Splinter Cell: Conviction

Suksess er en underlig ting, og i spillindustrien er den nærmest ensbetydende med masseproduksjon. Skap et spill som ender på det klokkeklare 10-tallet, ros fra all verdens spillmagasiner og forbrukere, og du har begynnelsen på en årlig oppdatert serie hvor innovasjon er byttet ut med en lettere omskrevet historie, et par nye våpen og et par fjonge tekniske effekter. Og selv om utvikleren holder på å kveles i konseptet og ikke klarer å snu seriens grunntema i nye retninger, så skal det på død og liv pumpes ut noe nytt før hvert regnskapsår løper ut.

Hos Ubisoft har det dog ikke vært tilfellet, i hvert fall ikke med Splinter Cell-serien som stort sett enten har forsøkt, eller lykkes med å holde historien om Third Echelon-agenten Sam Fisher frisk og spennende. Og det krever mot. Det opprinnelige Splinter Cell definerte sammen med Halo stort sett Microsofts Xbox som en ytterst habil spillplattform, og selv om de etterfølgende spillene som Pandora Tomorrow og Chaos Theory ikke var noen kvantesprang, så var det aldri snakk om dårlige spill. Med utgivelsen av Double Agent introduserte Ubisoft oss for en helt annen Sam Fisher, en mann som plutselig skulle infiltrere et terroristreir, mens han utførte oppgaver for makteliten. Fra tid til annen måtte han ofre vennskap og forbindelser og dette førte til noen store moralske valg. Det var et modig skritt å ta, og Ubisoft ble belønnet med flotte anmeldelser og et solid salg.

Kanskje er det derfor utvikleren atter en gang snur blikket mot det uprøvede og lettere ambisiøse. Denne gangen er spillet nemlig støvsugd for det klassiske skygge-/lys-konseptet som har gjort Sam Fisher så kjent. Dette er nå erstattet med noe som minner om Robert Ludlums Bourne-bøker - altså en enkelt agent fanget i er virvar av løgner og intriger. På flukt fra såvel etablerte statlige organer som de mer lysskye organisasjoner, ute av stand til å stole på andre enn seg selv. Mathieu Ferland som er Senior Producer på Splinter Cell Conviction, forklarer inspirasjonen og utviklerens nye retning slik:

"Splinter Cells grunntema var lys og mørke, og det var den gang en stor innovasjon båret frem av den nye teknologiens muligheter. Det var et teknisk perspektiv som først ble en mulighet fra Xbox. En av ambisjonene med Conviction var å dra nytte av den nye styrken og de mulighetene som ligger i f.eks. Xbox 360 og PS3. Våre mål har vært å utvikle miljøet som Sam Fisher ferdes i, og dermed skape en annen opplevelse. Siden han er på flukt skjer denne utviklingen hurtig og overraskende. Han er derfor nødt til å tenke og reagere hurtigere. Vi kaller denne nye delen av spillet for improvisasjon."

Men at spillet er hurtigere og at den tidligere Third Echelon-agenten nå er presset, er ikke det eneste som har endret seg. Der hvor spillene tidligere og veldig passende var oppdelt i oppdrag, satser Conviction i stedet på en episodisk tilgang til historien. Dette er med til å holde tempoet oppe hele tiden. Hver episode er ifølge Ferland et sted mellom 12-20 minutter lang, og etter nesten hvert avsnitt vil det være store forandringer i hvordan Sam nå oppfatter verdenen rundt seg. Sammen med et vesentlig forminsket arsenal av spesiallagde våpen og gadgets er han nødt til å stole på sine evner til å observere menneskemengden rundt seg. Denne må brukes til sin egen fordel på lik linje som søsterprosjektet Assassin's Creed. For Mathieu Ferland var det viktig at gjengen lærte å tenke som en person på flukt:

"Siden lys og skygge ikke er viktige i denne runden så har vår oppgave i stedet vært å sette oss inn i hvordan en som blir jaget tenker. Vi konkluderte at han stort sett har bruk for alt i sin umiddelbare nærhet for å overleve, og derfor skapte vi en verden hvor alt kan brukes til noe. Du kan samle opp et hvilket som helst objekt og bruke det som enten et våpen eller til å forsvare deg med. Det setter naturligvis store krav til alt fra fysikken til animasjonene, den kunstige intelligens og lyskildene, men vi mente at det var helt sentralt at denne delen virket optimalt for å skape en troverdig opplevelse."

Uten å ha fått lov til å spille Splinter Cell: Conviction selv, er det naturligvis vanskelig å si om Ubisoft har lykkes med å formidle denne følelsen av frykt og usikkerhet, men vi er unektelig veldig imponerte over resultatene inntil videre. Montreal-studioet til Ubisoft utgjør spydspissen til den franske giganten, og når vi legger sammen potensialet i denne ideen med tidligere suksesser fra dette spillhuset, så er det enkelt å bli entusiastisk. Selv om Sam er blitt en gammel, grå gubbe, virker han mer interessant og levende enn noen gang før, så vi gleder oss til å hilse på den gamle ringreven.

Sjekk ut på Gamereactor TV:
Vi snakket med Mathieu Ferland, Producer og Team Leader på Splinter Cell: Conviction.

En gameplaypresentasjon av Splinter Cell: Conviction.

Splinter Cell: Conviction Trailer.