Tales of Arise - De første timene virker lovende

Første kapittel av Tales of Arise introduserer oss gradvis for det nyeste innslaget av den langvarige Tales-serien. Vår strålende helt er fortsatt skjult bak en jernmaske, noe som gir ham det ganske fantasiløse kallenavnet Jernmasken. Han har verken et ansikt eller minner og kjenner heller ingen smerte. På den andre siden har han en ekstremt skjerpet rettferdighetssans, noe som også kan være grunnen til at han har en tendens for å havne i trøbbel.

Ved første øyekast kan denne fyren virke som den følelsesløse og tomme figuren man ofte fant i japanske rollespill i gamle dager, men vår hovedrollefigur har faktisk sine egne tanker og vil til og med snakke for seg selv. Den energiske mannen vil utvikle seg gjennom historiens gang, men før vi får oppleve de episke øyeblikkene Bandai Namco har forberedt for oss trengs det en presentasjon av de sentrale faksjonene. I dette Tales-spillet er Dahna-folket undertrykket og utnyttet som slaver av styrkene fra Rena. Det foregikk en krig mellom de to partene noen hundre år tidligere, og siden den gang har Dahna blitt undertrykket. Vår helt kjenner konsekvensene av denne konflikten på kroppen, ettersom han graver ut malm i en av slaveleirene i Orbus Calaglia.

Reisen hans tar virkelig av når Shionne trer inn på banen. Den unge kvinnen er fra Rena, men har blitt fengslet av ukjente årsaker. Selvfølgelig nøler ikke vår helt med å redde kvinnen i nød, og dermed begynner ballen å rulle. Det usedvanlige paret slår seg sammen med den lokale motstandsbevegelsen kalt Scarlet Crows, som gjennom det første kapittelets gang planlegger å storme Glanymede-slottet. For å frigjøre slavene i regionen må de overvinne herskeren av imperiet, «villdyret» Balseph. Mens de to heltene våre kommer seg fra sitt første sjokk blir vi med dem for å sikre forsyninger, speide omgivelsene og lære mer om bakgrunnen for krigen mellom Rena og Dahna.

Før du kan konfrontere den fæle baronen på sin flammende trone må du regne med å kjempe mot ulver, vepser, maurslukere, noen golemer og Rena-vakter i rundt tre timer. Motstanderne beveger seg rundt i verden i sanntid, og så snart kampen går i gang kobler du angrep og evner sammen i sanntidskamper også. Timing er viktig i Tales of Arise, for man bør prøve å unngå fiendens angrep når det er mulig. En perfekt unnamanøver åpner opp for kontringer og spesielle støtteangrep fra både aktive og passive gruppemedlemmer som kan aktiveres på kommando er til god hjelp i kampens hete.

Kampsystemet kan virke litt vanskelig til å begynne med, men nivåskaleringen har stor påvirkning på mulige hopp i vanskelighetsgraden (i hvert fall i starten av spillet). Å fullføre kamper vil hjelpe deg å få tilgang til kraftigere egenskaper, både aktive og passive, og gjentakende bruk av disse såkalte Arts i kamper vil forbedre egenskapens effektivitet. Ekstra evnetrær vil bli tilgjengelige så fort visse krav har blitt oppfylt («bruk angrep X for å tvinge flyvende fiender ned på bakken 25 ganger») eller som belønning for sideoppdrag. Hvis du i tillegg låser opp hver evne i ett av de mange evnetrærne vil du få bonuser i form av for eksempel flere evnepoeng. Ettersom du kan oppfordre de datastyrte figurene til å handle i henhold til en viss spillestil bør du bytte ut hvilken figur du aktivt kontrollerer slik at du kan ha kontroll på de forskjellige progresjonskravene.

Selv om Bandai Namco har skapt større områder med små hemmeligheter og avstikkere som oppfordrer deg til å drive aktiv utforsking vil jeg beskrive Tales of Arise som en heller lineær opplevelse så langt. Går man utover den opptråkkede stien vil du finne skattkister, kosmetiske gjenstander (som du kan bruke for å endre utseendet til figurene dine) eller en og annen supersterk fiende ment å bekjempes når laget ditt har blitt sterkere etter flere titalls spilletimer. Selv om kongeriket Calaglia ikke er stort mer enn et øde sted fullt av brennende steiner i en ørken, byr området på varierte og vakre landskaper som står i kontrast med det fjellene.

Det jeg har sett så langt av Tales of Arise virker lovende, men også litt kjent. Spillet føles veldig gjentakende, men samtidig har du muligheten til å bryne deg på tøffere fiender hvis du bruker riktig taktikk og mestrer det mekaniske. Jeg har ikke fått begitt meg ut på sideaktivitetene så langt, men jeg har brukt desto mer tid på å lytte til hva NPC-er har å si om endringene som har skjedd i deres nærmiljø. Jeg er særlig spent på utviklingen rundt heltene våre som står i sentrum for historien, for det er en bergtakende dynamikk mellom den noe tause Jernmasken og hans stadig tergende prinsesse. Alt dette er pakket inn i en fantastisk verden full av magi som bare ligger og venter på oss. Vi må bare temme den først for å få slutt på krigen mellom Dahna og Rena.