The Stretchers

Innbyggerne på Greenhorn Islands står ovenfor et omfattende problem. Arbeidere over hele landet sover nemlig på jobben. Tømmerhoggere sover mellom sagbladene på sagbruket, og bøndene snorker mens traktorene durer og går. Og som byens medisinske koordinator presist sier det: «Bønder tar ikke pauser.» Noe er tydeligvis galt.

Det viser seg at den onde og temperamentsfulle Captain Brains har gått amok og påført folk en hypnotisk tilstand kalt "Dizzies." Dette gjør han ved å sikte den hypnotiserende strålepistolen han har festet på hodet i retning offeret. Innbyggerne over det ganske land er fanget i en mental tåke, og det er opp til deg, enten alene eller sammen med en venn, å kurere alle som er rammet av Dizzies for å få byen tilbake til sin vanlige og produktive tilværelse.

I The Stretchers spiller du som to ambulansesjåfører som blir sendt ut på oppdrag for å finne de syke der de gjemmer seg på arbeidsplassene sine (som varierer voldsomt fra oppdrag til oppdrag). Jobben handler om å transportere dem ved å bruke bårene som er festet på ryggen til personalet, dra de lealøse arbeiderne oppå bårene, bære dem bort til ambulansen gjennom en rekke farer og deretter kjøre så fort du kan til sykehuset. Der venter et team av sexy leger med en spesiell maskin som uten å ty til kirurgiske inngrep kurerer de syke mens legene poserer foran den.

Spillet er åpenbart ment å spilles med en venn, ettersom dere kontrollerer to ambulansesjåfører samtidig. Her må man bruke samarbeidstaktikk for å balansere ofrene mens de ligger på båren, løfte tunge gjenstander, unnvike farer og løse gåter. Du kan riktignok spille alene hvis du vil det, men da må du være forberedt på å en mer krevende spillopplevelse hvor du må styre de to figurene samtidig med hver sin analogspake på Switch-kontrolleren. Dette krever også at man tilnærmer seg gåtene på en litt annen måte. Spillet er relativt enkelt, og det er ikke mye å holde styr på mens man spiller. Du løper rundt og tar tak i gjenstander som båren, dører eller andre interessante ting, samhandler via dialog, går ned på huk eller synger - alt ved å trykke på en knapp.

De forskjellige oppdragene er hysterisk godt skrevet og dykket opp på kartet mens du farter rundt omkring i racer-ambulansen din, hvor du får poeng for å kjøre i gjerder, hoppe over kløfter ved hjelp av ramper, eller samler på gjenstander og hemmeligheter. Hvert oppdrag har det samme grunnmålet: Finn og redd en gruppe med syke mennesker og få dem til sykehuset slik at hjernen deres kan gjenopprettes. Man finner derimot noen sideoppdrag i ny og ne, som å skremme X antall måker, åpne hvert uthus, eller sage hver tønne med en sag. I tillegg finner man også hemmeligheter som gir deg flere oppdragspoeng.

Dizziene befinner seg ofte på de merkeligste steder som krever at du bruker dine små grå idet du kaster deg ut i hysteriske, fysikkbaserte oppdrag for å få dem ned fra et tak eller ut av det høye gresset. Du har også sideoppdrag som skal fullføres, og i ett av dem må man for eksempel bruke eksplosiver for å befri en stakkars NPC som er fanget på stranden, mens et annet sideoppdrag krever at du feller trær over en travel løpebane.

Hvert aspekt ved The Stretchers byr på mye moro, hvor spillets fysikkmotor står for mesteparten av det humoristiske grunnmaterialet. Jeg spilte spillet sammen med en venn, og vi lo høyt mens vi forsøkte å finne ut hvordan vi kunne samarbeide best mulig for å nå frem til målet. Dialogen mellom rollefigurene er tekstbasert, der rollefigurene lirer av deg uforståelige lyder slik vi er vant med fra for eksempel Banjo-Kazooie, men hver replikk er en fryd å lese.

Du kan velge når du skal ta på deg de forskjellige oppdragene, og stort sett er du fri til å reise fritt rundt på øya, hvor det er mye mer å finne på enn bare sideoppdrag. Her finner du samleobjekter som skal hordes, inkludert hatter og kataloger (du kan ta på deg hattene du finner, mens katalogene gir deg adgang til flere møbler i leiligheten din). Du har også hemmeligheter som skal oppdages, og ikke minst har man stunt-hopp man kan gjennomføre med bilen. Dersom man spiller sammen med noen skal den ene spilleren styre bilen mens den andre kontrollerer nitro-boosten. Dersom timingen ikke sitter her, kan dette bli en kilde til mye artig moro.

Å jobbe sammen for å manøvrere riktig er også artig, men det kan samtidig bli litt slitsomt, særlig med tanke på hvor vanskelig det er å posisjonere seg helt nøyaktig for å plukke opp en gjenstand eller en Dizzie. Ved et par anledninger var det også nødvendig å starte oppdraget på nytt igjen på grunn av bugs, der gjenstander som var nødvendige for oppdraget ikke lot seg plukke opp. Heldigvis tar det ikke lang tid å starte på nytt igjen.

Med det sagt er spillet en fryd å oppleve, ikke minst når man spiller sammen med en venn, og det er garantert å trene lattermusklene til alle som spiller det. Designet er en fryd og ser herlig ut, både koblet til TV-en og på farten, lydsporet er fantastisk tullete og øker i takt med spillestilen din, og historien og den fysikkbaserte spillmekanikken er fantastisk. The Stretchers er en perle av et spill som både vil teste koordinasjonsevnene og lattermusklene dine, og det er en sikker vinner hvis du er på jakt etter et spill å spille sammen med noen.