Take This Waltz

Noen temaer går aldri av moten. Utroskap må sies å være et slikt tema, og så lenge vi har mellommenneskelige relasjoner vil det alltid finnes noen forhold hvor sidesprang snur alt på hodet.

Man skulle med andre ord tro at grunnelementet ville gjøre Take This Waltz til en interessant film. Men til å være en film som handler om fristelser og forførelser, er denne filmen verken særlig fristende eller forførende.

Margot (Michelle Williams) er på en arbeidsrelatert reise da hun møter den frittstående kunstertypen Daniel (Luke Kirby). Problemet er bare at Margot er gift med Lou (Seth Rogen), noe hun selvsagt unnlater å fortelle Daniel helt til hun finner ut at han bor rett over gata for henne.

Det hele går som det må gå: Margot får ikke Daniel ut av tankene, til tross for at hun egentlig er svært glad i Lou. Hvorvidt forholdet deres er velfungerende eller ikke tør jeg egentlig ikke si - store deler av scenene med ekteparet brukes til å beskrive noen flørteritualer som føles både bisarre og uintelligente. At en viss spenning mangler som følge av arbeidssituasjoner er likevel tydelig. Margot lengter etter noe nytt og spennende, selv om noen av venninnene hennes påpeker (i en svært forstyrrende dusjscene) at også det nye blir gammelt.

Hovedrollefigurene sirkler mye rundt hverandre, og kommunikasjon er ikke akkurat det sterkeste området til noen av dem. Likevel burde det være en viss dynamikk og bånd mellom rollefigurene, noe jeg sliter med å finne i denne filmen. Skuespillerne presterer ikke å tilføre filmen de følelsene den trenger, og selv forholdet mellom Margot og Daniel føles overraskende lite emosjonelt eller engasjerende. Eller virkelighetsnært, for den saks skyld.

Filmen sliter rett og slett med troverdigheten, og som seer kjøper jeg ikke det filmen forsøker å formidle. Skuespillerprestasjonene må ta deler av skylda, men jeg mistenker også at regissør Sarah Polley anstrenger seg i meste laget i forsøket på å formidle noe unikt angående et gammelt tema.

Alt er heldigvis ikke bare elendighet. Flere av scenene ser svært vakre ut og bruker kreativ kamerateknikk, noe fotograf Luc Montpellier skal ha ros for. Dessverre er ikke dette nok.

Et viktig tema til tross: Take This Waltz forblir en middelmådig film som verken fremstår som dyp, engasjert eller forførende. Til det prøver den altfor hardt, og resultatet blir rett og slett virkelighetsfjernt. Er det en god tilnærming til utroskapsproblematikken du er på jakt etter, ville jeg heller spilt Catherine.