The Bureau: Xcom Declassified Forspill

Mens våre tyske kollegaer dro til San Francisco for å snakke med utviklerne, har jeg fått sette tennene i en hemmelighetsstemplet (!), tidlig kode av The Bureau: Xcom Declassified her hjemme i Oslo. Det har ført til blandede følelser - både fordi jeg valgte koden fremfor turen, og når det kommer til selve spilltestingen.

The Bureau: Xcom Declassified er nemlig et spennende spill på mange måter. Det tar for seg en invasjon fra verdensrommet, settingen er 60-tallets Amerika og det er 2K Marin som står bak. Det har nå gått tre år siden de ga ut Bioshock 2, og selv om de tok godt vare på Bioshock-merkevaren har det vært litt tvil knyttet til hva de skal gjøre med Xcom-navnet. Det foreløpige resultatet er slett ikke avskrekkende, men jeg har som sagt litt blandede følelser.

Etter å ha startet i mørke omgivelser er det deilig å komme ut i dagslyset og oppdage at spillet er riktig så pent. 2K Marin kan tydeligvis kunsten å skape stemningsfull atmosfære.

Fokuset i The Bureau: Xcom Declassified ligger på taktikk. Dette innebærer at jeg må velge riktige folk til hvert oppdrag, kommandere dem rundt på slagmarken og få dem til å angripe slik jeg mener er best. Spennende. Systemet for hvordan jeg gir ordre i kamp fungerer glimrende, og de gjør som de får beskjed om. De flankerer, markerer fiender og tar ut mål mens jeg sitter i dekning.

Dette er en annonse:

Våpenfølelsen er god. Sikte- og skytemekanikkene er åpenbart lånt fra Bioshock Infinite, men det har jeg ikke noe problem med. Jeg får også tilgang til de fremmedes våpenteknologi, og det åpner for langt flere muligheter enn de historisk sett hadde rundt 1960. Dessverre er det ingenting jeg ikke har sett før.

Alle kampene inneholder en motstander som gjenoppliver sine allierte. Han kan gjøre livet veldig surt for deg og dine agenter, så det er viktig å prioritere ham først.

The Bureau: Xcom Declassified har lånt uhemmet fra spill som Mass Effect og Bioshock. Selv om det ikke nødvendigvis er noe galt i å låne fra de beste, så har vi strengt tatt sett det før. Det er eksempelvis lett å kjenne igjen mekanikker som å stoppe tiden for å gi ordre, eller gjøre en av fiendene vektløse og sårbare (var det noen som sa Singularity eller Bucking Bronco?). Det skal nemlig godt gjøres å ta noe noen andre allerede har laget så bra og deretter ta det til et nytt nivå.

Derfor er det positivt at settingen og historien leverer noe friskt. Vel, det er kanskje ikke helt originalt å skildre en invasjon fra verdensrommet, men historien er godt fortalt. Jeg stiller alle spørsmålene jeg har til rådighet hver gang jeg møter noen, og det er ikke hverdagskost for min del. Et stort pluss for god historie altså. Designet på områdene, figurene og våpnene er også interessant. 60-tallsstilen er gjennomført og kul. Det føles veldig barskt å gå i striden iført hvit skjorte, limegrønn vest og tidsriktig hatt. Mangler bare en sigarett i munnviken, men jeg mistenker at utviklerne hadde det på bordet før det ble nedstemt.

Dette er en annonse:

Med forskjellige klasser, utstyr og egenskaper er det ingenting i veien for at du kan flankere fienden med en snikskytterrifle mens den ene makkeren din distraherer med dekningsild.

Dialogen har et spennende innhold, men måten den fremføres på er ikke like imponerende. Lip sync og timing føles akkurat upresist nok til at det tar litt av fokuset vekk fra det som blir sagt. Det er synd.

Selve hovedpersonen er også en klisje av de sjeldne. Eller, det blir ikke helt riktig. Han er en klisje på lik linje med så mange actionhelter før ham, og det er vanskelig å knytte noen bånd til sånt. Han har ikke humor, bare bitterhet. Slikt legger ikke akkurat noe godt grunnlag for en mange timers reise sammen, men kanskje han mykner opp etter hvert. La oss håpe det.

Noen ganger er det fristende å løpe rett inn i kampens hete, men jeg kan garantere at det er et dumt valg. Du er lederen, og de andre agentene fungerer ikke særlig godt uten klare og hyppige instrukser.

Ja, jeg håper faktisk det. The Bureau: Xcom Declassified føles totalt sett som en veldig interessant pakke. Kampsystemet byr på lettilgjengelig dybde og kul action. Den gjennomførte 60-tallsstilen er også en fryd for øyet, og jeg vil gjerne se mer av de lyse forstadsmiljøene. Kanskje kan spillet også gi oss svaret på hva som egentlig skjedde i Roswell i 1947? Neida. Det er uansett verdt å holde et øye med denne tittelen i tiden fremover - særlig for de av dere som liker taktiske og hektiske kamper.

Vi har også møtt utviklerne i San Francisco, og det kan du lese om her.

På nest høyeste vanskelighetsgrad er det viktig å ta vare på dine agenter. De som dør er borte for alltid, og med seg tar de alle egenskaper og oppgraderinger de har fått underveis. Hold derfor øye med livmåleren til alle, og ikke bare deg selv.