The Legend of Zelda: Majora's Mask 3D

Glem Twilight Princess, det mørkeste Zelda-spillet per dags dato er og blir det nå 15 år gamle Nintendo 64-spillet The Legend of Zelda: Majora's Mask. End of discussion! Spillet har vært en fanfavoritt hos mange etter lanseringen i 2000, og i tilfeller hvor jeg har diskutert med andre spillere hva som er det beste Zelda-spillet (og dermed også det beste spillet noensinne), har jeg aldri protestert heftig imot dem som favoriserer Majora's Mask fremfor Ocarina of Time (selv om jeg rister litt på hodet i det stille, selvfølgelig).

For det er ingen tvil om at selv om forskjellene mellom de to Zelda-spillene fra N64-tidsalderen er store - selv om Majora's Mask visuelt og spillmekanisk sett bygger sterkt på grunnlaget fattet i forgjengeren - har Majora's Mask mer enn nok kvaliteter som gjør at det skiller seg ut i spillandskapet - både som Zelda-spill og som spill generelt. Da jeg spilte spillet for første gang de mørke høstkveldene i 2000 eller 2001, var det første gang jeg satte meg ned med et spill som lærte meg om fatalisme, håpløshet, apokalyptisk panikk og spørsmålet om det i det hele tatt nytter å gjøre en innsats, når alt synes å være styrt av skjebnen likevel.

Aldri før hadde jeg spilt noe med en så gjennomgående dyster og nedslående tone, og det gjorde inntrykk den gangen. Skal man tro internett, er jeg heller ikke den eneste som sitter igjen med en slik følelse. Ikke rart at fansen lenge har etterlyst en nyutgivelse til 3DS lik den Nintendo lanserte av Ocarina of Time. Og i fjor høst ble vi bønnhørt. Nå, nesten femten år etter den opprinnelige lanseringen og etter rundt 20 timers spilletid, kan jeg slå fast at spillet på ingen måter har mistet noe av sitt mørke, trollbindende preg. Femten år senere er det fortsatt få spill jeg kommer på som gir meg den samme dystre følelsen som Majora's Mask - en følelse som fortsatt er uovertruffen og uforglemmelig.

Historien kjenner dere kanskje? Etter hendelsene i Ocarina of Time (som man ikke behøver å ha spilt for å plukke opp Majora's Mask, selv om det gir deg det lille ekstra med tanke på detaljer og referanser) rir den unge Link på hesten Epona gjennom Lost Woods. Her blir han overfalt av to feer og den mystiske Skull Kid, som bærer på en uhyggelig maske. En jakt gjennom skogen fører Link til Clock Town i den parallelle verdenen Termina, hvor han blir forhekset til en Deku Scrub av Skull Kid. I sin nye, forsvarsløse skikkelse støter Link på en omvandrende maskeselger, som forteller Link at forbannelsen kan heves dersom Link klarer å få tak i masken Skull Kid bærer på: Majora's Mask. Men Link må skynde seg, for maskens forbannelse sørger for at månen (med sitt nifse, uhyggelige ansikt) sakte faller ned, og om 72 timer vil den treffe Clock Town og utslette Termina.

Det høres kanskje ut som om spillet legger på deg et umenneskelig tidspress (ikke helt ulikt Lightning Returns: Final Fantasy XIII), men du kan ta det med ro: I likhet med filmen Groundhog Day er de 72 timene noe du kan oppleve igjen og igjen. Takket være ocarina-fløyten din kan du når som helst starte fra begynnelsen igjen, men vær obs: Alt du har gjort de siste 72 timene vil reduseres til intet, og menneskene du eventuelt har hjulpet vil nok en gang ha de samme problemene, selv om du har hjulpet dem i forrige tidssyklus. Ikke rart man fort stiller spørsmålstegn ved om det nytter å hjelpe dem, når alt går tilbake til start uansett. Du mister også småting du har samlet, selv om du heldigvis beholder noen gjenstander som våpen, hjerter - og maskene, selvfølgelig.

Masker spiller en sentral rolle i Majora's Mask. Inspirasjonen har Nintendo hentet fra de tradisjonelle japanske noh-skuespillene, hvor det å bære masker utgjør et sentralt virkemiddel for å formidle følelser, karaktertrekk og hendelsesforløp. I Majora's Mask får man masker ved å møte og hjelpe folk og fe, og alle maskene innehar spesielle egenskaper. Noen er mer nyttige enn andre, men alle maskene er konkrete gjenstander som forteller noe om den enkelte maskeeiers historie og skjebne. Lett skal det heller ikke være å få tak i alle maskene i spillet, og det til tross for at enkelte masker er nokså unyttige. Samtidig er Majora's Mask så mesterlig gjennomført at jakten på maskene ofte kan være like belønnende i seg selv som det å få maskene i belønning (best illustrert gjennom Couple's Mask).

Har man spilt et Zelda-spill tidligere, skjønner man hva det går i. Også denne gangen er det å reise til gamle templer, beseire monstrene inni og oppheve forbannelsen over tempelet den sikre måten å redde riket på. Majora's Mask er nok ikke det Zelda-spillet med flest templer, men kan til gjengjeld skilte med en høy vanskelighetsgrad. Selv de av oss som har brynt oss på spillet tidligere må av og til tenke oss om for å komme oss gjennom herligheten.

Noen av tenkepausene kommer da også av at Nintendo denne gangen har valgt å gjøre noen større forandringer med spillet enn kun de rent kosmetiske. Der Ocarina of Time 3D var en mer eller mindre tro kopi av originalen, har man i Majora's Mask 3D valgt å gjøre større omstruktureringer. Noen av maskene ser annerledes ut og befinner seg andre steder enn i originalen, men de største forandringene møter vi i de to siste templene under bosskampene. Alle tempelbossene har gjennomgått noen mindre forandringer, men de to siste bosskampene er mer eller mindre restrukturerte. Resultatet gjør i det minste ikke spillet noe dårligere, og på denne måten får både veteraner og nykommere noe å bryne seg på samtidig som at man ikke tukler for mye med grunnteksten.

Andre endringer er av den mer selvfølgelige arten. Grafikken har blitt noe skarpere, og fargenyansene har blitt mer varierte og balanserte. Visse hemmelige sanger man bruker for å kontrollere tiden blitt lettere å bruke, slik at man nå kan reise til mer eksakte tidspunkt enn før. Spillmekanikken følger mye av det samme mønsteret vi så i Ocarina of Time 3D, hvor man for eksempel kan bruke 3DS-gyroskopet til å sikte med i tillegg til styrespaken. Apropos styrespaker: De av dere som kjøper seg New Nintendo 3DS i samme slengen, vil også kunne dra fordel av at Majora's Mask 3D tilbyr dere full kamerafrihet, i motsetning til originalversjonen og Ocarina of Time 3D. Men ettersom New Nintendo 3DS i skrivende stund ennå ikke har blitt lansert på disse breddegrader, har jeg ikke hatt mulighet til å teste dette noe videre.

Andre endringer igjen er ikke like selvsagte, men gir spillet en liten ekstra underholdningsverdi. Jeg vet ikke om jeg noen gang savnet fiskedammer i det originale Majora's Mask, men at Majora's Mask 3D har fått hele to fiskedammer en kan bryne seg på vil sikkert være til glede for noen. En endring som derimot ikke føles som en forbedring er den nye Bomber's Notebook, en notatbok man bruker for å loggføre enkeltmenneskers problemer og behov. Akkurat dette er en høyst individuell sak, men personlig føler jeg at det nye designet oppleves mer rotete enn det gamle.

At slikt småplukk er noe av det eneste verdt å sette fingeren på, forteller noe om den gjennomførte kvaliteten man fortsatt møter når man setter seg ned med Majora's Mask 3D. Selv etter femten år er det lite som vitner om spillets relativt høye alder. Her får vi deilig musikk, vanskelige templer, flust av småplukk å sysle med utenom hovedhistorien ... kort sagt, alt man kan ønske av et Zelda-spill, og det hele i et vel gjennomført, håndholdt format. Med sin dystre stemning, unike spillmekanikk, fascinerende setting og solide gjennomføring er det fortsatt få spill som kan stille med like solid innhold som Majora's Mask. Anbefalingen sitter løst, enten man har spilt dette tidligere eller ikke - og har du aldri spilt Majora's Mask tidligere, bør 3DS-versjonen herved stå øverst på prioriteringslista.

Oppdatering: I ettertid har undertegnede fått leke seg litt med en New Nintendo 3DS og testet funksjonaliteten som følger med denne. I Majora's Mask 3D betyr dette først og fremst at man får en ekstra stikke til disposisjon som man kan benytte til å styre kameraet fritt. Ikke overraskende fungerer dette akkurat som forventet. Det fremstår verken som særlig revolusjonerende eller nyskapende, men det gjør absolutt spillet mer rettet mot et nyere spillpublikum.