Taiko no Tatsujin: Drum Session!

Dersom du noen ganger tar turen til Japan og stikker innom en arkade, er det et par titler jeg virkelig anbefaler deg å sjekke ut. Mario Kart Arcade GP DX og Star Wars Battle Pod er temmelig selvskrevne titler som jeg tviler på behøver noe særlig mer introduksjon, men min umiddelbare go-to-tittel er en særjapansk arkadetittel som man finner i så å si alle arkadehaller i Japan. Tittelen jeg sikter til er Taiko no Tatsujin, som løst oversatt betyr taiko-mesteren.

En taiko er en tradisjonell japansk stortromme som angivelig kan spores så langt tilbake i tid som det sjette århundre f.Kr. Som regel er en taiko så stor og tung at den må stå på et stativ, og trommeslageren slår enten midt på trommen eller på kantene. Man skulle ikke tro det, men det er utrolig hvor mye musikk, rytme og dynamikk man kan skape bare med to måter å slå på en tromme.

Taiko no Tatsujin er en arkadeserie fra Bandai Namco som siden 2001 har brukt taiko-stortrommen som grunnlag for sitt enkle, men samtidig svært underholdende spillkonsept. Selve arkademaskinen består av en stortromme, to trommestikker og en skjerm. På skjermen får spilleren opp røde eller blå symboler, som indikerer om man skal slå på midten eller kanten av trommen. Små symboler indikerer slag med én trommstikke, mens store symboler betyr at man skal slå med begge. Taiko no Tatsujin dukker opp som spillbart arkadespill i Yakuza 5, og gamle Gamecube-eiere husker muligens Donkey Konga, som også ble utviklet av Bandai Namco og baserte seg på samme grunnkonseptet. Det er et enkelt konsept som er lett å skjønne, og ikke minst er det kjempeunderholdende, særlig hvis man finner noen kjente titler som man alltid har drømt om å spille stortromme til.

På det vestlige markedet har vi ikke akkurat vært bortskjemte med Taiko no Tatsujin-titler, verken til arkade eller konsoll. Europa har aldri fått en ordentlig lansering, og det er over ti år siden det amerikanske markedet fikk spille Taiko: Drum Master til PlayStation 2 i 2004. Nå har derimot Bandai Namco bestemt seg for å skjemme oss bort med en Switch-versjon og PS4-versjonen som ble lansert i Japan i fjor. Versjonene er imidlertid såpass forskjellige i låtvalg og struktur at de behøver hver sin anmeldelse, og PS4-versjonen er herved først ut.

Den største forskjellen mellom de to versjonene er at PS4-versjonen, som denne anmeldelsen tar for seg, kun lanseres digitalt her i Europa. Mangelen på fysisk lansering betyr også at spillet lanseres uten trommetilbehøret man kan kjøpe for litt ekstra cash i Japan. Nå kan man selvsagt argumentere for at ekstrautstyr som kun kan brukes til et par spill er dyrt, plasskrevende og unødvendig (vi har alle noen plastgitarer fra Guitar Hero-dagene stående i kjelleren), og de som absolutt vil ha en taiko til PS4 kan fortsatt importere denne, men faktum er at en enorm del av moroa med Taiko no Tatsujin forsvinner når man tar bort trommeelementet. Å hamre løs på en PS4-kontroller krever fortsatt at man har de rytmiske egenskapene sine på plass, men det er ingen tvil om at dette er et spill hvor fraværet av et plastikkinstrument skaper et tomrom. Trommevirvler kan dessuten være svært vanskelig å få til på kontrollert og effektivt vis på en PS4-kontroller, uansett hva slags knappeoppsett man benytter seg av.

Med det sagt er partyfaktoren fortsatt et faktum for dem som liker rytmespill, musikk og det japanske. Grunnkonseptet med røde og blå symboler som indikerer om du skal slå A eller B er fortsatt ivaretatt, samtidig som at utfordringene står i kø for den som tør å gå litt opp i vanskelighetsgrad. Spiller man mot hverandre kan man fint velge forskjellige vanskelighetsgrader, noe som er utelukkende positivt dersom man har gjester som vil prøve seg på spillet, men som ikke er like oppdatert på de nyeste J-pop- og animetrendene.

For vi må bare understreke det åpenbare: Taiko no Tatsujin: Drum Session! er så erkejapansk som du kan få det. Den søte maskoten Don-chan leder deg gjennom spillet med sin karakteristiske pipestemme, og av de 72 låtene spillet byr på i grunnpakken er 20 av sangene J-popsanger og 10 sanger under kategorien anime. Bandai Namco har sagt at de ønsker å levere den fulle japanske taiko-opplevelsen til det internasjonale publikum. Det er i bunn og grunn positivt, men det gjør det samtidig vanskelig å selge spillet til et mer hverdagslig publikum som ikke er like opptatt av japansk trendmusikk. Internasjonalt kjente Disney-sanger som Let it Go fra Frozen og Try Everything fra Zoopotia er også med japansk tekst, noe som vil gjøre terskelen høyere for mange.

Heldigvis har vi alltids PPAP av Pikotaro. Hm, det gjør ikke saken bedre, sier du? Det har du nok rett i ...

Hvorvidt sangutvalget faller i smak eller ikke vil være avgjørende for hvorvidt dette er et spill for deg eller ikke, men det er absolutt noen kvalitetslåter å hente her. Selv har jeg lagt ned flere forsøk i sanger som Zenzenzense fra animeperlen Your Name, eller introlåter fra animeserier som Attack on Titan, One Piece og Neon Genesis Evangelion. Dette er ekstremt catchy sanger med en klar og definert beat som vekker din indre Ringo Starr, Roger Taylor eller Lars Ulrich uten problemer (i den grad Starr, Taylor eller Ulrich hadde spilt taiko, vel å merke). Vocaloid-sanger er sortert under en egen kategori, og det samme er spillmusikk. Spillmusikk-delen kunne derimot vært større etter mitt syn, og det er dessuten skammelig at en av spillets beste låter, Ryu's Theme fra Street Fighter V, ikke er tilgjengelig i den vestlige lanseringen av spillet.

Uavhengig av musikksmak tror jeg likevel de fleste fort vil være enige i at låtvalget består av litt for mange poplåter. Disse er sikkert gode slagere i hjemlandet, men de egner seg ikke akkurat optimalt for trommevirvler og taiko-lyder. De er fine sanger å spille for å lære seg spillmekanikken, men senere går man sjelden tilbake til dem. Da finner man langt bedre sanger under kategorien Namco Original, som er musikk selskapet har laget eksklusivt for Taiko no Tatsujin-serien. At musikken er komponert med tanke på at det skal trommes til den merkes, og her finner man låter som henter klar inspirasjon fra tradisjonell japansk taikomusikk, låter komponert med særegne taktskifter og litt progrock som gir noen klare assosiasjoner til Dream Theater.

Når man først finner seg låter man liker og kommer inn i det, tar det ikke lang tid før man skjønner hvorfor Taiko no Tatsujin er så gøy. Å hamre løs på en virtuell tromme har en høyere underholdningsverdi enn man skulle tro, og ikke minst er det svært gøy å presse sine egne prestasjoner ytterligere. Man ender fort opp med «bare én gang til» for å få en enda bedre poengsum, og spiller man sammen med en venn tar det ikke lang tid før partystemningen er et faktum. Når man så er klar for å gå opp i vanskelighetsgrad får man noen saftige utfordringer som bare gjør moroa enda bedre.

Det er i slike øyeblikk man får lyst å dele noen videoer av egne prestasjoner på nettet. Men her kommer en av spillets store bommerter, for all musikk som Bandai Namco ikke eier direkte selv blir nemlig fjernet i videoopptakene du tar på PS4. Igjen står man kun med det rent visuelle og noen taiko-lyder hver gang man treffer riktig symbol. Musikklisenser er et absolutt mareritt, jeg vet det, men dette holder ikke.

Utover selve arkademodusen, som utgjør kjernespillet, er det dessverre ikke så mye å finne på her. Du kan alltids prøve deg på online-modusen hvor du spiller mot Ghost-data fra andre spillere, og hvor låtvalg og vanskelighetsgrad bestemmes ut fra hvilket nivå du er på. Dette er mest moro hvis man ikke har noen andre å spille med i stua, men det blir fort mye av det samme.

Skal man ha den beste opplevelsen i Taiko no Tatsujin: Drum Session! til PS4 bør man enkelt og greit gå til anskaffelse av minst én tromme. Det kan fort bli dyrt med tanke på toll og frakt, og blir dermed uaktuelt for de fleste. Det er synd at den europeiske seriedebuten blir litt amputert, for dette er et spillkonsept jeg tror kan fenge en del spillere. Spillet kunne gjerne hatt noen minispill eller flere modi pluss litt skarpere låtutvalg, men om dette ikke er nevneverdige minuspunkter for din del er dette et partyspill jeg tror mange vil ha sansen for.