Norsk
Gamereactor
film-anmeldelser
Star Wars: The Last Jedi

Star Wars: The Last Jedi

13. desember var ikke bare Lucia-dagen. Det var også den etterlengtede premieredatoen for Episode 8, og Ingar tok på seg sith-kappen og lyssverdet og dro på kino.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Denne anmeldelsen er så spoilerfri som mulig.

I går, altså den 13. desember var det Luciadagen. Dette er dagen hvor man markerer den katolske helgenen Lucia fra byen Syracus på Sicilia, som velvillig hjalp samfunnets svakeste i en tid hvor keiser Diokletian iverksatte de største forfølgelsene av kirken og de kristne i Romerriket. Lucia selv endte sine dager på bålet, men ettermælet hennes lever videre her i det kalde nord i form av ... barn kledd i hvite kapper og lussekatter. Fuglene vet hvor sistnevnte innslag stammer fra, for ikke å snakke om hvordan en katolsk tradisjon lever i beste velgående i sekulære Skandinavia uten at det blir noe oppstyr rundt det på lik linje med julegudstjenester.

Alt dette gikk meg fullstendig forbi i går, for samme dag var ventetiden til en mye større begivenhet endelig over. En begivenhet knyttet til noe som i likhet med Luciadagen handler om å stå opp for de undertrykte samtidig som man veiver litt med noen lys. For den 13. desember var det endelig duket for Star Wars: The Last Jedi, den åttende episoden i romoperasagaen hvor Kraftens lyse og mørke side utkjemper en evig konflikt.

Star Wars: The Last Jedi
Første orden er på fremmarsj, og det med et krigsmaskineri som langt overgår det Republikken og motstandsbevegelsen sitter igjen med. // Photo: IMDb
Dette er en annonse:

Vi kan ikke si annet enn at forventningene har vært enorme. Da The Force Awakens kom ut for to år siden fikk vi en film som åpnet opp for en haug med spørsmål og spekulasjoner, noe som etter mitt syn var en av filmens beste kvaliteter. Nå er tiden endelig kommet for å få noen svar og muligens noen flere spørsmål, men ikke bare det. Filmen har blitt promotert med langt mørkere undertoner enn forgjengeren, og ettersom regissør Rian Johnson for noen uker fikk konsesjon av Disney til å lage en helt ny Star Wars-trilogi når Episode IX er utgitt vil denne filmen også gi oss en liten pekepinn om hva vi kan forvente om en fem års tid.

Historien i The Last Jedi fortsetter mer eller mindre der forrige film slapp, og situasjonen er alt annet enn lys for våre helter i motstandsbevegelsen. Si hva du vil om strategien til Første orden om å bygge en dødsplanet, men ettersom den samtidig ødela det meste av militære Republikken hadde å by på kan man ikke si annet enn at det fungerte. Nå er Første orden på fremmarsj, og motstandsbevegelsen kjemper en desperat kamp for å overleve. Samtidig, i det mest øde hjørnet av galaksen, møter Rey (Daisy Ridley) endelig jedimester Luke Skywalker (Mark Hamill) og er klar for å begynne treningen under hans lære. Spørsmålet er derimot om læretiden går helt slik Rey hadde tenkt.

Stort mer enn det kan jeg ikke avsløre om detaljene i historien, men på et helhetlig plan kan jeg betrygge tvilerne. Dersom du på forhånd har fryktet at dette vil bli en nyversjon av The Empire Strikes Back på samme måte som forrige film kunne karakteriseres som A New Hope 2.0, kan jeg forsikre deg om at dette ikke er tilfelle. Tvilerne vil endelig få en Star Wars-film som i langt større grad enn sin forgjenger tør å stå på egne bein, pløye ny mark og overraske seerne med uventede opplevelser og historieprogresjon. Slik Star Wars i bunn og grunn skal være, med andre ord. I den grad filmen føles lik The Empire Strikes Back må det være at filmen ofte er mørk og uten særlige glimt av håp, noe som ikke behøver være negativt.

Star Wars: The Last Jedi
Rey (Daisy Ridley) er klar til å la seg trene av Luke Skywalker (Mark Hamill). Spørsmålet er om treningen blir slik hun hadde tenkt. // Photo: IMDb
Dette er en annonse:

Rian Johnsons visjon for Star Wars er et friskt pust i serien som med stor sikkerhet manøvrerer seg gjennom landskapet som allerede er etablert. Samtidig har han nok selvsikkerhet og mot til å forsøke seg på nye tilnærminger, stille noen tøffe spørsmål og skape noen scener som vil fremstå som fullstendig uforglemmelige. I løpet av en forestilling vil du le godt sammen med publikum, men du vil også oppleve enkeltøyeblikk hvor kinosalen er fullstendig stille og rørende scener.

Det er herlig å se hvor godt kjemien ser ut til å stemme på Johnsons sett. Skuespillerne leverer alle noen overbevisende prestasjoner, enten det er gamle kjenninger som Kylo Ren (Adam Driver) og Phasma (Gwendoline Christie) eller nykommere som Rose (Kelly Marie Tran) eller DJ (Benicio Del Toro). Mark Hamill storspiller i filmen og leverer en presentasjon av Luke Skywalker jeg på den ene siden slettes ikke hadde forventet og som på den andre siden føles veldig tro mot skuespilleren. Likevel er det scenene med Carrie Fisher som Leia som rører mest i oss. Det er snart ett år siden alles favorittprinsesse forlot denne verden, og å se hennes scener med dette i bakhodet gjør noe med deg.

Star Wars: The Last Jedi
Det gjør noe med deg å vite at dette er siste gangen du ser Carrie Fisher på lerretet som general Leia. Hun vil alltid være favorittprinsessen i våre hjerter, eller for å sitere forrige film: "To me she's royalty." // Photo: IMDb

Audiovisuelt sett er filmen en ren glede, skjønt stort annet hadde vi egentlig ikke forventet. John Williams vever kjente toner sammen med nye ledemotiv til et lydspor som kjennes langt sterkere enn originalen, og spesialeffektene sitter stort sett godt. De nye lokasjonene i filmen utvider galaksen ytterligere og åpner opp for en enda større og mystisk galakse, noe som igjen vil tilfredsstille dem som var noe mer lunkne etter forrige film.

Noen ankepunkter finner vi likevel, og siden jeg må avsløre en ny lokasjon for dem som ikke har fulgt med på filmen før premieren bør de som er redde for avsløringer hoppe ned til siste avsnitt. Selv om filmen i det store og det hele klarer å formidle en god historie, sliter den noe med tempoet, særlig i starten. Det er vanskelig å sette helt fingeren på hva som er galt, men det føles likevel ikke helt riktig. Scenene i casinobyen Canto Bight sliter også med noe av det samme problemet. Lokasjonen er absolutt interessant, men her føler jeg filmen sliter mest når det kommer til tempo, historiefortellingen og ikke minst CGI-effektene.

Star Wars: The Last Jedi
Phasma (Gwendoline Christie) får endelig vise litt av hva hun er god for. Mer av dette, takk! // Photo: IMDb

Samlet sett er det likevel liten tvil om at dette er en film som gjør seg godt i Star Wars-universet, og som i langt større grad vil samle fansen enn hva The Force Awakens gjorde. For min egen del, som likte The Force Awakens svært godt, føles The Last Jedi hakket svakere på enkelte områder, uten at dette under noen som helst omstendighet betyr at vi her snakker om en dårlig film. Tvert imot er The Last Jedi en film som tør å pløye ny mark, noe som bare kan være positivt for sagaen. Med dette knyttes det stor spenning til seriens fremtid - både til Johnsons kommende trilogi, men også hvordan J. J. Abrams vil avslutte det hele med Episode IX om halvannet år.

08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Selvstendig Star Wars-film som tør å pløye ny mark, gode skuespillerprestasjoner, flere uventede vendinger i historien.
-
Noe svak start, scenene på en av lokasjonene sitter ikke like godt som de burde, et par CGI-problemer.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

5
Star Wars: The Last Jedi

Star Wars: The Last Jedi

FILM-ANMELDELSE. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

13. desember var ikke bare Lucia-dagen. Det var også den etterlengtede premieredatoen for Episode 8, og Ingar tok på seg sith-kappen og lyssverdet og dro på kino.



Loading next content