Spill jeg blir veldig opphengt i har en tendens til å påvirke meg i det virkelig livet også. Jeg har sløst bort uttallige timer på de to første titlene i S.T.A.L.K.E.R.-universet; jaktet etter radioaktive verdisaker, løpt fra slimete mutanter og stjålet hermetiske bønner fra andre Stalkere. Resultatet har blitt at hver gang jeg nå hører torden i det fjerne, får jeg en enorm trang til å løpe så fort jeg kan til nærmeste bunker for å ikke bli fanget i en radioaktiv 'emission'.
S.T.A.L.K.E.R.: Call of Pripyat er den andre utvidelsen til det opprinnelige spillet om overlevelse i det dystre og livsfarlige landskapet rundt Tjernobyl-atomkraftverket. Det tredje spillet i serien er det desidert korteste av S.T.A.L.K.E.R.-spillene, men det er samtidig det desidert beste.
Spillet finner sted etter hendelsene i de to første spillene, og man befinner seg dypere inn i 'The Zone' enn noen gang før. Sonen er et gigantisk og radioaktivt ustabilt område rundt Tsjernobyl. Historien dreier seg rundt et mislykket forsøk fra det russiske militæret i å trenge seg inn til selve fabrikken som startet alt. De prøver å fly inn med kamphelikoptere, men disse mister fort kontrollen og går ned. Spilleren, spesialagenten Alex Degtyarev, blir sent inn for å finne ut hvorfor operasjonen ble mislykket, og finne eventuelle overlevende i de indre områdene av sonen.
Hovedhistorien går altså ut på å finne disse helikopterene og studere dem, for deretter å følge ledetrådene for å avsløre sannheten. Til tross for at Degtyarev er soldat er han en hvilkensomhelst Stalker inne i sonen, og de samme reglene og farene gjelder for ham som for alle andre. Kort oppsummert er Degtyarev's oppdrag ingen tur i parken.
Det er utrolig mye arbeid lagt ned i Call of Pripyat. Det er uten tvil det mest polerte og ferdige spillet jeg har sett fra GSC Game World. Grafikken har blitt forbedret, og selv om det krever mye maskinkraft å kjøre det på full guffe, ser det unektelig pent ut - til tross for at det er 'gårsdagens' grafikkmotor som er brukt. Stemningen i S.T.A.L.K.E.R.- spillene har alltid vært dyster og små-klaustrofobisk, og dette er tatt til nye høyder i Call of Pripyat. Banedesignet er godt gjennomtenkt, og det er få steder i spillet hvor det ikke er noe spennende å se på, utforske eller bli drept av. Det er bare tre kart man kan utforske i Call of Pripyat, men hvert av disse er omtrent fire ganger så store som de individuelle områdene man kunne besøke i det to første spillene, og alle er proppfulle av innhold, så det balanserer seg ganske bra.
Mutantene og fiendene er blitt smartere og farligere, og mer enn noen gang tidligere gjelder det å slåss med hodet like mye som med våpen. Fiender vil prøve å lure deg til å springe inn i radioaktive områder, eller trenge deg opp i hjørner. Der er flere typer 'anomalies' å bli drept av, og disse ser samtidig mye penere, mer unike og farligere ut. Radiokative 'emissions' har også blitt gitt en mye større rolle i Call of Pripyat.
Emissions kommer hver dag, og etter en emission er det en sjanse for at det har kommet nye artifacts i de ulike anomalies'ene som er rundt omkring. Ettersom man er nærmere Tsjernobyl enn før, har man mye mindre tid på å flykte fra radioaktive utblåsninger. Men til gjengjeld er spilldesignet nå slik at man kan søke tilflukt og gjemme seg på alle steder som virker logisk at det skal gå. En stor forbedring.
Jeg kan fornøyd fortelle at Call of Pripyat er penere, bedre og gøyere enn de tidligere S.T.A.L.K.E.R.-spillene. Musikken er mer stemningsfull, og kommer nå til treffende tidspunkt, ikke helt sporadisk som det pleide å være. Oppdragene man kan gjøre er mye bedre satt sammen, og det er nå skikkelig spennende og utfordrende å begi seg ut på dem, i motsetning til de forrige spillene hvor oppdrag som ikke var en del av historien var ganske generiske. Et helt vanlig gå-og-hent oppdrag innebar at jeg måtte klatre ned i en dyp sprekk for å hente en koffert ut av en bil, og det utviklet seg til å bli en vill flukt gjennom et tunnelnettverk som en sveitserost, med rabiate blodsugere i hælene.
S.T.A.L.K.E.R.: Call of Pripyat er en fantastisk og polert spillopplevelse. Det tok GSC Game World tre spill å få alt til riktig, og det har jammen vært verdt å vente på. I den versjonen jeg anmeldte var der ingen bugs å se, og spillet kræsjet ikke en eneste gang gjennom to sammenhengende uker med spilling. Spillet hadde fått full pott fra meg hadde det ikke vært for at grafikken fremdeles henger litt etter, men dette svekker på ingen måte spillopplevelsen. Det eneste negative jeg kan si om Call of Pripyat er: hvis du ikke liker spill som krever tålmodighet og mye vandring gjennom post-apokalyptiske miljøer, er ikke dette spillet for deg. Er du derimot en fan av tidligere S.T.A.L.K.E.R.-spill, kan du ta imot dette med åpne armer, lene deg tilbake og nyte opplevelsen.