Test: XMG Fusion 15

Du har neppe hørt om XMG. De lever et stillferdig og særtysk liv i Leipzig og er en del av Schenker Technologies som lager bærbare og stasjonære datamaskiner, samt VR-produkter.

På ekte tysk vis er designet stramt og industrielt, dog med en liten LED-lysbar under museplaten. Platen er forøvrig en av de lekreste og mest responsive jeg har fått fingrene i. Den er pen, slank, og svært subtil med sitt estetiske uttrykk. Jeg er rett og slett en fan, og det vil hvem som helst også være som har bruk for en laptop som også skal kunne brukes til livets mer seriøse gjøremål. Kabinettet er produsert i en AZ91D magnesiumlegering, som kan forklare hvorfor bruksflaten på maskinen aldri føltes varm, da magnesium er en ypperlig varmeleder.

I esken får man (til min overraskelse) både en Windows-CD såvel som et USB-drev med alle maskinens drivere på. Strømforsyningen er stor uten å være gigantisk, dog om man går for en utgave med et mindre grafikkort enn vi gjorde så får man også en mindre strømforsyning.

Tastaturet er jeg hodestups forelsket i. Det er RGB-belyst, individuelt såklart, og har otpomekaniske taster. Ja, den slags er nå mulig å få til bærbare datamaskiner. Dette er en kjempeoppgradering over typen tastatur man vanligvis får.

Maskinene kommer i en del forskjellige konfigurasjoner, og vårt testeksemplar er en mellommodell. Den byr på en 144Hz IPS-skjerm, en i7-9750H-prosessor, og vår utgave var utstyrt med et RTX2070 Q-MAX grafikkort så vel som 16GB Corsair RAM. Skjermen er 15.6" stor men med en forholdsvis tynn skjermkant. Harddisken er en 1TB Samsung EVO 970 NVMe. Man kan konfigurere på ekstra RAM og større lagringsplass, eller man kan nedgradere om det er ønskelig. Om man trenger ekstra drakraft kan man oppgradere fra Fusion til Ultra, som byr på en i9-9900K-prosessor, eller til PRO som kommer med en i7-9850H.

Skjermen fungerer bra, og har god fargemetning samt den skarpheten og livaktigheten man forventer av et IPS-panel. Det er ikke rent fantastisk, men er mer enn bra nok til en kvalitetsbevisst gamer.
Maskinen er på den lettere enden av skalaen når det kommer til vekt med sine 1.89 kilo, og er kun 20mm høy. På grunn av denne begrensede størrelsen er den ekstremt kompakt, og er kjekk å dra med seg både i veske såvel som i hånden. Skal vi være presise så veier den faktisk bare 1880 gram ifølge kontorets postvekt. Man finner også en liten knapp ved siden av på-knappen som bytter mellom normal og entusiast-modus. En turboknapp, så og si.

Driverprogrammet heter noe så kjedelig som "Control Center" og er ekstremt enkelt, for ikke å nevne visuelt uimponerende. Det skal dog sies at det ble oppdatert i testperioden, og var rett og slett kjedelig til å begynne med.

Strømuttak, Ethernet, HDMI, og USB-C med Thunderbolt 3 er plassert på baksiden, som er deilig. På høyre side finner vi to USB 3.1-porter og en kortleser. Motsatt side byr på USB og 3.5mm uttak for hodetelefoner og mikrofon. Man får også med en DisplayPort-adapter i esken om HDMI 2.0 ikke skulle gjøre jobben.

Det eneste jeg egentlig mangler er opplysninger om hva skjermens spesifikasjoner er, utover at 90% av sRGB dekkes. Men en innebygget DisplayPort hadde vært hyggelig. De skal få poeng for at mange av portene er plassert på baksiden da.

(Oversetters notater: Jeg fant ingen norske priseksempler, og konfigurerte istedenfor en tilsvarende modell på nettsiden til XMG. Prisen ble da €2316,- eller ca 23 000,- NOK. Om man tar basemodellen koster den €1599,- eller 16 000,- NOK)

Nå til den gøye biten. Prisen. 16 000 kroner. Det var markedets billigste da vi kikket på den, som er dypt imponerende. Jeg elsker at vi bare for få år siden betalte 22-23 000 for en bærbar med den beste prosessoren og nest beste grafikkortet, og nå er vi nede på 16 000 kroner. For en tid vi lever i.

3D Benchmark - Syntetisk test
Time spy extreme: 3517
Time Spy: 7546
Port Royal: 4485
Fire Strike Ultra: 4772
Fire strike extreme: 9013
Fire strike: 17099

Assassins Creed Odessey - FPS
Ultra: 54
High: 69
Medium: 76
The division 2 - FPS
Ultra: 63
High: 86
Medium: 116

Total War Warhammer 2: - FPS
Ultra: 89
High: 93
Medium: 121
Far Cry - FPS
Ultra: 99
High 103
Medium: 108

Middle Earth: Shadow of Mordor - FPS
Ultra: 92
High: 117
Medium: 147

Resultatene er litt annerledes enn vi forventet. Men vi har tidligere og også denne gangen måtte konstantere at Q-MAX grafikkortene yter litt merkelig i de spillene som er optimalisert for GPU-bruk og ikke CPU.

Batteriet er av de bedre typene med en kapasitet på 93Wh. Dette gir 7.5 timer påslått med alt av batterisparing, men blir redusert til 3 timer og ett kvarter så fort man skrur opp lysstyrken på skjermen to hakk. Så tre timer med alminnelig bruk er nok det man kan forvente. Det er dog ett av de beste resultatene vi har sett på en vanlig gamingbærbar.

Kjølingen er heller ikke veldokumentert, men det virker som et greit standardoppsett. Den fungerer også bra, og føles ikke varm til tross for at prosessortemperaturen når hele 94 grader. På "tomgang" ligger prosessoren på lunkne 32 grader, så kjølingen kan nok forbedres en del.

På grafikkfronten går det vesentlig bedre. Uten last lå kortet på 28 grader celsius, og nådde en topp på 75 grader. Støynivået ble derfor en konsekvens av temperaturene, og vi målte hele 47dB med maskinen i entusiastmodus etter langvarig belastning. Viftene skriker formelig ikke, men 47dB er alt, alt for bråkete til en datamaskin å være i 2020.

Høyttalerne mangler litt diskant, og har en underlig ekkoeffekt. Ikke at det trekker voldsomt ned, laptophøyttalere er et bra sted å spare inn penger på. Men likevel, til 16 000 burde det lyde litt bedre.

Hva står vi så igjen med?
Prisen er ikke bare fin, den er fantastisk. Ytelsen er upåklagelig i forhold til innholdet. Designet og anvendeligheten er gjennomført. Faktisk er det bare et par kritikkverdige punkter å ta opp, og vi er nok nær det perfekte krysspunktet i pris kontra ytelse. Om bare kjølingen hadde vært litt bedre hadde det ventet ett 10-tall.