The Saboteur

Verden er grå og trist, men i det fjerne svaier en blodrød Nazistbanner rolig i vinden. Himmelen er mørk. Det er nesten ingen å se i gatene av Paris; bare deg og et regiment av nazister som masjerer ned gaten. Hadde de hatt den minste anelse om hvem du virkelig er hadde de skutt deg på stedet. Du er The Saboteur.

I et lite trangt rom på et hotell i London sitter jeg sammen med et knippe andre journalister og The Saboteurs sjefsutvikler Tom French. Vi er alle svette og, foruten French selv, veldig spente. Spillet er utviklet av Pandemic Studios, kjent fra Mercaneries-serien, og handler om den irske racerbilsjåføren Sean Devlin. Spillet er et såkalt sandkassespill som foregår i det naziokkuperte Frankrike under andre verdenskrig, men til en forandring fra tradisjonelle skytespill fra andre verdenskrig kan Tom French fortelle oss at de til tross for settingen ikke har laget et spill som fokuserer på krigen.

- Vi ville lage et historiedrevet spill der andre verdenskrig var bakteppe til en mer intim og personlig konflikt. Vi ville ikke lage enda et soldat-i-rekka spill, men et spill om en sabotør med en personlig vendetta som ikke hadde noe med nazistene å gjøre. Historiefortelling er en veldig viktig del av The Saboteur, forklarer Tom French.

I korte trekk beskriver French historien i spillet slik: Sean Devlin er i Tyskland sammen med sitt kjøreteam for å delta i et billøp. Noe går galt og Seans beste venn blir drept. Det er stjernesjåføren til det rivaliserende tyske laget som er ansvarlig. For å berge livet må Sean flykte fra Tyskland til Paris, samtidig som Tyskerne holder på å invadere landet. Tom spiller seg gjennom flukten fra Tyskland for at vi skal få se litt gameplay, og etter en heftig kruttfylt kjøresekvens som får meg til å putte på midt bredeste actionglis, hopper han frem i historien til Paris.

Den franske storbyen man får leke seg i er ikke en perfekt gjenskapelse av Paris, men en stilisert og komprimert versjon av byen. I tillegg er byen preget av et spillelement som Tom French kaller kampvilje. Enkelt forklart er hele spillverdenen i utgangspunktet svart og hvit, med innslag av sterke farger for dramatisk effekt, sterkt inspirert av Sin City. Etter hvert som man gjør oppdrag og saboterer økes kampmoralen i folket, og dette gjenspeiles i verden ved at den får lyse, klare farger, og at de tyske soldatene i gatene blir byttet ut med sivile. Men Sean er altså ingen enmannshær. Han frigjør ikke Frankrike. Nazistene er der fremdeles selv om kampviljen økes og fargene kommer tilbake, stadfester French.

Alt i alt er hele verden man får utforske 30 kvadratkilometer stor, forteller Tom. Selve byen Paris er cirka 7 kvadratkilometer, så det kommer ikke til å mangle på områder å besøke. Spillmessig ser det veldig likt ut som Mercaneries. Man kan styre Sean fritt rundt i Paris og landområdene rundt, klatre på bygninger, kjøre rundt i gatene og utføre sideoppdrag der de finnes. French lover at det mellom hovedhistorien, sideoppdragene og de ulike hendelsene vil være utrolig mye innhold å utforske. Frihet er nøkkelordet her, French hevder at spillet vil være såpass fritt at man kan klatre opp Eiffeltårnet om man vil.

Selve saboteringsdelen i spillet deler Tom French i to. Han kaller det "stille inn, høyt ut". Med dette mener han at det lureste er å være lydløs og snike seg inn for å utføre sabotasjeaksjonene, og så heller bruke våpen og komme seg vekk "guns a blazing" etterpå. Han sier også at dette er helt opp til spillere, og at man kan like gjerne gjøre det motsatt.

Kampdelen av The Saboteur ser veldig lovende ut. French sier de har brukt mye krefter på å lage et dekksystem som skal være lett å kaste seg i skjul samtidig som det ikke skal føles klebrig å komme seg ut av dekning. Man regenererer liv etter hvert, men til gjengjeld ser det helt vanvittig brutalt og vondt ut når man blir skutt, så det er et fint kompromiss.

Pandemic Studios lover oss et stort, innholdsrikt og tegneserieaktig andre verdenskrig-sabotasjespill, med mye action og eksplosjoner. Hvis de holder det de lover kan dette bli heftig, og et av de bedre spillene fra denne historiske perioden.