Teenage Zombies: Invasion of the Alien Brain Thingys

Teenage Zombies har alt potensial i verden. Det åpner med en presentasjon av historien og det som har skjedd er altså at "brain thingys" har tatt over verden, og orginalt nok er det bare tre tenåringszombier som kan redde oss fra sikker undergang. Som jeg sa, spillet har potensial. For alle som liker tegneserier er dette plottet oppskrift på tegneseriemagi.

Utvikleren In Light har valgt å utnytte DSen slik at man bruker touch skjermen til minispill og vanlig styrekryss til styring av zombiene. De tre hovedfigurene Lori 'Lefty' Lopez, Zack 'Half-Pipe' Boyd og Finnigan 'Fins' Magee har alle forskjellig spesialiteter som gjør at de kan overkomme hindringer som høyder, trange passasjer og bratte vegger. Dette fungere i seg selv ganske bra og det er lett å bytte mellom zombiene når det trengs. For å opprettholde maksimal energi spiser de tre vennene hjernene til deres døde motstandere, fiffig og smakfult. Ellers er gameplayet lett å forstå og man kan komme i gang med hjernedrepingen relativt fort.

Selve historien er bra, og humoren er god. På flere steder gjennom spillet får man hint i form av små tegneserieruter plasert i landskapet. "Pssst! Up here.", står det på en list. Meg, som erfaren gamer gjør selvsagt det stikk motsatte og hopper ned. Her blir jeg møtt av et elektrisk brett og ingen utvei. Mens jeg grilles levende leser jeg på en flate ved siden der det står; "Pssst! You should have listened". Moro. Humoren i Teenage Zombies er iallefall til stede. Superskurken "The Big Brain" er full av gullkorn, og hans litt smålige hjelper "No. 1" er et vittig innslag.

Den første nedturen for meg med dette spillet er når jeg merker hvor gjentakende gameplayet er. Det er dessverre ikke mye nytt som skjer, og det blir i lengden ganske kjedelig. Spillet har heller ingen boss-kamper som kunne vært interessant i et slikt spill. Hoveddelen kan også fullføres på kort tid, og jeg ble skuffet over spilletiden. Når det kommer til utnyttelsen av touch-skjermen er jeg også ganske skuffet. De fleste mini-spillene er uengasjerende og kjedelige, og bare noen få av de er verdt å spille.

Musikken i Teenage Zombies er grusom. Ikke nødvendigvis grusom som i dårlig, men jeg mener virkelig at jeg blir suicidal av å høre på den. Det er skjeldent jeg har hatt så stort behov for å kvitte meg med hørselen. Men den passer spillet, og den passer stilen, og hadde ikke den sucidalt irriterende musikken vært der ville faktisk ikke spillet hatt den samme sjarmen.

For det er nettopp det som gjør at In Light ikke bæsjer helt på leggen. Spillet har mye sjarm med den primitive grafikken, den tørre humoren og de sjarmerende tegningene. Men det mangler holdbarhet. Etter man er ferdig med historien kan man ikke spille minispillene individuelt og det eneste man da kan gjøre er å velge en ny vanskelighetsgrad, og der er skillet kun mellom lett og vanskelig. Det er ikke morsomt å spille igjennom det samme innholdet der den eneste variasjonen er vanskelighetsgrad. Det skuffer litt at InLight ikke har tenkt på ekstra innhold til et ellers stilfylt spill.

I bunn og grunn vil jeg si at dette er et spill for dere med mye penger, eller dere som er totalt besatt av zombier og/eller tegneserier. Hvis dere ikke faller inn i en av disse kategoriene kan dere godt spare pengene og vente på noe bedre.