Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Splinter Cell: Chaos Theory

Splinter Cell: Chaos Theory

Polert og fengende snike-opplevelse som får deg til å se potensialet i enhver skygge. Ubisofts superspion er tilbake i storform.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Maria Narcissas speilblanke skipsgulv huser kun en rusten kran, noe tauverk og et par avslappede vakter som ikke aner at en amerikansk superagent befinner seg kun få skritt fra dem, gjemt i ly av mørket. Plutselig vekkes radioen til live av Lamberts stemme. "De har nettopp fått installert et helt nytt alarmsystem på skipet...". Før han rekker å avslutte setningen avbryter Sam Fisher ham med den sarkastiske bemerkningen "Du behøver ikke si mer. Alarmen går av tre ganger og oppdraget er slutt, er det sånn det er?". Etter et par sekunders stillhet svarer sjefen: "Selvfølgelig ikke - det er jo ikke et dataspill..." - men det er det naturligvis, om enn et meget vellykket et, som uten tvil vil få deg til å gispe og se potensialet i enhver skygge selv på en tettbefolket handlegate.

HQ

Tre Splinter Cell-spill på like mange år er ikke noe man normalt roper så høyt om, men når det kommer til Ubisofts absolutte perle i samlingen, så er det ikke så ille likevel. Slett ikke når man vet at Chaos Theory har vært i støpeskjeen siden det første spillet traff hyllene og at Pandora Tomorrow slett ikke er utviklet i det kalde Montreal, men i stedet kom til verden hos Shanghai-gutta. Og det syns at det er brukt tid på spillet. Detaljene er i orden, historien mer personlig og hevndreven og grafikken den er ganske enkelt overdådig. Jo, Ubisoft Montreal har brukt den lange utviklingstiden til for alvor å skape en omsluttende snikeopplevelse som kan utfordre Hideo Kojimas storslåtte og episke Metal Gear Solid-serie.

Som spiller får man, ikke overraskende, enda en gang lov til å styre den amerikanske, gråsprengte superagenten Sam Fisher ut på internasjonale eventyr. Bevæpnet til tennene med et spenstig arsenal av USA’s mest dødbringende kulespyttere og høyteknologiske duppeditter, er du igjen det eneste håpet for fred. Som alltid er det viktig å ikke løsne for mange skudd, og treeren åpner for en større grad av snikeri enn tidligere. Du briefes som alltid rundt det neste oppdraget, men får så også muligheten til å velge enten den anbefalte bagen med våpen, et gear til ren og skjær krigsføring, eller sist men ikke minst, et til bruk for den mest snarrådige agentspiren, som regner med å være fullstendig usynlig hele spillet gjennom.

Banenes oppbygning er en annen ting som Montreal-studiet har sett seg nødt til å gi en overhaling. Både det opprinnelige spillet samt Pandorra Tomorrow var fornøyelige, men også meget lineære opplevelser, som ikke ga stor plass til lek og utforskning. Det er heller ikke helt tilfellet denne gang. Sam får fra tid til annen muligheten til å velge en alternativ rute, men når man etter få minutter allikevel ender opp på den predefinerte stien, så det er mest av alt en illusjon.

Heldigvis er AI’en langt mer dreven og lur denne gangen. Bygget på de valgene du gjør gjennom spillet, blir de raskt mer profesjonelle og krevende. I situasjoner hvor du oppdages, spenner de på seg skuddsikre vester for senere å patruljere deres rute med fingeren klistret til avtrekkeren. Skyter du etter hodet uten å treffe, så vender de tilbake med hjelmer på - noe som gjør livet uendelig trøblete for en aldrende agent. Ikke engang mørket er lenger en garanti for å forbli skjult. Motstanderne tenner bare et nødbluss eller stearinlys, og går så i gang med å utforske alle mørke kriker og kroker.

Dette er en annonse:

Sam Fishers seneste eventyr spenner over ti meget forskjellige lokaliteter. Fra fyrtårnet, som du garantert har sett i diverse presentasjoner og screenshots, til en høyteknologisk bank og senere til et japansk badehus. Turen går også ombord et vuggende lasteskip og til en luksus penthouse-leilighet og det er ingen tvil om at Chaos Theory rommer de mest allsidige banene noensinne i et stealth-spill. At de i tillegg suser over skjermen i den mest smukke og imponerende grafikken på lange tider gjør det jo bare enda bedre.

Den største forandringen i denne omgang er save-systemet som lar deg lagre hvor du selv vil. Dette tar litt av brodden og spenningen, da man har en tendens til å utnytte dette til det fulle. Du kan bare rase frem, for så senere loade og så gjøre det riktig, når man har sett hvor fiendene befinner seg, og avslørt banens mange hemmeligheter. Til gjengjeld avliver det de massive problemene mange har hatt med å måtte spille store partier av spillet om igjen, fordi man ikke nådde de innlagte save-pointsene. Det er et tveegget sverd, det er det ingen tvil om, og det er vanskelig å anbefale det ene fremfor det andre.

I flerspiller er det blitt plass til en masse baner og moduser. Premissene er stadig at to spioner skal infiltrerer en gitt lokalitet, mens to andre skal patruljere denne for å holde dem ute. Intensiteten er høy hele veien og de nye banene skal nok få verdens mange agenter til atter en gang å liste seg rundt på kattepoter online. Ubisoft har simpelthen skapt en verdig oppfølger til systemet vi lærte godt å kjenne i Pandora Tomorrow. Som noe helt nytt har det franske firmaet også inkludert en såkalt Co-Op modus som lar deg og en venn spille to helt purunge Third Echelon agenter på fire lange og utfordrende baner, som er gearet opp til samarbeid. Her narrer man i fellesskap vaktene og gir hverandre en boost når det trengs. Jeg mister ikke helt fotfestet over hele denne Co-Op-delen, men det er ingen tvil om at den fungerer godt.

Det er vanskelig å kritisere et så gjennomført spill som Chaos Theory, til tross for at det er det tredje spillet i serien og visse gamere uten tvil lider av en utpreget stealth-tretthet, så er det her en opplevelse av største kaliber. Sam Fisher er flottere, banene er mer allsidige og arsenalet er større enn noensinne. Du har garantert opplevd det meste av dette før, men det er ingen grunn til å ikke verdsette et såpass godt sammensatt spill som Chaos Theory. Velkommen til mørket enda en gang.

Dette er en annonse:
Splinter Cell: Chaos TheorySplinter Cell: Chaos TheorySplinter Cell: Chaos TheorySplinter Cell: Chaos Theory
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Overdådig grafikk, solid lydside og masse velfungerende stealth.
-
Banene er fortsatt lineære på tross av Ubisofts intensjoner om annet.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • K_R_I_S
    Da Splinter Cell kom i 2002 var det en revolusjon innen stealth spill, men nå, 3 år etter er Sam Fisher tilbake og har gjort det igjen: satt en ny... 9/10

Relaterte tekster

3
Splinter Cell: Chaos TheoryScore

Splinter Cell: Chaos Theory

ANMELDELSE. Skrevet av Thomas Tanggaard

Polert og fengende snike-opplevelse som får deg til å se potensialet i enhver skygge. Ubisofts superspion er tilbake i storform.



Loading next content