Norsk
Gamereactor
anmeldelser
The Legend of Zelda: Tri Force Heroes

The Legend of Zelda: Tri Force Heroes

Når én helt ikke er nok, må man klinke til med tre. Anmeldelsen av Zelda: Tri Force Heroes får likevel bare én karakter...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Nintendo 3DS kan i ettertiden bli stående som en gullkonsoll for Zelda-entusiaster. Så langt har konsollen mottatt hele tre dedikerte Zelda-spill, og tar man med de to DS-spillene og gamle klassikere som måtte være tilgjengelig via eShop, ender man opp med en maskin som virkelig har mange kvalitetstimer med Zelda-moro å tilby.

Så langt er det imidlertid kun ett av spillene som har vært eksklusivt for 3DS-konsollen, nemlig perlen The Legend of Zelda: A Link Between Worlds. Spillet tok både oss i Gamereactor og resten av spillbransjen med storm. Med sine røtter trygt plantet i A Link to the Past, et av historiens beste spill, klarte A Link Between Worlds å servere et solid Zelda-eventyr som samtidig var kreativt og nyskapende. Ikke minst var den åpne strukturen hvor du kunne tilnærme deg spillets templer i den rekkefølgen du selv ville, et kjærkomment tilskudd til serien.

I skyggen av dette glitrende spillet, føles The Legend of Zelda: Tri Force Heroes som minst to skritt tilbake.

The Legend of Zelda: Tri Force Heroes
Link ikler seg kjole i det nyeste Zelda-spillet. I det neste spillet avslører han nok en forkjærlighet for tømmerhogging også...
Dette er en annonse:

Samtidig er det kanskje litt urettferdig å sammenligne dem, ettersom Tri Force Heroes har mer til felles med det gode, gamle The Legend of Zelda: Four Swords Adventures enn 3DS-forløperen. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at Tri Force Heroes har flere svakheter og problemer enn det vi har lært oss å forvente av en av spillbransjens mest prestisjetunge serier, uavhengig av hvilken av de to man sammenligner med.

Denne gangen går turen til landet Hytopia, et kongeriket der innbyggerne er i overkant opptatt av én ting: Mote. Øverst i det motebesatte monarkiet finner vi prinsesse Styla, den mest fasjonable av dem alle. I det mørket området Drablands bor det derimot ei heks som ikke finner seg i dette, som kaster en forbannelse over den stakkars prinsessen. Nå er hun dømt til å gå i en skikkelig ufasjonabel one-piece (her har Nintendo forstått noe), og rikets innbyggere lever i frykt for å kle seg moteriktig selv. De vil ikke havne under den samme forbannelsen.

HQ

Fot å redde prinsessen og kongeriket, gir kongen i Hytopia bud om en gruppe helter, og disse helten må innfri tre spesifikke kriterier. De må ha spisse ører, kinnskjegg og perfekt sideskill. Også må de være tre stykk. Hvorfor? Fordi alt dette er kriterier som passer perfekt overens med Hytopias legendariske totem-helt fra gammelt av. Heldigvis kjenner vi alle en Zelda-helt som innfrir de utseendemessige kriteriene til punkt og prikke.

Dette er en annonse:

Noen Zelda-spill har en mørk og alvorlig tone over seg, noe som gjenspeiles i historien. Andre Zelda-spill har en lettere og lysere tone, men fortsatt en veletablert historie med mange detaljer og godt innhold. Historien og settingen i Tri Force Heroes er dessverre bare fjasete og tullete. Noen vil kanskje finne dette befriende, men de fleste vil nok forvente noe mer enn det som serveres her.

The Legend of Zelda: Tri Force Heroes
I Tri Force Heroes må man ofte stable i høyden for å løse utfordringene underveis.

Fjaset blir ikke mindre av at Link i løpet av spillets gang får muligheten til å kle seg opp i forskjellige klær, som alle angivelig innehar forskjellige egenskaper. Noen drakter skal gi deg bedre fysiske egenskaper eller sikrer deg mot skade, mens andre skal forbedre våpenbruken din. Jeg sier "angivelig" fordi spørsmålet om hvor nødvendige disse kostymene er for å gjennomføre spillet, besvares med "null, niks og nada". Dermed fortoner det hele seg mer som en unnskyldning for å kle opp Link i rare klær og kostymer. Det har sin sjarm å se Link i Goron-kostyme, men når poenget forsvinner blir også noe av moroa borte.

Kostymene er dessuten ikke det eneste som er unødvendig for å komme seg gjennom spillet. Spillet har åtte lokasjoner i Drablands, som hver inneholder fire brett å bryne seg på. Vil man skynde seg gjennom spillet, kan man imidlertid gå rett til fjerde og siste brett i hver verden og gjøre kål på bossen der. Er du effektiv kan du klare hele sulamitten på rundt 5-6 timer. I så fall står selvsagt flere brett igjen urørt, men det er slett ikke garantert at disse vil friste når historien er over.

The Legend of Zelda: Tri Force Heroes
Nøkkelhull ... ballong med nøkkel inni ... her kan man lure på hva man må gjøre for å komme seg videre.

Strukturen i Tri Force Heroes er nemlig slik: Hvert brett består av fire deler. Man forserer hindrene i hver del, åpner en Triforce-portal til neste del og gjentar prosessen. På slutten av hvert brett får man så velge én av tre skattkister, som inneholder gjenstander man behøver for å åpne nye kostymer. Sammenlignet med det svært åpne A Link Between Worlds, føles Tri Force Heroes bundet til en formel som fort blir gjentakende og kjedelig. Bedre blir det dessverre ikke av at spillet ofte er for enkelt. Heldigvis finnes det noen svært vanskelige og utfordrende unntak, og disse sørger for at selv Zelda-veteraner kommer til å støte på noen reale utfordringer.

Hva så med spillets hoved-gimmick? Hvordan fungerer det å spille med tre utgaver av Link i ett spill, og hvordan fungerer det å spille sammen med andre kontra å spille alene?

HQ

Sistnevnte, å spille alene, er noe man bør unngå så langt det lar seg gjøre. Det er tydelig at Tri Force Heroes er ment for å spilles med flere, og i motsetning til Four Swords Adventures står ikke spillet støtt nok til å underholde én spiller alene. Som erstatning for de to manglenede medspillere får man to dukker kalt doppels, og med et enkelt trykk på den nederste 3DS-skjermen kan man skifte mellom hvilken av de tre figurene man styrer. De to man da ikke styrer blir stående i dvale, og heldigvis blir de skjermet for skade. Dessverre er ikke denne måten å spille på noe særlig underholdende i lengden, da skiftet mellom de tre figurene fort blir gjentakende og kjedelig.

Alle kritiske ankepunkt til tross, så skal det likevel sies at Tri Force Heroes lykkes med det spillet forsøker på, nemlig å skape en underholdende Zelda-flerspilleropplevelse. Spillet blir betraktelig mer underholdende når man har to likeverdige med seg på laget, og alle tre løper rundt som hodeløse høns i forsøk på å finne ut hva man skal gjøre. Dette skaper en følelse av lagånd, samarbeid og fellesskap som er merkelig sterkt selv hvis man ikke kjenner de andre spillerne.

Kommunikasjon med to andre spillere kan være problematisk, særlig når de sitter på andre siden av internett og man spiller et spill uten chat-funksjonalitet. Dette har dog Nintendo løst på et herlig lekent og sjarmerende vis, som skriker 2015: Emojier! Når man spiller over nett, dukker det opp flere emojier med Link-motiv på den nederste 3DS-skjermen. Disse kan man bruke for å kommunisere med de andre spillerne og fortelle dem hva man tenker. Har du funnet noe? Trykk på «Over here»-emojien. Vil du opp på skuldrene til noen? Trykk på det korresponderende emoji-symbolet. Synes du de andre har gjort en god jobb. Trykk på «Heia, heia»-emojien og gi dem en moralsk boost. Funksjonaliteten er enkel og langt fra perfekt, men du verden så sjarmerende den er.

The Legend of Zelda: Tri Force Heroes
Zelda anno 2015 må selvfølgelig ha med emojier

Å spille over internett kan ha sine utfordringer, ikke minst fordi man stemmer på hvilket brett man ønsker å spille før det hele avgjøres ved loddtrekning. Skulle du ha behov for hjelp på ett bestemt brett, er lokal flerspiller derfor en bedre idé. Muligheten for å spille med andre ved hjelp av Download Play er en kjærkommen bonus, og å spille med andre i ett og samme rom er nok den beste måten å håndtere Tri Force Heroes på.

Selv om flerspillerdelen redder Tri Force Heroes fra å bli en total skuffelse, er det ikke til å skjule at spillet fortsatt er et godt stykke unna hva man forventer av Zelda-serien. Nintendo har alltid gjort sin egen greie med Zelda, på godt og vondt, men resultatet pleier å være bra. Tri Force Heroes lykkes til en viss grad med ambisjonen sin, men svak setting og enkelt design uten de helt store utfordringene, gjør dette til den svakeste tittelen i serien på et tiår.

HQ
06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Flerspillerdelen fungerer etter konseptet, noen musikalske godbiter, kan være skikkelig utfordrende til tider, Link-emojier :-D
-
Enkel og forglemmelig historie, enkelt banedesign, kostyme har ingen relevans for å gjennomføre spillet, lite kreativitet å spore, litt for lett litt for ofte, kjedelig å spille alene.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

2
Zelda: Tri Force Heroes har fått dato

Zelda: Tri Force Heroes har fått dato

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

The Legend of Zelda: Tri Force Heroes ble som kjent annonsert på årets E3-messe, og i motsetning til et vanlig Zelda-eventyr får vi her samarbeid med opptil tre spillere...



Loading next content