Super Stardust Ultra

Det var andre tider da jeg var barn. Du skjønner, sommeren 2007 hadde vi ikke Twitch, Ustream eller Playstation ... 4. Kort sagt, var det ingen mulighet for å se vennene mine spille Super Stardust over nett. Nei, hvis jeg ville spille et arkadespill med en kamerat som var på ferie i Bøfjorden, så måtte jeg sette meg på toget til Trondheim og slå med ned ved siden av ham.

Det var ikke før våren -08 at vi fikk "Endless", "Bomber" eller "Survival"-modusene som dere unge tar for gitt i dag, og det var først på sommeren samme år at man kunne spille mot hverandre på delt skjerm. Inntil da hadde vi bare flydd rundt planeter og skutt asteroider og romvesen etter beste evne. Det fantes ikke noe kamp mot klokka, romskipsredigering eller noen opplåsbare trofeer. Alt det kom i årene som fulgte.

Nå i 2015 derimot, skal ungdommen ha alt servert på sølvfat. Min generasjon måtte knuse sparegrisen hver fjerde måned og punge ut for nedlastbart innhold og spin-offs til PSP og PS Vita, men nå kan du altså sveipe bankkortet ditt og få mesteparten av det vi gamlinger har samlet opp i en årrekke, og mer til.

En god pakke er det også. Med fargesprakende effekter, kjapt gameplay og det desidert beste lydsporet Asteroid-sjangeren har å by på, er Super Stardust definitivt noe som må oppleves. Når man får årevis med nedlastbart kvalitetsinnhold på kjøpet, har man dessuten mye å sette tenna i.

Det finnes i alt ni forskjellige spillmoduser i Super Stardust Ultra, der to er nye. Først ut er Blockade, som er en slags krysning mellom Snake og Asteroid. Som i gode gamle dager prøver du å styre unna, skyte og sprenge meteorer for å overleve så lenge som mulig. I Blockade etterlater du deg imidlertid en hale med romsøppel som du må passe på å ikke krasje med. Det er litt frustrende å kjempe mot hver eneste impuls om å ta en u-sving (og dem er det mange av) og dermed krasje i sin egen hale, men ellers er dette et ålreit tilskudd.

Den andre og kanskje mest spennende nyheten på papiret er Interactive Streaming. Her kan du strømme spillingen din til Twitch eller Ustream, mens seerne med jevne mellomrom stemmer over hva du skal utsettes for. Det er litt som Twitch Plays Pokémon, bare at du ikke styrer spilleren, men omgivelsene - til en hvis grad.

Det som ikke er like nymotens, er de "nye" planetene. Det vi får er rett og slett de gamle nivåene med nye navn, nytt utseende og de samme fiendene og bossene. På min tid kalte vi den slags villedende reklame.

Sett i ett, føles det nye innholdet litt tynt. Hadde nyhetene vært solgt separat, hadde det vært den svakeste oppdateringen til nå. Trofeene er dessuten nesten identiske med de fra Super Stardust HD, og grafikkoverhalingen er heller ikke all verden. Vi hadde da full HD i 2007; vi var ikke barbarer, heller.

For de av oss som levde på slutten av 2000-tallet, hadde Super Stardust HD en "wow"-faktor. Det var usedvanlig vakkert og viste så mange objekter på skjermen på en gang, at vi 2007-ere nesten ikke trodde våre egne øyne. "Wow"-et er kanskje, i likhet med alle highscorene jeg har satt, fraværende denne gang, men Super Stardust er fortatt et fantastisk spill.

De av oss som har vært borti PS3 eller Vita-spillet, vil nok bli skuffet over at denne pakken ikke byr på like mye nytt som det gis inntrykk av. Det var dog ingenting galt i å ta en ny prøvetur til de fem nygamle planetene. Mer enn noe annet, føltes det nostalgisk å høre på de fantastiske melodiene og å se fyrverkeriet som er Super Stardust utfolde seg på skjermen nok en gang. Det er lov å mimre. Selv om syv og et halvt år kanskje ikke er så lenge siden.