Tekken 5

Kjære venner. Nå er tiden kommet for å krype til korset og bekjenne. Jeg tror vi er mange Tekken-fans i vårt lange land som virkelig har prøvd å elske Tekken 4. Bevares, det er ikke noe dårlig spill, men etter at skiven hadde snurret i noen uker, så mistet jeg begeistringen og vendte tilbake til Tekken 3. Den polerte grafikken og de nye miljøene var ganske så flotte og forfriskende, men den litt udefinerbare Tekken-magien var liksom ikke helt på plass. Mens Tekken 3 (og til dels Tekken Tag) kunne holde meg gående i mange timer i strekk, så klarte ikke Tekken 4 å holde meg trollbundet på samme måte.

Det er derfor med stor begeistring at jeg kan fortelle at magien er tilbake. Utviklerne har rett og slett vært svært sjenerøse med tryllestøvet, kastet det utover prosjektet og er nå tilbake med den helt riktige Tekken-ånden som så mange av oss elsker - og som våre tynnslitte tommelfingre frykter. Nå har endelig den fulle PAL-utgaven landet i våre hender. Så her i redaksjonen har vi alle blitt virtuelle slåssbrødre i andre potens. Det skal ikke herske noen tvil om at vi har misunt våre amerikanske medgamere som siden starten av året har kunnet forlyste seg med NTSC-utgaven av denne blendende tittelen.

Nå er det vår tur og fra første trykk på kontrolleren blendes vi av sanseinntrykk: Den grafiske og soniske siden er på topp, men heldigvis er vår trang til å dele ut slag sterkere enn som så, ellers hadde vi nok forsatt sittet og måpt over introsekvensen. Så, hva er det så av nytt i den slagkraftige godteriposen? Den visuelle overhalingen snakker selvsagt for seg selv, men skal likevel ha et ord eller to med seg på veien. I en tid hvor vi trodde at vi hadde sett alt PS2 kunne rent grafisk, så buldrer Namco inn og rister ved hele det verdensbildet. Tekken 5 er uten tvil en av den sorte konsollens flotteste titler der karakterenes detaljrikdom og dynamikken i bakgrunnene gjør at man nesten nyter å hoppe over en kamp, så man kan sitte og beskue mesterverket - så lenge det bare er én kamp. Ellers melder abstinensene seg med en gang.

Vi kunne naturligvis gi den ene beskrivelsen etter den andre av Tekken 5’s nye karakterportefølje, men la det være sagt at de nye personlighetene i stor utstrekning er variasjoner over et eksisterende tema. Noen vil sikker finne seg en ny yndlingskarakter, men jeg falt hurtig tilbake på Xiaoyu, som jeg har spilt siden hun dukket opp første gang. Men forvent ikke å mestre verken Xiaoyu, Paul, Jin, Lei, Bryan og de andre med det samme, da de tradisjonen tro har fått en rekke nye angrep, mens andre er blitt endret eller fjernet. Det markante er dog at de Virtua Fighter-inspirerte trekkene som vi så litt av i Tekken 4 nå er helt borte, og bevegelser og angrep er mer av den gode gamle Tekken 3-skolen. De nye angrepene og de nye karakterene føles heldigvis ikke som avstikkere fra resten, hele galleriet er ganske strømlinjet og veloverveid.

Historie har aldri vært det bærende elementet eller et argument for å kaste seg over Tekken. Denne gangen handler det om familieintriger, bedrag og den slags - de fleste vil nok finne denne delen irrelevant, men vi fans følger jo trofast med i historiens utvikling - hvor enkel den enn måtte være. Et fast innslag i serien har videre vært de små ekstraspillene som på den ene eller andre måten involverer karakterene. Tekken Bowling ble kanskje aldri den store klassikeren, men ikke desto mindre et artig lite innslag og avbrekk fra kampene.

Tekken 5 introduserer Devil Within, et lite separat spill hvor Jin i beste Double Dragon-stil gyver løs i G-Corporations hovedkvarter - kanskje ikke så nyskapende, men som sagt et pussig avbrekk. Men akk, moroa stopper ikke her. Namco har nemlig lagt tidligere Tekken-versjoner på skiva, så et gjensyn med de gamle slagerne er både nostalgisk og moro - og helt i takt med den store entusiasmen for eldre spill som vi ser spre seg som en steppebrann. Tekken 1, 2 og 3 er å finne på skiva, så fans så vel som nytilkomne får mulighet for å spille seg gjennom et tiårs Tekken-historie.

Tekken har vært gjennom en rivende utvikling og visse titler har vært bedre enn andre. Vi har ofte vært vitne til at serier med tiden vannes ut, og teknologisk fremgang alene kan ikke veie opp for et haltende gameplay. Vår frykt for at Tekken 5 ville være enda et skritt ned i avgrunnen er gjort til skamme - vi hyller det som seriens absolutt beste utgivelse. Namco prøver ikke lengre å blande seg borti Virtua Fighter, Dead or Alive eller noe annet, men har innsett at Tekken skal være sin egen herre- både på den grafiske fronten, men spesielt på gameplay-fronten - og det er jo nettopp det det hele dreier seg om. Fansen har gjennom årene elsket Tekken for sitt meget intuitive kampsystem som er lett å like, lett og gå til, men som likevel krever mange timers trening for å mestre. Mine damer og herrer, ta godt imot en av årets hittil beste titler; en slagkraftig størrelse som er verdt alle sparepengene - og enda litt til.