Tenet-anmeldelse

Noens tanker om Christopher Nolan som en filmskaper har kanskje surnet den siste tiden på grunn av enkelte filosofier og meninger han har, men det er umulig å benekte hvor viktig han har vært for moderne film. Han er ikke bare en auteur med en filmatisk stil som er lett å kjenne igjen, men også en av få gjenværende regissører som nærmest har et uendelig budsjett selv om filmene ikke har et tall bak seg eller er knyttet til kjente franchiser. Flere av inspirasjonskildene er åpenbare, men han har stadig hevet standarden med både Batman-trilogien, Inception, Interstellar og sist Dunkirk. Spørsmålet er bare om Tenet kan fortsette trenden eller om den markerer en stagnering.

Filmen har vært pakket godt inn i et slør av hemmeligheter, noe som ikke er veldig uvanlig til Nolan å være, men mystikken har blitt tatt til nye høyder denne gangen med vage trailere som det har vært vanskelig å forstå seg på. Da blir det faktum at dette er filmen som skal få folk tilbake til kinoer igjen bare toppen av kransekaken. Kan noen som helst film leve opp til noe slikt?

Selv om Tenet har spart på detaljene i markedsføringen vet nok de fleste Nolan-fans akkurat hva de får. Fargepaletten er dempet, figurene er bare som små tannhjul i en gigantisk historiemaskin, actionsekvensene er spektakulære og kjente sjangerelementer er mesterlig blandet inn med originale ideer. Dette er en Nolan film på hvert eneste nivå.

Å røpe noe om historien ville selvsagt ødelagt en stor del av moroa, spesielt siden filmskaperne har jobbet såpass hardt for å holde den hemmelig, så jeg nøyer meg med å si at en CIA-agent spilt av John David Washington rekrutteres av en mystisk organisasjon kalt Tenet. Denne har som mål å stoppe en tredje verdenskrig, noe som innebærer å lære alt om såkalt "Time Inversion", en teknikk som involverer å endre hvordan tiden går.

Dermed blir det vanskelig å ikke nevne Inception sitt fokus på actionfylte sekvenser i drømmeaktige sekvenser. Pluss på internasjonale spionasje og litt tydeligere tidsmanipulering bare. Tenet lykkes også med denne blanding selv om det kan føles litt for gjenkjennelig til tider. Skuespillerne gjør en fremragende jobb med å ankre opplevelsen, og gjør det lett å leve seg inn i filmen selv når hjernen arbeider på spreng for å forstå alt som foregår i både tid og rom. Særlig John David Washington, Robert Pattinson og Kenneth Branagh skal ta mye av æren for dette med sine fantastiske tolkninger. Ganske imponerende siden Nolan i kjent stil fokuserer mer på historien enn figurene. At John David Washington sin figur ikke har et navn engang sier vel sitt. Mange vil like denne plottfokuserte tilnærmingen, men den føles ikke like intuitiv som Interstellar eller Dunkirk. Disse er i min bok Nolans mest følelsesladede filmer, og viser han på sitt mest kliniske. Tenet lykkes ikke i like stor grad.

Når det er sagt fungerer Tenet enda bedre når det gjelder utrolige ting som skjer på lerretet, for fra første stund er det tydelig at dette er skapt av en mester. Vi får ikke bare utrolige scener som virkelig fenger, men som også blir ekstra gripende siden det er så tydelig at vi ikke oversvømmes av spesialeffekter. Når du både bevisst og ubevisst merker at kollisjonene, strikkhoppene og alt det andre faktisk skjer, bare i revers til tider, blir det hele så ufattelig gripende. Særlig en slåssescene hvor John David Washington må bekjempe en personer om slåss i revers slo pusten ut av meg. Et praktfullt eksempel på at CG ikke alltid er nødvendig for å skape spektakuære bilder.

Kort sagt er dette en standard Nolan-opplevelse, bare med noen meget originale ideer som har fått både tid og budsjett nok til å nå sitt potensiale spredd imellom. Tenet er uansett langt fra perfekt. For det første virker det som om Nolan glemmer seg litt i historien enkelte ganger, og antar at publikum skal forstå alt om hvordan hans tidsperspektiv fungerer uten nevneverdig forklaring. På et punkt sier bare en person til en annen at man ikke burde prøve å forstå det helt, noe som er en tydelig melding til oss også. Selv om ideene på overflaten er originale er det også lett å bli skuffet over de åpenbare likhetstrekkene med flere av Nolan sine andre filmer. At han har en slags signatur er bra, men ikke like mye når man kan begynne å se likhetstrekk med både Memento, Batman Begins, Dunkirk og særlig Inception. Noen av de mer kyniske vil lett kunne si at den eneste forskjellen mellom Tenet og Inception er at den ene handler om spionasje mens den andre er en "Heist"-film.

Derfor er det tydelig at Nolan nå står ved et veivalg. Enten fortsetter han ned den samme stien, og med det står i fare for å bli forutsigbar, eller så må han finne måter å innovere på eller i det minste raffinere det fantastiske øyet han har for å få kjever til å falle i gulvet med scener som bryter barrierer på utrolige måter. Det stopper uansett ikke Tenet fra å være en underholdende, spennende og velskapt film som fortsatt viser at dette er en mann med enormt talent. Han er fortsatt en bauta for moderne actionfilmer, men forhåpentligvis leverer han noe litt merkeligere og annerledes neste gang.