Test: Sony Ericsson Xperia Play

Det heter seg at det beste kameraet er det du alltid har med deg. Som spillere kan vi kanskje si at det samme gjelder for spillkonsoller? I så måte er en hybrid av en smarttelefon og en håndkonsoll midt i blinken.

Xperia Play er den aller første telefonen på markedet med Playstation Suite, Sonys spillplattform for mobiltelefoner. Etter Sony Ericssons redegjørelse å dømme, en plattform for å tjene nye penger på gamle Playstation-titler og gi et lovlig alternativ til emulatorer, men også andre titler vil dukke opp på telefonen. Sony Ericsson skryter av at hele 50 spilltitler skal være klare ved lanseringen, og hevder at dette er mer enn noen annen spillkonsoll har kunnet skilte med ved utgivelse.

Xperia Arc som vi også har testet er kanskje Sony Ericssons flaggskipmodell, men Xperia Play er selvfølgelig den mest interessante for de fleste spillere, og med tanke med at hensikten er å spille på den, så er det naturlig nok en telefon med kraftig hardware.

Design og byggekvalitet
Xperia Play er mindre enn Xperia Arc, men den er til gjengjeld vesentlig tykkere. Med 16 millimeter tykkelse, er den nesten dobbelt så tykk som Arc er på det tynneste (8.7 millimeter). Legger vi dem ved siden av hverandre er Arc akkurat like tykk som spilltastaturet på Xperia Play.

Den buler kanskje litt i lommen, og den ligger på ingen måte like diskret i jakkelommen som Arc, og gir en merkbar tyngde mot brystet, men de avrundede hjørnene gjør at den glir lett ned i lommen og ligger svært godt i håndflaten.

Det kan kanskje virke litt som et paradoks at vi berømmer både Arc og Play for å ha en form som ligger godt i hånden når de er så ulike, men det at Play er mindre, men såpass mye tyngre, gjør at den ligger best i hånden når den ligger i selve håndflaten, mens Arc har et "luftigere" grep og holdes bare med fingertuppene.

Tyngdebalansen er her avgjørende for komforten, og de har begge et tyngdepunkt som gjør at de er gode å holde. Nesten så gode at de er vanskelige å legge fra seg.

Materialet på det ytre av Xperia Play er distinkt plastikk. På sidene er den metallfarget, men det er dessverre ikke metall som er materialet der heller. Som med Arc merker man at Sony Ericsson har spart på kostnadene ved å velge billigere materialer i dekselet. Det behøver ikke si noe som helst om hardwaren som er under dekselet, men det gir oss helt klart ikke den samme luksusfølelsen som for eksempel Nokia N8s solide aluminiumsdeksel. I motsetning til Arc, hvis deksel bare festes på to punkter, er dekselet på Play festet godt med flere hektemekanismer.

Knappene
De fysiske knappene skiller seg fra Arc på flere områder. Sony Ericssons eneste forklaring på dette er at de to telefonene har hatt forskjellige utviklerteam. Play har beholdt den typiske søkeknappen som gjør at hver av tastene under skjermen er litt mindre enn på Arc. Men de er såpass godt markert og uthevet at det ikke er noe problem. Selv ikke det å gå fra den ene telefonen til den andre krever noe tilvenning. Av og på-knappen har de gjort større og mer markert enn på Arc.

Den er riktignok på høyre side, motsatt av Arc, men den er veldig lett å føle seg frem til og plassere pekefingeren på. I portrettmodus er den veldig godt plassert. Den kunne knapt vært plassert bedre. Men når vi trekker ut gamepaden for å spille og skal bruke de to pekefingertastene som befinner seg under skjermen, så er man nødt til å holde rundt kantene av telefonen på en slik måte at man dekker av og på-knappen.

I intense øyeblikk i spill opplevde vi å knipe litt ekstra tett om gamepaden og dermed trykke inn av-knappen. Selv om enheten ikke skrur seg av uten å spørre først, så skaper forespørselen naturlig nok en midlertidig bråstans i spillingen. Samtidig har vi vanskelig for å foreslå noe bedre sted å plassere av og på-knappen.

Vi kommer senere i anmeldelsen tilbake til kvaliteten på gamepaden, men skulderknappene på høyre side av enheten har ingen funksjon når man ikke er inne i et spill som støtter bruk av gamepaden. Vi savner en kameraknapp på Play, og R-knappen ville vært ideell å bruke til dette formålet. Den er plassert akkurat der det er naturlig å ha en lukkerknapp for kameraet.

Volumknappen som også befinner seg på høyre side av telefonen er plassert litt lavere enn vi gjerne skulle likt for lettere å operere den mens man holder telefonen i én hånd. Men denne har igjen måtte vike plass til L-knappen og for ikke å ofre symmetrien er det likevel den beste plasseringen.

I esken til Xperia Play medfølger:
• Xperia Play-telefonen
• Lader
• Batteri
• Minnekort av typen micro SDHC på 8GB
• Hodetelefoner/håndfri
• Oppstartsguide

Som et miljøbesparende tiltak er i likhet med alle nyere telefoner fra Sony Ericsson detaljert bruksanvisning plassert på minnekortet istedenfor på papir. Det samme gjelder all programvare. Det medfølger ingen CD, men synkroniseringsprogrammet PC Companion kan installeres på PCen fra telefonminnet.

Minnekortet vil du være avhengig av ettersom telefonens interne minne ikke er så mye å skryte av og etter å ha lastet ned en del apps får vi beskjed om at minnet snart er fullt og blir spurt om å flytte noen av appene over på minnekortet.

Laderen har heldigvis en noe lenger ledning enn Xperia Arc, slik at telefonen kan ligge godt innpå bordet mens den lader, og også ringes med eller spilles på mens den er til lading.

Gingerbread
Xperia Play er en av de første telefonene på markedet, etter Samsung Nexus S, som tar i bruk den nyeste versjonen av Android, 2.3 Gingerbread. Det har vist seg svært viktig for produsentene å oppdatere enhetene sine med nyeste versjon av Android, og etter forårets kritikk har Sony Ericsson nå lovet å være raskere ute med oppdateringer av nye og gamle enheter.

Vi merker klare forbedringer i Gingerbread. Det er et raskere, glattere og mer modent mobil-OS. Sony Ericsson har lagt på sitt eget skall utenpå Googles OS, og dette er både pent og praktisk. Det er fem skjermer der man kan plassere sine widgets og applikasjoner. Ved å "knipe" med pekefinger og tommelfinger kan man zoome ut og se alle widgetene på én skjerm, noe som er en funksjon vi liker at er tilgjengelig.

I menysystemet kan man velge å organisere appene som er installert på telefonen automatisk etter; når de ble installert, alfabetisk, etter hvor ofte de benyttes, eller man kan dra dem i den rekkefølgen man ønsker.

Apps
Sony Ericsson har valgt å ikke forhåndsinstallere særlig mange apps på telefonen. Det er ingen navigasjonssoftware utover Google Maps. Derimot er alt av sosiale nettverk tilgjengelige fra start. Det er installert applikasjoner for Places, Latitude, Google Talk, Twitter, Facebook og dessuten Sony Ericssons eget sosiale nettverk Hanashi som vi ikke har vært borti før, men som kort fortalt er et alternativ til Facebook og Twitter for deling av diverse bilder og filer.

Sony Ericssons egen widget Timescape er en hendig app som viser siste meldinger og statusoppdateringer fra Twitter og Facebook, samt innkommende SMS og ubesvarte anrop i postkortformat på startskjermen og du kan bla tjennom alle disse. Du kan også bruke den til å poste oppdateringer til Facebook og Twitter samtidig eller bare én av dem. Det er ikke anbefalt om synes sosiale medier blir for pågående eller tar overhånd i livet ditt, men det er en organisert og oversiktlig måte å holde oversikt over hva som foregår i dine mange sosiale nettverk.

Andre apps er Sony Ericssons TrackID som lar deg ta opp en lydsnutt og søke opp hvilken sang som spilles. En egen Youtube-app er også installert.

Utover de som er standard i Android er det også en app som heter Postcard og som lar deg ta et bilde og sende til en adresse som et fysisk postkort. Ett gratis postkort følger med. Videre finner vi enkelte spill, samt ikke mindre enn tre ulike applikasjoner for å organisere, starte, og kjøpe ulike spill. Disse skal vi også komme tilbake til senere i anmeldelsen.

Dokumentbehandlig og mail
Forhåndsinstallert på enheten er gratisversjonen av Office Suite. Denne lar deg åpne og lese Microsoft Office-dokumenter og vedlegg, men for å opprette eller redigere Office-dokumenter er man nødt til å oppgradere til betalingsversjonen av appen. Mail håndteres på en nett og fin måte av Gmail-applikasjonen, og det er også støtte for Exchange-mail.

Hardware
Innmaten i Sony Ericssons nye vidunder settes store krav til når telefonen markedsføres som en spilltelefon. Sony vil naturlig nok gjerne at du også skal kjøpe en PSP, men spørsmålet som Sony Ericsson forsøker å besvare med Play er; hvorfor skal man ikke heller velge en håndkonsoll og en vanlig smarttelefon hver for seg? Telefonen er utstyrt med en 1 GHz Scorpion prosessor, Adreno GPU og Snapdagon-brikkesett. Dette er kraftige komponenter, men ikke det aller kraftigste som er tilgjengelig. Tokjerneprosessoren i LGs Optimus 2X er til eksempel raskere. 512 megabyte RAM er også å finne.

Under bruk sparker hardwaren greit fra seg. Det er ingen lagg når vi blar mellom startskjermene og det meste av applikasjoner vi har forsøkt kjører fint.

En stilig funksjon er at telefonen synes å ha sensorer som registrerer når vi fjerner bakdekselet. Telefonen gjør da automatisk klar SD-kortet for fjerning fra enheten og varsler om dette på skjermen. Når vi setter på igjen dekselet gjenopptar telefonen automatisk kontakt med minnekortet.

For øvrig er hardwaren plassert slik at både SIM-kort og micro SDHC-kortet er tilgjengelig når man tar av dekselet. Det er en stor fordel at man ikke er nødt til å fjerne batteriet for å få fysisk tilgang til minnekortplassen. Løsningen Nokia har med N8s er aller mest elegant, men løsningen i Play er likevel av de mer praktiske blant smarttelefoner.

Batteritid
Batteriet i Xperia Play er på 1500 mAh. Dette er vanligvis det største vi finner i smarttelefoner, og det trengs. Xperia Play sluker strøm, og batteriet brukes opp rimelig raskt. Spiller man med telefonen på toget på vei til og fra jobb eller skole, samt har på Wifi og aktivt benytter telefonen gjennom dagen rekker batteriet knapt til man kommer hjem igjen. Det skal ikke mye til før du sitter slukøret på toget hjem med en stein død telefon.

Det er litt bekymringsfullt, for telefonen er gjerne noe man regner med å ha tilgjengelig. Når telefonen er død kan man ikke ringe nødnummrene om det skulle oppstå en alvorlig situasjon.

Dersom vi skal ut om kvelden eller ettermiddagen, ønsker vi gjerne å legge inn tid til å lade denne telefonen iløpet av dagen for å sikre oss at den holder ut. Her er det heldigvis slik at batteriet lades svært fort. Vi har ikke målt tiden desverre, men det tok ikke langt mer enn noe over en time fra batteriet var nesten utladet til det igjen var fullt oppladet.

Spill
Foruten Android Market er det som allerede nevnt hele tre ulike apps installert for å hente og installere spill. Get Games viser alle spillene du kan laste ned spesielt for denne telefonen, mens appene Xperia PLAY og Playstation Pocket har litt ulike innhold. Xperia PLAY rommer spill fra ulike utviklere. Mest frekvent blant disse til nå er Gameloft. Appen Playstation Pocket inneholder Playstation-spill, fra den første generasjonen av konsollen, som nå er sluppet til Android. Enkelte slike spill har de siste dagene dukket opp på Android Market, men kan kun bli lastet ned til enheten R800i, som er Sony Ericssons modellnavn for Xperia Play.

Forhåndsinstallert i Playstation Pocket er kun spillet Crash Bandicoot. I Xperia PLAY-appen som også åpnes når vi trekker ut gamepaden finner vi derimot ytterligere fire spill; slåssespillet Bruce Lee, Fifa 10, Star Battalion, The Sims 3. Man kan også laste ned gratis Asphalt 6 fra Gameloft. I appen finnes også en liste med spill du kan kjøpe til Xperia Play. Denne lister i skrivende stund nøyaktig 30 spill. Deriblant Assassin's Creed -Altair's Chronicles HD, Modern Combat 2: Black Pegsus, Real Football 2011, James Cameron's Avatar HD med flere. Vi har sett disse spillene koste fra 16 til nesten hundre kroner. De fleste ligger på rundt 30 kroner. Enkelte kjøpes gjennom Android Market, mens mange kjøpes fra utviklerenes egne nettbutikker. Det er flott at Sony Ericsson har samlet spillene som er kompatible med Xperia Plays gamepad i en slik liste, men det kan bli litt mange nettbutikker å forholde seg til, og trege nettsider å laste inn. Det hadde vært enklere om alt lå i Android Market. Samtidig er en rekke av spillene spill som har vært tilgjengelige i Android Market i lang lang tid, der utvikleren har lagt på API-et som Sony Ericsson har utviklet for å gjøre at spillet kan benytte gamepaden på Xperia Play.

Derfor blir Sony Ericssons hevdelse at Xperia Play er den første "spillkonsollen" med hele 50 spill tilgjengelige ved lanseringsdato litt tynn argumentasjon, ettersom man da må kunne si at både alle Android-enheter, samt de forskjellige generasjonene av Iphone, har hatt det samme.

Det er også litt overkomplisert at for å få tilgang til Playstation Pocket-spillene du har installert, må du inn i en annen app, der det for øyeblikket bare befinner seg ett spill. Sony Ericssons filosofi er at alle spillene som støtter bruk av gamepaden skal samles i Xperia Play-appen. Du vil selvfølgelig kunne laste ned alle de andre spillene som finnes på Android Market til telefonen, men disse vil ikke støtte bruk av gamepaden til å spille med, med mindre utviklerne velger å oppdatere spillet med Sony Ericssons API. Et slikt spill er Tetris som er forhåndinstallert på enheten, men er uten støtte for bruk av gamepaden.

Gamepaden
Gamepaden ligner ganske mye på den du finner på en PSP Go. Det befinner seg et sett med piltaster på venstre side og et sett med Playstations karakteristiske firkant, runding, trekant og x-taster. Det er også en start-knapp, en select-knapp og en meny-knapp. I midten befinner det seg to berøringsfølsomme flater. Disse fungerer som er statning for de analoge spakene på Dualshock-kontrolleren. På baksiden av enheten er det som sagt en L- og en R-knapp.

Tastene virker generelt å være rimelig kvalitetssterke. Vi hadde litt problemer med å få de berøringsfølsomme tastene til å virke brukbart, men det gikk bedre etterhvert. I spillet Star Battalion brukes L- og R-tastene hyppig ogen viktig funksjon er å trykke dem begge inn samtidig. Det viste seg at å få de to tastene til å registrere samtidige trykk var en øvelse i seg selv og vi endte opp med å bruke den høyre berøringsfølsomme flaten istedenfor.

Tastene på gamepaden er dekket av gjennomsiktig gummi, og den sølvfargede flaten gir et bedre kvalitetsinntrykk enn resten av telefonens bygning. Mekanismen som holder skjermen i posisjon når den er trukket ut fra gamepaden gir også et godt inntrykk. Det er lite slark og en skikkelig fjæringsmekanisme drar telefonen helt ut i posisjon og helt tilbake. Skjermen slingrer litt i sporet, men ikke plagsomt mye.

Gamepaden gir helt klart en annen følelse til spillene enn det gir å bruke skjermen, mange av spillene kan også spilles uten de fysiske kanppene, men med gamepaden er det en betraktelig bedre opplevelse. Playstation Pocket-spillene synes dessuten å bare være for telefoner med de fysiske kontrollene foreløpig.

Det er for det meste relativt komfortabelt å spille på telefonen, men for å være kompakt som en telefon har den selvfølgelig ikke en like ergonomisk utforming som en vanlig Playstation-kontroller. Derfor kan det bli litt knøtete og anstrengende å spille over lengre tid. Som underholdning på bussen er det derimot ganske greit.

Fra tid til annen skulle vi gjerne sett at gamepaden var erstattet med et fysisk QWERTY-tastatur, og undertegnede dro i starten ofte av ren vanvare ut gamepaden for å skrive noe.

Display
Skjermen er 4 tommer stor, men føles likevel betraktelig mindre enn den 4.2" skjermen til Arc. Oppløsningen på den LED-bakgrunnsbelyste LCD-skjermen er 480x854 pixler. Den er selvfølgelig kapasitiv og har støtte for multitouch.

Dessverre er skjermen også ganske dårlig. Den er rett og slett skuffende lyssvak. Sammenlignet med søstertelefonen Arc er det stor forskjell, og LGs suverene Optimus Black kan knapt sammenlignes. Lysstyrken er i Play satt til fullt, og selv om det er krevende på batteriet er det ikke til å leve med å redusere denne. Å benytte Xperia Play til å spille på toget kan rett og slett bli umulig om du sitter ved vinduet og det er et minimum av sollys ute. Selv i vanlig innelys må vi anstrenge oss for å se skjermen godt, i tillegg til at telefonen tilsynelatende har en innebygget sensor som reduserer lysnivået automatisk. Men disse justeringene skjer tilsynelatende vilkårlig og gjør at skjermens lysstyrke plutselig dropper til et nivå som er akkurat for lavt og gjør at du må forsøke å finne en ny sittestilling som gjør at du ser hva som foregår på skjermen.

Ingen mini-HDMI
Vi er vanligvis ikke de som ser størst savn etter HDMI på telefoner. Mini-HDMI er på full fart inn som standard på de mest seriøse smarttelefonene. En mini-HDMI utgang og ledning lar deg koble telefonen til den enorme flatskjermen vi vet du har i stuen og vise bilder, video osv direkte på skjermen fra telefonminnet. I Xperia Play har Sony Ericsson ikke noen slik kontakt. Etter deres utsagn var det rett og slett ikke plass. Vi er sikre på at de ikke ville hatt store problemer med å finne plass dersom de gikk inn for det.

I akkurat denne telefonen savner vi nemlig HDMI. Det hadde vært stilig å kunne koble telefonen til en TV og spille på en større (og brukbar) skjerm. De fleste i målgruppen har antakelig allerede en Playstation 3 som de heller vil spille på når de er hjemme, men det hadde vært en funksjon som falt i smak å kunne sitte med venner og spille gamle Playstation-titler på TV-skjermen.

Ingen PSN-integrasjon
Det at målgruppen antakelig har Playstation 3 bringer oss videre til neste punkt. Det er nemlig ingen integrasjon overhodet mellom Playstation Pocket og Playstation Network. På det nåværende tidspunkt er det ingen trophies, og ingen mulighet for kommunikasjon mellom din Playstation 3 og Xperia Play, og vi har ikke hørt noe om at den muligheten er planlagt for fremtiden. En integrasjon noe lik den man finner i Playstation Portable hadde vært noe vi nesten forventet når vi hørte om "Playstation Phone", men dette finnes altså ikke.

Spillbarhet
Å spille på telefonen skiller seg ikke umiddelbart veldig fra andre Android-telefoner eller Iphone 4 på andre områder enn den fysiske gamepaden. Grafikken er ikke vesentlig bedre, og enkelte av de medfølgende spillene, som Fifa 10, er ganske lavoppløste. Spillene koster ofte litt mer enn spillene til Iphone, og enkelte spill kommer opp i ganske høy pris.

Den manglende PSN-integrasjonen og fravær av mini-HDMI er noe vi biter oss merke i, og skjermen gjør at det rett og slett kan være umulig å spille i nettopp de situasjonene der du trenger å dra frem en spillkonsoll. Batteritiden er også et sted vi setter spørsmålstegn, selvom vi er klar over at vi ikke kan få i pose og sekk på et slikt område.

Lyd
Høytalerne på Play-telefonen fungerer godt til samtaler, men er ikke så mye å skryte av til å høre lyden av spillene du spiller. Allerede fra lavt nivå registrerer vi mye skurring fra høytalerne og det blir verre ettersom vi setter opp lyden. Heldigvis er telefonen utstyrt med en 3.5 millimeter minijack der du kan koble til ditt eget hodesett eller bruke handsfree-settet som medfølger telefonen. Uheldigvis har Sony Ericsson valgt å plassere lydkontakten på venstre side av telefonen, og ikke på toppen slik det er vanlig. Dersom du ikke har 90 graders knekk på pluggen til hodetelefonene blir det fort litt klumpete å ha i lommen for eksempel, og det skaper et ikke helt uproblematisk press på ledningen og på selve kontakten.

For denne løsningen er Sony Ericsson dog unnskyldt, da å plassere kontakten enten på toppen eller bunnen ville gått på akkord med muligheten til et naturlig grep om kontrollen når man benytter telefonen til å spille. Det er helt klart nødvendig å kunne spille med lyden i håndfrisettet på toget eller bussen, og da er det godt at kontakten er plassert der den er.

Selve håndfrisettet som medfølger bærer også preg av besparelser fra Sony Ericssons side. Det er ikke et førsteklasses sett slik det medfulgte Nokia N8. Det fungerer OK til samtaler, men blir platt og uinspirerende til musikk. Det er ingen mulighet for å styre musikken med knapper på ledningen, bare en knapp for å ta telefonen som ringer.

Kamera
Kameraet på Xperia Play er 5.1 megapixler. Blitzen fungerer ikke like bra som på Arc, og bildene blir gjerne overeksponert og undereksponert. Vi savnet en dedikert kameraknapp og skulle gjerne ha sett at R-knappen ble brukt til det. Applikasjonen som brukes til å ta biler har et stilig utseende, men er ikke veldig avansert. Bildene blir gjevnt over ok til dokumentasjonsformål, men ikke fullt så gode at vi vil sende dem som postkort.

Filmopptak
Telefonen kan også ta opp film naturligvis, men det er ingen støtte for å ta opp film i HD-kvalitet, 720p, enda Snapdragon-brikken er fullt i stand til å behandle HD-video og 5 megapixler er nok til å ta opp video i HD-kvalitet. Om HD-video er noe du trenger i mobiltelefonen din så er dette ikke telefonen for deg. For vår egen del er ikke HD-video det største savnet.

Nettleser
Telefonen har Wifi og alt av trådløse mobilteknologier i bruk i Norge. Nettleseren som medfølger i Android 2.3 er rask og støtter zooming med multitouch. Vi kjørte den side ved side mot en Iphone 4 og så at den lastet inn nettsider vesentlig raskere en denne. Det er støtte for Flash Lite. Eneste ankepunkt er at skjermens lysstyrke fort blir en begrensning også når man benytter nettleseren på farten.

Avslutningsvis
Vi er fristet til å trekke sammenligninger til Nokias snart ti år gamle N-gage. Selvom Xperia Play har et helt Android-bibliotek av spill å ta av, og mange tilpassede spill alt fra release, virker det ikke som om Sony har noen klar visjon for Playstation Suite, og de har iallefall ikke kommunisert denne til Sony Ericsson. Sistnevnte sitter igjen med få konkrete incentiver å argumentere overfor kundene annet enn at telefonen er "kul" og at den er "Playstation-telefonen".

Om det er siste versjon av Android du er på utkikk etter kan det være bedre for deg å velge en av de andre telefonene Sony Ericsson kommer på markedet med i disse dager. Xperia Play er dyrere enn Xperia Arc, men imponerer likevel ikke mer. Det er en kraftig telefon, og den retter på de fleste av feilene som Nokia gjorde med N-gage. Likevel er den elendige skjermen, en av de dårligste vi har vært borti, og manglende integrering med PSN store ankepunkter vi vil sette fingeren på når det gjelder spillopplevelsen. Som telefon fungerer den godt, men det er få salgsargumenter for å velge denne som din neste smarttelefon bortsett fra at det er den første Playstation Suite-certifiserte telefonen på markedet. Vi vil heller se hvor Playstation Suite tar veien når nummer to eller tre slippes.