - det er litt gøy å ha slik statistikk, så det setter vi pris på. Om du også får tak i diverse sjeldne materialer går det an å oppgradere både leketøyene og sverdet, så en starter etter hvert på en mindre bar bakke og kjenner progresjonen også i selve figuren din.

The Swords of Ditto er et spill som passer perfekt for å bare plukke det opp, spille en time eller to og så gi seg, og det funker kjempebra som samarbeidsspill. Det funker nok egentlig aller best som samarbeidsspill, da det er ekstra utfordrende å spille det alene.

Den håndtegnede visuelle stilen kan minne om Adventure Time og Gravity Falls, og spillet er stappfullt av søte figurer, og fiender, og små detaljer som gjør det skikkelig fornøyelig å spille det. Du kan benytte fast travel ved å spille på en kazoo, klistremerker forbedrer statsene dine og gir deg unike evner og hver gang du spiller finner du noe nytt, som små pingviner som har gått seg vill for eksempel. I tilegg er lydsporet veldig behagelig og fengende, til tross for at noen av figurene kommuniserer via veldig høyfrekvente lyder.

Gameplaymessig kan spille minne en del om Cat Quest, med en koselig oververden og en rekke dungeons som må utforskes og tømmes for skatter. Forskjellen her er at The Swords of Ditto kan skilte med noen relativt utfordrende og gjennomtenkte puzzles, hvilket bringer det opp fra en enkel hack-and-slash roguelite og gjør det til en mer brutal utgave av de tidligere Legend of Zelda-spillene. Et frustrerende og forbanna søtt Dark Zelda, som får deg til å hytte med neven og tenke "okay, én runde til" hver gang du dør. Og det er en farlig kombinasjon!
Tidsfristen på fem dager kan virke noe stressende og begrensende, men det finnes måter å få tiden til å gå saktere på, ja du kan til og med stoppe den helt hvis du spiller riktig...

The Swords of Ditto er et spill som egner seg bra til å lure folk som ikke liker roguelites til å like roguelites, for spillet er så sjarmerende og underholdende at selv permadeath blir utholdelig. Det er utfordrende og vanskelig, men jo mer du putter inn i spillet, jo mer får du ut av det. Det er kanskje litt tidlig å si, men det er godt mulig dette er et av årets beste samarbeidsspill. Grip tak i en venn og ta hen med ut på eventyr - dere kommer ikke til å angre!