Star Trek: Bridge Commander

Da er det atter en gang på tide å hoppe ombord på romskipet, og søke ut mot steder intet menneske før har vært. Activision tar utfordringen, og har med Bridge Commander våget seg ut med en ny Star Trek Lisens. Vi har vært vitne til en rekke mindre heldige utspill av Star Trek-spill , men Bridge Commander (BC) tar i bruk en helt ny spillform.

Du starter spillet som nyutdannet kaptein. Din kaptein dør under mystiske omstendigheter, da en sol går i supernova. Derfor får du som nestkommanderende en ekstra knapp på kragen, og inntager rollen om øverstbefalende på skipet Dauntless. Skipet er av typen Galaxy-class, samme type som vi ser i TV-serien Next Generation. Til forskjell fra andre Star Trek titler, og andre spill i det hele tatt - tager man selv rollen som kapteinen med alt det innebærer. Dvs. at man faktisk sitter i kapteinens stol og gir ordre til mannskapet. Du beskuer universet som sett fra kapteinens øyne - for å gi et enda større inntryk av, at det er du som er kapteinen, bruker du aldri stemmen din. I stedet gir du ordrer via noen lett overskuelige menyer. Men, mannskapet snakker hele tiden til deg og gir input/feedback til dine ordre. Dette gir virkelig en god følelse av å ha føringen med skipet. Men med all denne myndigheten følger jo også et ansvar.

Ohoi Kaptein
Til din disposisjon har du 5 offiserer på broen. Først og fremst får du assistanse av Saffi Larsen, hun er din nestkommanderende. Saffi tar seg av overordnede oppgaver som skaderapport, alarm-status og dessuten er hun også en utmerket diplomat. Brex er din ingeniør, han tar seg av skipets velbefindende og brukes til å distribuere energi til skipets forskjellige funksjoner. Miguel Diaz er din vitenskaps-offiser, han står for skanning og kommunikasjon. Felix Savali bemanner den taktiske stasjonen og står for å styre den tunge skytsen på skipet. Sist men ikke minst har vi Kiska LoMar ved roret - hun står selvsagt for navigasjonen.

BC er delt opp i helt klare oppdrag. Starfleet Hovedkvarteret gir deg en briefing før hvert oppdrag, og mange av oppdragene henger sammen på en veldig fin måte. Det er ofte, at et tidligere oppdrag har direkte innflytelse på deg og ditt skips videre ferd. Størstedelen av oppdragene går naturligvis ut på, å få fyrt av noen phasers mot fiendtlige skip. Men til tider skal oppgaven også gripes an med list. F.eks. må man i en av de første oppdragene gjemme seg bak en måne, hvor man skjult kan overhøre hva de tyvaktige Ferengier pønsker på. Alt kan allikevel ikke løses med våpen og list, så ofte må man ta på diplomat-hatten og forhandle seg ut av situasjonen.
I oppdragene har du mulighet for å gripe an situasjonene på forskjellige måter, men ikke nok til å avspore oppmerksomheten din fra det temmelig lineære gameplayet. Til tider kan det føles litt bundet, ikke bare av Starfleet’s protokoller, men også av de fastlåste rammene. Allikevel tar ikke det lineære overhånd, og de andre romskipene kan man jo alltids smadre etter eget behag.

Like lekkert som en Klingon-flørt
På den grafiske siden er BC uten tvil det mest vellykkede Star Trek spillet til dags dato. Det er en utrolig detaljerikdom gjennom hele spillet. Alt fra romskipene til phasers og photon torpedoer ligner den ekte varen. Det er jobbet spesielt mye med detaljene, hva angår skadene på skipene. Svart-svidde sår i skroget, plasmabranner og avrevne skipsplater er bare noen av de elementene som visualiseres på en glimrende måte.

Til tross for de lekre romskipene og flotte lyseffektene, så har teamet bak BC nærmest oversett hvor grim lip-syncing’en er - dvs. hvordan lyden følger munnbevegelsen på personene når de snakker. Bevares, det er en mindre ting i spillet, men det virker som om de har hatt en døvstum koreograf på saken. Utfallet et mindre pent.

Som et ekstra piff i spillet er det gjesteopptredener fra Patrick Stewart og Brent Spiner - bedre kjent som Captain Picard og androiden Data - de er ikke bare som digitale gjenskapelser, men har også lagt stemmer til spillet. Enda et element som får alt til å virke mer realistisk, hvis man altså kan bruke dette uttrykket om et fiktivt univers.

Intet varer evig, og BC er heller ikke mer omfattende enn at man kan gjennomføre det på et par dager. Men der singleplayer-fornøyelsen stopper, starter multiplayer-delen. I BC har du mulighet for å dyste med andre kapteiner, enten via lokal-nettverk eller på internett. Som med andre spill, øker dette betydelig spillets levetid. Det er intet som et stort romslag med en hel armada av skip. Multiplayer-delen er vellykket, og det er mulighet for å begi seg ut i dyster som; Deathmatch, Team Deathmatch, og Starbase Attack/Defend.

Skal du beame det ombord?
Star Trek Bridge Commander er uten tvil den mest vellykkede Star Trek tittelen jeg har lagt mine svette hender på. BC fører deg virkelig inn i Star Trek universet, en ting som andre tittler slett ikke har kunnet prestere på samme måte. Du har nå muligheten til å vise dine lederegenskaper, og få Jean Luc Picard til å ligne en barnehage-pedagog. Hopp i pysjamasen, barber hodet og lån din mors yndlings-brosje - Bridge Commander burde sitte i drevet på enhver med en smule Trekkie i årene.