Super Mario Advance

Hver gang det kommer en ny spillemaskin fra Nintendo kommer det også et nytt Mario-spill. Med utgivelsen av den nye GameBoy Advance var det selvfælgelig også forventet at Mario kom på banen igjen, i et splitter-nytt spill. Men sånn skulle det så ikke gå. Nintendo har i stedet begavet oss med en nyoppusset utgave av det gamle Super Mario Bros. 2. Super Mario Bros. 2, var artig det, da det kom ut i Japan i 1988, slett ikke noe Mario-spill, men derimot det arabisk inspirerte Doki Doki Panic. Hvis man skal gjenutgi et klassisk Mario-spil, så ville det kanskje ha vært mer passende med for eksempel Super Mario Bros. 3.

Spiller han slik som han pleier, han derre Mario?
Enkeltspiller-delen består av 7 verdener, som hver er delt opp i tre (unntatt den siste hvor det bare er 2) og befolket med kjente såvel som ukjente Nintendo-monstre. Kjempe Shy Guy er klart min favoritt.

Fær du kan starte må du velge om du vil spille som Mario, Luigi, Princess Peach eller Toad. De er alle forskjellige med hensyn styrke, hastighet og hoppe-evne og det kan være en fordel å skifte mellom dem underveis, alt efter hvilken bane man skal starte på.

Gameplay`et i spillet er vesentlig forandret i forhold til andre Mario-spill. I tidligere spill har man med stor effekt kunnet hoppe og trampe på de monstrene, man mæter. Denne fortrinnlige taktikken har blitt erstattet av en helt annen metode, i Mario Advance, hvor man færst hopper opp på fiendene og så læfter dem opp over hodet. Deretter kan man så kaste dem, etter andre fiender eller ut over en kant. På samme måte kan man trekke opp forskjellige grænnsaker og power-ups fra bakken og bruke dem som kasteskyts.

Grafikken er helt topp. Nintendo har ikke bare villet næye seg med å overfære Super Mario Bros direkte fra NES-utgaven. Nei, spillet er en nesten tro kopi av den oppgraderte utgave fra Mario All-Stars på Super Nintendoen (bortsett fra en rekke små finurligheter, som er lagt til hist og pist). Visse steder minner det nesten om grafikken i Yoshiæs Island eller Wario Land 3. Samtidig kan jeg rolig si at lyden er noe av det beste jeg har hært på GBA. Selvfælgelig er det plattform-plink-a-plonk, men i toppkvalitet og sannelig også i stereo (hvis du bruker hæretelefoner).