Norsk
Gamereactor
forspill
The Elder Scrolls Online

The Elder Scrolls Online

Det er mange forventninger knyttet til The Elder Scrolls Online, og vi dro til Dallas for å sjekke om utviklerne i Zenimax Online Studios er i rute...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det er varmt i Dallas. 40 grader i skyggen er glohett. Man risikerer spontan selvantennelse hvis man blir stående utendørs for lenge. På grunn av den ubehagelig høye temperaturen er det å entre QuakeCon 2013 som å få en forsmak på himmelriket. På skjermene ser jeg et kjølig vinterlandskap, og jeg lengter dit. I forgrunnen står en Argonian og titter på meg med et dødt blikk. Jeg kjenner igjen den øglelignende rasen umiddelbart, og jeg vil ikke ha noe som helst med ham å gjøre.

Jeg klikker meg videre, og ser at jeg kan velge mellom en av tre tilgjengelige raser i The Ebonheart Pact - en av klanene som vil utgjøre befolkningen i The Elder Scrolls Online. Av en eller annen grunn har Dark Elfs, Argonians og Nords valgt å leve side om side, og etter mer enn 100 timer som nettopp Dark Elf i The Elder Scrolls V: Skyrim er valget enkelt.

Deretter skal det velges en klasse. Her skiller The Elder Scrolls Online seg fra sine andre spill i samme univers. I stedet for å kun klatre i rank ved å fokusere på visse angrep som one-handed eller destruction, så velger man nå hva man vil kunne utvikle av ferdigheter allerede fra start. Selv om jeg vil bli stadig bedre på å snike hvis jeg gjør det mye, så er man nesten nødt til å velge klassen Nightblade om man ønsker å bli leiemorder.

Det forøvrig nettopp det jeg velger. Jeg kunne også velge mellom klassene Templar, Sorcerer og Dragonknight i demoen, men jeg er mest nysgjerrig på hvordan de har løst min favorittstil, sniking, i The Elder Scrolls Online. Etter å ha lekt meg litt med figurdesignet - noe som stort sett fungerer likt som i Skyrim - døper jeg min Dark Elf til «Skinke», og beveger meg ut i vinterlandskapet.

Dette er en annonse:
The Elder Scrolls Online

Plutselig befinner jeg meg på en passe stor øy. Snøflak faller foran en liten samling med tømmerhytter. Rundt meg løper tre figurer som er styrt av andre journalister, deriblant en glad nederlender som heter Jörgen. Jeg zoomer inn til førstepersonsperspektiv, tar mine første skritt, svinger sverdet i løse luften og blokkerer med skjoldet. Deretter skriver jeg i notatene at det føles som Skyrim.

Denne følelsen av at alt flyter på samme måte som i Skyrim blir værende den første halvtimen. Dialogene er velskrevne og toppet med førsteklasses stemmeskuespill. Miljøene er vakre og åpne for utforsking. Spillkontrollen føles hele tiden naturlig, og alle bevegelsene virker tunge på en realistisk måte.

Jeg merker likevel raskt at jeg ikke kan plukke opp alle gjenstander som ligger rundt omkring. Dette har tidligere vært en av seriens signaturer, og det føles litt synd selv om det er logisk. Tenk bare på hvilket kaos det ville blitt hvis spillere kunne slenge fra seg epler, gafler og lysestaker overalt. Det er ganske enkelt ikke rom for anarki i nettrollespill.

Dette er en annonse:

Jeg får snart vite at en speider som ble sendt ut å sjekke hva som foregår i en nærliggende gruve har vært bort mistenkelig lenge, og jeg melder meg frivillig til å hjelpe. Etter noen hundre meter møter jeg på en gjeng fiendtlige soldater, og en vennligsinnet representant fra Zenimax forteller meg at jeg kan velge mellom å slåss, infiltrere eller bare snike meg utenom.

The Elder Scrolls Online

Jeg velger den feigeste utveien, sniker meg innpå en intetanende soldat, dreper henne og ifører meg hennes antrekk. Deretter kan jeg spankulere fritt rundt, men snart viser det seg at min fremgangsmåte har vært fånyttes. En gjeng med andre spillere angriper nemlig, og de slakter alt som står i deres vei. Jeg kaster derfor av meg forkledningen, og bistår heller dem i kampen. Sammen går vi helt amok mens vi ser på hverandre og ler.

Ett eller annet sted inne i den opplevelsen finner jeg essensen av The Elder Scrolls Online. Det er fullt av valgfrihet og klassiske Elder Scrolls-vibber, men jeg sitter også med en følelse av at hva som helst kan skje takket være de andre spillerne i den åpne verdenen.

Det viser seg raskt at både min egen og mine kameraters eksistens trues av en gjeng fra Daedra-sekten som vil ha øya for seg selv. Jeg skjønner tidlig at det allerede er over for vår del ettersom de er både flere og sterkere enn oss. Oppdraget mitt forandrer seg derfor til en redningsaksjon hvor jeg må samle så mange som mulig slik at vi kan flykte til fastlandet via båt.

Plutselig dukker det opp en rekke oppdrag på kartet, og jeg kan redde opptil 15 personer som alle har havnet i en eller annen slags knipe. Tre av disse har eksempelvis blitt forvandlet til rotter av en slem trollmann, og det er min jobb å finne dem før jeg kan hjelpe dem tilbake til sin opprinnelige form. Alt dette skjer mens jeg imponeres av det fine vannet, den vakre musikken og den stemningsskapende vinden som tiltar når jeg går ut fra le bak en klippe. The Elder Scrolls Online kommer til å ta tronen fra Guild Wars 2 når det kommer til grafikk og atmosfære i nettrollespill. Det er helt sikkert.

The Elder Scrolls Online

Det går fort opp for meg at dette er et treningsområde, en innføring for nybegynnere. Jeg velger derfor å blåse i andre oppdrag, og beveger meg heller ned mot båtene som ligger ved en grotte. Inne i grotten får jeg selskap av den lille gjengen jeg reddet, og jeg kjenner et stikk av dårlig samvittighet. Vi kunne vært mange flere her...

Prologen er ferdig når jeg går ombord. En lasteskjerm forstyrrer innlevelsen et kort øyeblikk, og jeg befinner meg snart i et Morrowind-lignende landskap - preget av alt fra jungel og åkre, til ruiner og gigantiske sopper. Jeg blir imponert av fine solrefleksjoner og en mye lengre synsrekkevidde enn på øya.

Snart er det slutt på testingen, og jeg må bare akseptere at det er lenge til neste gang jeg skal få spille The Elder Scrolls Online. Samtidig er jeg fornøyd med testingen, og jeg kan konstatere at både Elder Scrolls-fantatikeren og nettrollespillentusiasten i meg har fått lyst på mer.

Det meste av det jeg har fått teste virker ferdig allerede nå, men noen ting trenger fortsatt mye finpussing. Deriblant finner vi pil og buen, som er både upresis og stygg. Det samme kan jeg si om noe av dialogen, men det skal Paul Sage få lov til å svare på i et intervju du snart kan lese her på Gamereactor.

The Elder Scrolls Online
The Elder Scrolls OnlineThe Elder Scrolls OnlineThe Elder Scrolls OnlineThe Elder Scrolls Online

Relaterte tekster

The Elder Scrolls OnlineScore

The Elder Scrolls Online

ANMELDELSE. Skrevet av Robin Høyland

Elder Scrolls-serien inntar nettrollespillsjangeren, og vi har sendt Robin på et storslått eventyr på leting etter den sangnomsuste karakteren...



Loading next content